28/08/2009

Off the rails in two weeks' time?

Det ble sent i går kveld men jernbaneklubben er bestandig trivelig. Da Tommy hadde pakket ned seks svære amerikanske diesellok med dertilhørende(!) lyd på flere hundre desibelsstyrke, klarte vi andre å kunne fortelle de vanlige gode grovisene og siste sladder om litt av hvert mens togene kjørte realistisk rundt. Jeg er nå alvorlig bitt av HOm basillen og Rhätische Bahn. Det ser ut som om det blir tur der nede i mai og jeg har til og med funnet ut at jeg kan faktisk kjøre et tog...kjøre i engelsktolkning av å holde i spakene og kjøre, et tog fra St Moritz til Tirano over Bernina passet. Det koster ca kr 4500! men blir et minne for livet. Jeg må nok bestille dette med en gang. Det er sikkert en masse rare mennesker som også har lyst til å gjøre dette og det blir dumt å måtte vike plass for en tysk nerd med en øyenbryn som bestilte for fen år siden. Det kan bli spennende.
Godt å se NL som fortalte at kona holdt på å miste et barn i fødsel. Flere timer, mye riving av kjøtt og masse blod senere, kom ungen men den trenger fysioterapi for en armskade, forsto jeg. Ellers var alt bra. Dette er tøft og viser hvor sårbare vi er i dette moderne samfunnet der alle tror at livet er noe trygt og forutsigbart men tenker ikke over skjørheten vi hører så lite om men som spøker i hverdagen hele tida. Min egen bilulykke for ti år siden er et annet godt eksempel og jeg har fortsatt lett for å bli vekket av skrekkbilder fra den gangen.
Jeg har tenkt å svømme nå i matfriminutt og...nå er dt unnagjort og det er kveld og jeg er glad for at jeg svømte selv om jeg kjenner det i armene. Dette må jeg forsøke å få til oftere.
Det er snart valg i dette landet og jeg må innrømme at det bærer preg av antiklimaks for mitt vedkommende. Jeg har jo ikke stemmerett men det virker egentlig likegyldig på meg hvem som vinner. FrP er jo det eneste virkelige alternativet til det sittende regime. Høyre virker å ha mest lyst på å søle vekk alle de gode mulighetene de har og driver med tåpelige utspill om skolen og helsereformer. Kristin Halvorsen, som virker utrolig arrogant, måtte bite i det sure eplet og beklager utsagn om fattigdom og uttryddelse av den. Hun har av og til problemer med forbindelseslinjene mellom hjernen og munnen, et problem jeg forstår men tror er under en viss styring. At vi deler bursdag med Vietnams nasjonaldag fk onsdag er kanskje en indirekt forklaring. Hadde jeg hadde kunnet stemme, ville jeg vært i tvil om hvem som skulle få æren av å få den. Vi har det bra for tida, og joda, Ap er full av selvviktige duster a la Sylvia Brustad og han Vardøfyren som sitter på kontoret til Jens, glemmer hans navn antagelig fordi whiskyen begynner å tære på hjernecellene, men Ap virker å holder landet på et støtt kurs, mot hva gjenstår jo å se. Nei, det er vel best å reservere retten til å uttale seg om dette til jeg er blant venner og spare stemmen til et mye viktigere valg neste år når en viss Brown skal sparkes ut i det ytterste mørket med litt hjelp av et kryss fra meg.
KK3 timene i dag var fenominalt bra og jeg er enda en gang imponert over hva denne ungdommen får til. Det gleder meg og gjør det verdt anstrengelsene. Takk.

25/08/2009

Get a Life

Velkommen tilbake hører jeg fra høyt og lavt rundt omkring. OK, dette har ikke vært prioritert i sommer og jeg kan vel skryte av at jeg har et liv og trenger ikke sitte foran pc'en for å finne et liv heller. Men, popular demand etc tvinger meg til å fortsette! Og rutinene er snart tibake i de gode, gamle, kjente formene igjen. Sommerferien er gudskjelov over, den verste jeg kan huske med svinifluensa bekreftet av helsefolk, elendig vær, og Robin i asyl fordi passet hans ikke stemte med reglene til byråkratene i England. Ei uke på Santorini i slutten av september blir godt og branner til side, temperaturen i Aten har ikke vært under 30' hele sommeren. Det blir herlig med tærne i et varmt Ægeerhavet.
Koret begynte igjen i går kveld og jeg var usosial og holdt meg til mine, det er rart å fortsatt oppleve en tråkketpå følelse i forhold til E som var der i all sin prakt og ignorert meg helt. OK. Godt med Sv Å som jeg kan prate smalspormodelljernbane sammen med mellom bassøktene. Musikken vi holder på med er særdeles uinspirerende: Kodaly og Durufle. Det blir en suppete suppe av toner vi finner av og til og selv om jeg oppfatter verdien i musikken, opplever jeg ikke de store eller morsomme høyder. Men dette må da være bra fordi det gir min musikk enda mer verdi og valør.
Det har blitt noen gleder innimellom. Endelig fast stilling var en av dem, fremdeles uten skriftlig bekreftelse men la gå, at dirigent S trives i ny jobb på St Hallvard og at dottera har det bra i Manchester. Tøft gjort for en utenlandsk trettenåring men hun virker motstandsdyktig til og med mot Manchester. Og å møte elevene igjen er kjempehyggelig. De gir jobben mening og utfordrer meg hele tida. Jeg merker at hjernecellene må arbeide overtid men at kunnskapene mine holder fortsatt mål. Sånn skal det være.
Robin er også en glede. En liten hund som lover kolossalt mye. Han kommer med en gang på fløytesignal og virker så glad. Det er stor forskjell mellom han og Kevin selv om hukommelsen kan ta feil. Bare å se en hale som logrer ustanselig er utrolig oppmuntrende. Robin virker å ha selvtillit og nysgjerrighet på plass og er bare til for å glede herren sin. Og det er meg!!
Jeg ble opprørt over NRKs reportasje om pelsdyrnæringen. Sma inneburete dyr med manglende kroppsdeler som må oppleve forferdelige smerter. Bøndene virker å gi blaffen og myndighetene likeså. Når skal vi slutte med denne meningsløse barbaritet i motens navn? Vi trenger ikke plage så mange små dyr bare for at gamle damer på Frogner i Oslo kan bruke en pelskåpe et par ganger hver vinter når de pusler rundt på saltstrødde gater hvis de ser et snøfnugg eller to. Men hva kan vi gjøre? Ei kampanje på Facebook? En bombe under statsrådens bil? Penger til Dyrenes Rettigheter eller hva de heter? Det er meningsløse slag i lufta men det må kunne gå an å stoppe dette egoistiske fenomenet.
Ingen her forstår det men Englands seier over Australia i The Ashes er stort. Cricket blir ledd av her. Av mennesker som ikke vet bedre og bare latterliggjør noe mange andre mennesker setter stor pris på. Det er nesten sånn at jeg har lyst til å abonnere på Sky Sports 1 for å kunne se kampene live. Men så hører jeg stemmene, "Get a life". Ja vel.