Så hvordan gikk det i dag? Litt av hvert, selvsagt. American Gothic opplegget var vellykket i den forstand at påbyggingselevene gjorde noe og så ut til å synes det var morsomt. Mer om det en annen gang. Psykotimene ble til det de ble, jeg pratet, elevene jobbet med et hefte og jeg så at flere syntes som meg, at dette var overflødig og at vi gjerne kunne brukt timene til mer meningsfylt aktivitet. Jeg lot det skinne gjennom, antageligvis. Men nå er det overstått, i alle fall mitt bidrag. Fredagstimene er jo ikke mine men jeg må allikevel være til stede. Jeg må huske å gi elektrogutta beskjed.
Og korøvelsen var jo hyggelig. Bassene var møtt fram i nesten komplett antall og vi sang Dvorak. Opptakten til dirigenten er forvirrende og jeg må nok jobbe med å bli vant til slåinga hans, men han er nok dyktig. Jeg pratet med E2, hun undersøker forholdene rundt et par kor i Asker som kunne være aktuelle dersom jeg gir meg i Cæciliaforeningen til sommeren. Programkomiteen var faktisk litt spennende, med gode forslag fra dirigenten. Jeg lo da han foreslo Alexander's Feast. Det er tross alt mitt forslag fra forrige møte.
Og M2 tror jeg slutter neste uke og kanskje reiser til Australia! Det var nesten rørende og den personen, som har vært oppe i så mye rart, har jeg mer og mer tid til overs for. Det gjelder å holde tunga rett i munnen også her! Nei, det sosiale rundt CF er nokså komplekse greier. Godt at Knut J og Stig er der og holder meg på plass i notebildet.
Jeg sendt en sms til John i dag tidlig og spurte om han hadde det bra, det hadde jeg. Hans svar fikk meg til å le: det var lenge siden han hadde hatt en så god mandag! Så lite må til for å gjøre oss glassene glade, en seier til NUFC! Livet er tross alt bra i Keegan's Wonderland.
31/03/2008
30/03/2008
Euphoria
At last...or as John says, the result of the season. 4 - 1 against Spurs in London, and Newcastle were all over them. The third goal was reminiscent of KK's first reign at St.James' Park. The ball moved quickly across the area and Michael Owen slotted it in. And the other chances were brilliant too which just shows that KKs effect seems to be getting through and that John is right. Rang home to Dad. He starts on about not getting through, operators and wrong numbers. Forget all that, I could write my number in spray box paint across his sitting room wall and he still wouldn't get it. But what does that matter today! He isn't well he says, and I'm sure he isn't, but he could just do with some cheering up. This result should help.
It's been peeing down all day, plenty of time to get some correcting done and catch up on preparation, not least for tomorrow's amateur psychology lessons in 1 STE. And an engaging mail from M2 who is very interested in making one or two things clear as to a relationship with me. There have been enough flashing red lights to warn me that that isn't a good idea but I must clearly be careful about what I say in future so as not to be misunderstood. I hope she sorts herself out and she seems to be doing so.
Some Michelet woman (no, not Else) was on the radio the other evening waxing lyrical about the new racism she called Islamophobia. I felt like a nazi when she had finished. Her opinions were totally absurd and people like her, who stamp anybody who expresses any doubt about immigration from muslim countries, are doing themselves and their cause no good whatsoever. In fact, she annoyed me so much that I turned the radio off! Not like me. But she reminded me of the AKP gospel preachers of the seventies. She probably was one! There is no reflection as to what people think, which means no respect for people. Her doctrine is the only right one and anybody who has personal experience which forms a contrary opinion is written off as a racist. OK, call me a racist. People with doctrine are dangerous, be they anti-abortionists, free-immigrationists, marxists or mullahs. We must fear them and isolate them before they take on too much disproportionate power.
The rain falls on, not correct English perhaps but a suitable description. I'm looking forward to tomorrow' school, even though it is not what I had been expecting. Choir practice in the evening. I am not looking forward to that.
It's been peeing down all day, plenty of time to get some correcting done and catch up on preparation, not least for tomorrow's amateur psychology lessons in 1 STE. And an engaging mail from M2 who is very interested in making one or two things clear as to a relationship with me. There have been enough flashing red lights to warn me that that isn't a good idea but I must clearly be careful about what I say in future so as not to be misunderstood. I hope she sorts herself out and she seems to be doing so.
Some Michelet woman (no, not Else) was on the radio the other evening waxing lyrical about the new racism she called Islamophobia. I felt like a nazi when she had finished. Her opinions were totally absurd and people like her, who stamp anybody who expresses any doubt about immigration from muslim countries, are doing themselves and their cause no good whatsoever. In fact, she annoyed me so much that I turned the radio off! Not like me. But she reminded me of the AKP gospel preachers of the seventies. She probably was one! There is no reflection as to what people think, which means no respect for people. Her doctrine is the only right one and anybody who has personal experience which forms a contrary opinion is written off as a racist. OK, call me a racist. People with doctrine are dangerous, be they anti-abortionists, free-immigrationists, marxists or mullahs. We must fear them and isolate them before they take on too much disproportionate power.
The rain falls on, not correct English perhaps but a suitable description. I'm looking forward to tomorrow' school, even though it is not what I had been expecting. Choir practice in the evening. I am not looking forward to that.
28/03/2008
Bundet/ubundet
Regn i kveld og det er lovet regn hele helgen. Bra...da blir snøen borte for godt forhåpentligvis.
Jeg gleder meg fortsatt over at 24b'en gikk så bra på klubbanlegget igår kveld. Jeg hadde forventet avsporing i første veksel men den lille rakkaren gikk som en drøm, som alle mj skribenter sier. Motiveringen til å gjøre noe mer ut av loket er blitt mye større.
En liten samtale med A på skolen iformiddag klargjorde noe i forhold til hva jeg ser på som tyveri av timer fra undervisning. Både VIP prosjektet, som tar 5 timer fra engelsken, og den beryktede pedagogiske plattformen som tar en hel dag fra elevene er det som utgjør et skritt for langt i min arbeidsplan. Jeg synes vi må se på arbeidstidsavtalene våres og gå spesifikt inn på tolkning av hva ubundet og bundet arbeidoppgaver er for noe. A er kanskje enig med meg men kan ikke si noe offisielt. Jeg forstår henne, og fagforeningen, som er redd for å forkludre lønnsoppgjøret med noe som kan oppfattes av motparten som konflikt eller aksjoner. Men, grensen er nådd for mitt vedkommende. Jeg er interessert i hverken mer lønn eller avspasering. Det er timer til undervisning av fag som er kjernen her. Hvordan kan mine sjefer, foreldre, elever eller jeg forventer å kunne dekke alle læreplanmålene når tid blir tatt fra klassene og brukt til ikke-pedagogisk aktivitet bare fordi dette kan defineres som "gode" saker? Å sammenligne KOVS med Åssiden er også svært uheldig. Hva i all verden er vitsen med å etterstrebe en skole som har ødelagt så mye og så systematisk i forhold til læringsmiljøet? Jeg er ganske opptatt av dette nå. Men det er viktig ikke å gå for langt. Jeg har tross alt blitt utsatt for litt av hvert på Åssiden og ønsker ikke mer av den slags.
Så er det forberedelse av VIP saken i helgen, da. Psykolog Andrew Glasse...det er ikke rart de sier "lærer og allting" når de omtaler vår stand. Det gjelder å holde tunga rett i munnen også her. Jeg er redd for å sette det gode forholdet jeg har til klassen min i fare ved å være ubetenksom. Det er så irriterende å bli pålagt dette. Så lite å vinne, så mye å tape. Men, det er en "god" sak. GM avslørte en morsom uvitenhet da hun fortalte at hun hadde vært innom her. Hun syntes det var lærerrikt å se saker fra lærerens synsvinkel. Ikke at jeg nødvendigvis representerer alle mine kolleger. Det er bra hvis dette gir henne litt mer perspektiv rundt sakene som hun er opptatt av. Hun virker intelligent og interessert i skolens hverdag og involverer seg i litt av hvert.
Ålesundsaken drøyer og de evakuerte får fremdeles ikke lov til å komme hjem. Jeg må ringe John for å høre hvordan han er påvirket av dette. Det må være slitsomt å se huset ditt utsatt for slik fare. Luftbildene viser at det samme berget som raste ut står bak flere slike småblokker. Jeg tror ikke jeg ville sovet spesielt godt dersom jeg bodde der. Dagsrevyens reportasje fra Ålesund var gripende og godt utført arbeid.
Peter Wiedling har sendt en nydelig modell av Sea Cloud. Det må være den raskeste pakke jeg noengang har fått fra München. Han er en hyggelig gammel tysker som snakker utmerket engelsk. Han har den gamle høfligheten som ikke er å se lenger, svært formell og tysk! Modellen står godt til Alexander v Humboldt og Christian Radich. God å ha i samlingen.
Det er flere linker jeg ønsker å få med her men jeg får det ikke til.
Jeg gleder meg fortsatt over at 24b'en gikk så bra på klubbanlegget igår kveld. Jeg hadde forventet avsporing i første veksel men den lille rakkaren gikk som en drøm, som alle mj skribenter sier. Motiveringen til å gjøre noe mer ut av loket er blitt mye større.
En liten samtale med A på skolen iformiddag klargjorde noe i forhold til hva jeg ser på som tyveri av timer fra undervisning. Både VIP prosjektet, som tar 5 timer fra engelsken, og den beryktede pedagogiske plattformen som tar en hel dag fra elevene er det som utgjør et skritt for langt i min arbeidsplan. Jeg synes vi må se på arbeidstidsavtalene våres og gå spesifikt inn på tolkning av hva ubundet og bundet arbeidoppgaver er for noe. A er kanskje enig med meg men kan ikke si noe offisielt. Jeg forstår henne, og fagforeningen, som er redd for å forkludre lønnsoppgjøret med noe som kan oppfattes av motparten som konflikt eller aksjoner. Men, grensen er nådd for mitt vedkommende. Jeg er interessert i hverken mer lønn eller avspasering. Det er timer til undervisning av fag som er kjernen her. Hvordan kan mine sjefer, foreldre, elever eller jeg forventer å kunne dekke alle læreplanmålene når tid blir tatt fra klassene og brukt til ikke-pedagogisk aktivitet bare fordi dette kan defineres som "gode" saker? Å sammenligne KOVS med Åssiden er også svært uheldig. Hva i all verden er vitsen med å etterstrebe en skole som har ødelagt så mye og så systematisk i forhold til læringsmiljøet? Jeg er ganske opptatt av dette nå. Men det er viktig ikke å gå for langt. Jeg har tross alt blitt utsatt for litt av hvert på Åssiden og ønsker ikke mer av den slags.
Så er det forberedelse av VIP saken i helgen, da. Psykolog Andrew Glasse...det er ikke rart de sier "lærer og allting" når de omtaler vår stand. Det gjelder å holde tunga rett i munnen også her. Jeg er redd for å sette det gode forholdet jeg har til klassen min i fare ved å være ubetenksom. Det er så irriterende å bli pålagt dette. Så lite å vinne, så mye å tape. Men, det er en "god" sak. GM avslørte en morsom uvitenhet da hun fortalte at hun hadde vært innom her. Hun syntes det var lærerrikt å se saker fra lærerens synsvinkel. Ikke at jeg nødvendigvis representerer alle mine kolleger. Det er bra hvis dette gir henne litt mer perspektiv rundt sakene som hun er opptatt av. Hun virker intelligent og interessert i skolens hverdag og involverer seg i litt av hvert.
Ålesundsaken drøyer og de evakuerte får fremdeles ikke lov til å komme hjem. Jeg må ringe John for å høre hvordan han er påvirket av dette. Det må være slitsomt å se huset ditt utsatt for slik fare. Luftbildene viser at det samme berget som raste ut står bak flere slike småblokker. Jeg tror ikke jeg ville sovet spesielt godt dersom jeg bodde der. Dagsrevyens reportasje fra Ålesund var gripende og godt utført arbeid.
Peter Wiedling har sendt en nydelig modell av Sea Cloud. Det må være den raskeste pakke jeg noengang har fått fra München. Han er en hyggelig gammel tysker som snakker utmerket engelsk. Han har den gamle høfligheten som ikke er å se lenger, svært formell og tysk! Modellen står godt til Alexander v Humboldt og Christian Radich. God å ha i samlingen.
Det er flere linker jeg ønsker å få med her men jeg får det ikke til.
27/03/2008
Psykoignoranse
For en flott morgen. Solbrillelyst kl 0645, minus 12 grader og snø i trærne. Nesten ikke trafikk på veien, Georgia White's 16 bar blues på cd spilleren, John trygg men spennende nær rasulykka i Ålesund og bare gode ting å glede seg til.
Allikevel er jeg frustrert og irritert over enda et pålegg på skolen som tar timer vekk fra undervisninga. Alle disse sakene er velmenende og i utgangspunkt positive så det er vanskelig å si nei. Men nå begynner jeg å lure på når det var jeg sist hadde engelsk i klassen min. VIP programmet er det siste skuddet på stammen. Jeg må bruke mine tre engelsktimer på mandag til å lede en diskusjon i klassen rundt psykisk helse hos tenåringer. Skrekk!! Er det noe jeg ikke er kvalifisert til å gjøre så er det å diskutere på generelt grunnlag alle mulige problemer ungdommer møter i hverdagen. Jeg er livredd for å berøre ting som kan være følsomme og i og med at jeg kjenner til en del fortroligheter hos elevene, merker de når jeg styrer unna nettopp slike spørsmål. Da "fagfolket" sa på et møte i går at de gledet seg til å komme i klasserommet, reiste hårene i nakken på meg. Hva er det disse forståsegpåere tror om oss? Jeg ser på dette som et todelt problem. Vi mister timer slik at planmål ikke kan dekkes tilstrekkelig. Og vi rører bort i ting som vi ikke er kvalifiserte til å takle. Jeg har et godt forhold til min klasse og de ser ut til å ha tillit til meg slik at de kan komme og få hjelp hvis de har behov for det. Den enkelte er jeg i stand til å hjelpe nemlig og jeg vet hvilken ressurspersoner jeg kan bruke hvis jeg trenger mer kvalifisert råd. Dette prosjektet er unødvendig og stjeler tid fra jobben min, som er å undervise i forhold til en fagplan, og ikke mindre viktig, a skape et godt miljø for læring i klassen jeg er ansvarlig for. Er det mulig å si nei? Det tviler jeg på nå. Det er blitt for sent. Men vi er flere som mener at ledelsen legger mer og mer vekt på oppgavene som er dårlig definerte i forhold til tid. Skolens pedagogiske plattform er et opplagt eksempel av noe annet i samme gate. Det gledet meg å høre JAO fortelle oss på foreningsmøtet at han har tenkt å drive med undervisning når vi er utkommandert til Vestfossen i mai. Jeg håper mine KK kolleger kan tenke seg å være solidariske og bruke dagen til å planlegge innholdet i det nye faget vi skal starte til høsten. Når får vi tid ellers? Dropper time i klassene og "gi oppgaver"? Det blir meningsløst til slutt.
Allikevel er jeg frustrert og irritert over enda et pålegg på skolen som tar timer vekk fra undervisninga. Alle disse sakene er velmenende og i utgangspunkt positive så det er vanskelig å si nei. Men nå begynner jeg å lure på når det var jeg sist hadde engelsk i klassen min. VIP programmet er det siste skuddet på stammen. Jeg må bruke mine tre engelsktimer på mandag til å lede en diskusjon i klassen rundt psykisk helse hos tenåringer. Skrekk!! Er det noe jeg ikke er kvalifisert til å gjøre så er det å diskutere på generelt grunnlag alle mulige problemer ungdommer møter i hverdagen. Jeg er livredd for å berøre ting som kan være følsomme og i og med at jeg kjenner til en del fortroligheter hos elevene, merker de når jeg styrer unna nettopp slike spørsmål. Da "fagfolket" sa på et møte i går at de gledet seg til å komme i klasserommet, reiste hårene i nakken på meg. Hva er det disse forståsegpåere tror om oss? Jeg ser på dette som et todelt problem. Vi mister timer slik at planmål ikke kan dekkes tilstrekkelig. Og vi rører bort i ting som vi ikke er kvalifiserte til å takle. Jeg har et godt forhold til min klasse og de ser ut til å ha tillit til meg slik at de kan komme og få hjelp hvis de har behov for det. Den enkelte er jeg i stand til å hjelpe nemlig og jeg vet hvilken ressurspersoner jeg kan bruke hvis jeg trenger mer kvalifisert råd. Dette prosjektet er unødvendig og stjeler tid fra jobben min, som er å undervise i forhold til en fagplan, og ikke mindre viktig, a skape et godt miljø for læring i klassen jeg er ansvarlig for. Er det mulig å si nei? Det tviler jeg på nå. Det er blitt for sent. Men vi er flere som mener at ledelsen legger mer og mer vekt på oppgavene som er dårlig definerte i forhold til tid. Skolens pedagogiske plattform er et opplagt eksempel av noe annet i samme gate. Det gledet meg å høre JAO fortelle oss på foreningsmøtet at han har tenkt å drive med undervisning når vi er utkommandert til Vestfossen i mai. Jeg håper mine KK kolleger kan tenke seg å være solidariske og bruke dagen til å planlegge innholdet i det nye faget vi skal starte til høsten. Når får vi tid ellers? Dropper time i klassene og "gi oppgaver"? Det blir meningsløst til slutt.
26/03/2008
Ålesund
Det har gått et ras i Ålesund som har knust en seksetasjers blokk. Seks mennesker er savnet. John bor et par hundre meter unna og sier han ikke merket noe annet enn at han våknet i natt. BBC har tatt et par saker fra meg. Dette er en forferdelig opplevelse for dem det gjelder. Det virker som om det er fare for en eksplosjon etter brann i garasjen i kjelleren og rapporter om en to tonns lagerbeholdning av propangass. Dagen er i alle fall ikke over i Ålesund.
I Kongsberg snør det fortsatt og jeg har undervist Animal Farm, symbolikk og tolkning i annen klasse elektro. Jeg får dem med og det er morsomt, men jeg er usikker på hvor mye av dette som går inn. En av guttene begynte å duppe mot slutten og jeg forstår godt at de er uvant med så mye irrelevant kunnskap i løpet av relativt kort tid. M1 forteller at statssekretæren har bedt om reviderte planer i norsk og engelsk for yrkesfaglige klasser. Det måtte komme, selvsagt, men det er spørs om hvordan dette ser ut når alt er ferdig.
E sendt en overraskende sms der hun uttrykte interesse for John etter Ålesundsaken. Det var hyggelig, jeg satte pris på tanken men da jeg returnerte med spørsmål om skriveoppgaven ble det stille igjen. Det er merkelig.
Klassen min var gode da jeg stakk innom i dag tidlig. De smiler og er hyggelige. Bra!
I Kongsberg snør det fortsatt og jeg har undervist Animal Farm, symbolikk og tolkning i annen klasse elektro. Jeg får dem med og det er morsomt, men jeg er usikker på hvor mye av dette som går inn. En av guttene begynte å duppe mot slutten og jeg forstår godt at de er uvant med så mye irrelevant kunnskap i løpet av relativt kort tid. M1 forteller at statssekretæren har bedt om reviderte planer i norsk og engelsk for yrkesfaglige klasser. Det måtte komme, selvsagt, men det er spørs om hvordan dette ser ut når alt er ferdig.
E sendt en overraskende sms der hun uttrykte interesse for John etter Ålesundsaken. Det var hyggelig, jeg satte pris på tanken men da jeg returnerte med spørsmål om skriveoppgaven ble det stille igjen. Det er merkelig.
Klassen min var gode da jeg stakk innom i dag tidlig. De smiler og er hyggelige. Bra!
25/03/2008
Vurderingsopplegg
En interessant innledning på plandagen. Jan Arve Overland i kjent stil om bevisstgjøring i forhold til IKT i skolen. Det blir en del opplagtheter som "informasjon er ikke det samme som kunnskap" og noen som har lyst til å regimentere og systematisere. Allikevel en time til ettertanke. Han er god til å gi positiv tilbakemeldinger og skaper en god stemning. Jeg synes dette er viktig også, derfor sa jeg det til han i pausen. Det ser ut som om vi må dokumentere underveisvurdering på Skolearena. Jeg er usikker på om dette er fornuftig i forhold til et fag som engelsk. Javel, karakterer i forbindelse med innleveringer kan skrives inn der og det går kanskje an å bruke dette og prøvekarakterer til å dokumentere en sluttkarakter. Men jeg har problemer med vurderinger som har med hva som skjer i timene å gjøre, muntlig innsats og engasjement, som jeg mener er en vesentlig del av underveisvurdering. Vi må se på hva som kommer av eksempler, men jeg er skeptisk. Dette passer godt til de som har opplegg basert på å løse oppgaver og ta en prøve. Men det vurderer ikke kunnskaper tilegnet over mindre definerte tidsperioder. Jeg aner hvem står bak et behov for et slikt verktøy og skal nok ta til orde for en annen tankegang. Foreløpig må jeg tenke gjennom hva det er som gjør at jeg føler antipati for dette forslaget. Er det personen bak? Eller er det selve ideen?
Elevene begynner i morgen og det blir bra å komme i gang igjen etter ferien. Det virker lenge til sommerferien men jeg vet, klok av skade, at tida kommer til å rase forbi. Det betyr at jeg er nødt til å få unna mye i timene, nå er det ikke tid til å bare være Frank McCourt!
Elevene begynner i morgen og det blir bra å komme i gang igjen etter ferien. Det virker lenge til sommerferien men jeg vet, klok av skade, at tida kommer til å rase forbi. Det betyr at jeg er nødt til å få unna mye i timene, nå er det ikke tid til å bare være Frank McCourt!
24/03/2008
Soap box...hva er en blog egnet til?
Det har slått meg i løpet av helgen hvor tydelig katolske biskoper i Storbritannia har vært i forhold til regjeringens forslag om gen/fosterlov som kommer opp i Underhuset snart. Kirken har virkelig markert seg og gjort en klar figur. Dette er i sterk motsetning til den anglikanske kirke som jeg ikke ser har sagt noe meningsfylt i det hele tatt. Her ligger mye av problemet for den anglikanske kirken. Tomme fraser og stadig forsøk på det de kaller forsoning i alle mulige retninger, om det er muslimer i England, homofil eller lesbiske prester eller til og med fundamentale trosspørsmål som jomfrufødselen gjør at kirken har mistet autoritet, mangler profil og virker overflødig. Hvorfor gidder vi ha en slik kirke? Selv om jeg er antikatolikk, både av historiske og politiske grunner, de har tross alt klart å skape mye ugagn i verden, krever dagens katolikker respekt fordi de tør stå opp og si fra om noe de har prinsipielle meninger om.
Jeg har hørt på Mendelssohns Elias igjen i ettermiddag, eller Elijah som verket heter i landet der det ble skrevet og uroppført. For et verk! Det har grepet meg på en sjelden måte, musikk og libretto passer jo så godt og komponisten har fanget stemningen rundt profeten som står alene med sin tro mot de som tror på falske guder eller som ikke tror. Det står som et symbol for temaet i dagens blog, ser det ut som. Hva skal vi tro på når våre ledere ikke tror eller våger å stå fram med sin tro? Den vestlige kristendomsbaserte kulturen er truet av Islam, det kan det ikke være tvil om, og vi har ingenting å stå imot med. At det er nødvendig å stå oppreist er både trist og faktisk av historisk betydning. Historien viser oss at et kulturelt vakuum blir fylt av noe annet, i vårt tilfelle Islam. Selve religionene betyr mindre for meg. Det er alt som hører til av kultur og kunnskap som vi ser våre ungdommer ikke er i besittelse av og som er grunnlaget i vårt samfunn som vi ser ut til å tape etter hvert. Et middelaldersk kvinnesyn, et lovverk basert på presteskapets rettferdighetssans og en stammelignende tankegang er ting vi trodde vi var ferdige med her i Vesten. Det kan hende at hvis/når vi våkner fra denne kulturelle dvalen, er verden blitt endret uten at vi er rustet eller i stand til å gjøre noe med det. Hvem bryr seg da om flott musikk med et meningsfylt innhold som får tårene til å tvinge seg fram? Høø? Åffor det da? Folk er ikke dumme men folket er blitt ledet av falske profeter og av ledere uten lederegenskaper som ikke tror på noe annet enn at de skal ha det bra og vi skal være snille med hverandre.
For nesten førti år siden sto jeg på Speakers' Corner hver søndag og hørte på størrelser som Robert Ingersoll Ogilvy og Donald Soper, en metodist lord. To store talere som lærte meg hvordan argumenter kunne legges fram. Jeg var ikke bestandig enig med dem. Hvordan kunne det være mulig? Men å høre to slike talere, å kunne diskutere, stille spørsmål og i det hele tatt få en følelse av at jeg telte for noen var en flott opplevelse for en tenåringsgutt. Og å få lov til å innta talestolen, i Ogilvie's tilfelle et par melkekasser, var stort. Lord Soper sto på en høy skafott lignende stillas med prestekjolen og hvit krav. Han brukte ikke sterkere uttrykk enn at han diskuterte med et intellekt som var skarp som en kniv. Jeg er priviligert som har opplevd disse menneskene. De hadde tro på hva de holdt på med. Folk kunne både se opp til dem bostavelig talt, og se opp til dem i kraft av de flotte evnene de demonstrerte. Nok soap box.
E skriver på oppgaven sin, regner jeg med. Stillheten er øredøvende.
Jeg har hørt på Mendelssohns Elias igjen i ettermiddag, eller Elijah som verket heter i landet der det ble skrevet og uroppført. For et verk! Det har grepet meg på en sjelden måte, musikk og libretto passer jo så godt og komponisten har fanget stemningen rundt profeten som står alene med sin tro mot de som tror på falske guder eller som ikke tror. Det står som et symbol for temaet i dagens blog, ser det ut som. Hva skal vi tro på når våre ledere ikke tror eller våger å stå fram med sin tro? Den vestlige kristendomsbaserte kulturen er truet av Islam, det kan det ikke være tvil om, og vi har ingenting å stå imot med. At det er nødvendig å stå oppreist er både trist og faktisk av historisk betydning. Historien viser oss at et kulturelt vakuum blir fylt av noe annet, i vårt tilfelle Islam. Selve religionene betyr mindre for meg. Det er alt som hører til av kultur og kunnskap som vi ser våre ungdommer ikke er i besittelse av og som er grunnlaget i vårt samfunn som vi ser ut til å tape etter hvert. Et middelaldersk kvinnesyn, et lovverk basert på presteskapets rettferdighetssans og en stammelignende tankegang er ting vi trodde vi var ferdige med her i Vesten. Det kan hende at hvis/når vi våkner fra denne kulturelle dvalen, er verden blitt endret uten at vi er rustet eller i stand til å gjøre noe med det. Hvem bryr seg da om flott musikk med et meningsfylt innhold som får tårene til å tvinge seg fram? Høø? Åffor det da? Folk er ikke dumme men folket er blitt ledet av falske profeter og av ledere uten lederegenskaper som ikke tror på noe annet enn at de skal ha det bra og vi skal være snille med hverandre.
For nesten førti år siden sto jeg på Speakers' Corner hver søndag og hørte på størrelser som Robert Ingersoll Ogilvy og Donald Soper, en metodist lord. To store talere som lærte meg hvordan argumenter kunne legges fram. Jeg var ikke bestandig enig med dem. Hvordan kunne det være mulig? Men å høre to slike talere, å kunne diskutere, stille spørsmål og i det hele tatt få en følelse av at jeg telte for noen var en flott opplevelse for en tenåringsgutt. Og å få lov til å innta talestolen, i Ogilvie's tilfelle et par melkekasser, var stort. Lord Soper sto på en høy skafott lignende stillas med prestekjolen og hvit krav. Han brukte ikke sterkere uttrykk enn at han diskuterte med et intellekt som var skarp som en kniv. Jeg er priviligert som har opplevd disse menneskene. De hadde tro på hva de holdt på med. Folk kunne både se opp til dem bostavelig talt, og se opp til dem i kraft av de flotte evnene de demonstrerte. Nok soap box.
E skriver på oppgaven sin, regner jeg med. Stillheten er øredøvende.
23/03/2008
En nølende leder.
De holder på med påskepreget debatt i UK i helgen. Saken om binding av Labour medlemmer i saken om fosterforsking vekker debatt. Det er snakk om å kunne danne hybrid av mennesker og dyr og formålet er edelt nok, de satser på å kunne lage nye deler til mennesker med visse sykdommer. Etikken i dette har gjort at de andre partiene åpner for en fri avstemning i parliamentet når saken kommer opp men Brown har ennå ikke bestemt seg. Det er flere katolske statsråder som det spekuleres i kan gå av på grunn av samvittighetskvaler. Jeg forstår dem. Dette er ikke en sak som kan bindes av pisken. Det blir interessant å se hvordan statsministeren kommer ut av dette. Han virker svært så nølende og usikker nettopp nå.
22/03/2008
Sunshine all the way
What a beautiful day. Wall to wall sunshine and clean white snow everywhere...and Newcastle managed to get three points against Fulham, something we should take for granted but cannot the way things have been going. Kevin squirting his bottle in celebration of the second goal said it all. This should keep us up now, and give the team confidence for the future. It certainly made this quiet Saturday a good one, no mistake.
It's cold again this evening, the fire is burning cheerfully and I'm going to have a single malt or two.
It's cold again this evening, the fire is burning cheerfully and I'm going to have a single malt or two.
21/03/2008
Did anyone say winter?
It's been snowing all day and everything looks as if it should be December. What Dad would call a lambing storm. They have forecast cloudless skies tomorrow so things should look beautiful even though I would have preferred no snow at all.
The Queen is on the box. I've seen it before and even though the acting is excellent, specially HM and Blair, the others, particularly the Queen Mum who is too big, make it a bit silly. Still, it would have been interesting to know what they thought of the film themselves.
I saw that E had tried to ring this afternoon. I didn't hear it. Something about wanting to tell me Happy Easter. Nice thought.
Easter is now well into its close down phase. The shops are open tomorrow so I can get fresh milk for the tea and maybe the post will turn up something interesting but I'm not going to bust a gut.
The news talked about Norwegian aid money being misappropriated by the billion in Tanzania. Is this surprising? Why am I so cynical in not thinking this is an amazing piece of news. Corruption is rife in African countries and any money given away at the rate Norway blows away its aid to these countries is bound to disappear into some local dignitary's pocket. An interesting twist was the lack of control shown by the auditor, Price Waterhouse Cooper I think it was. Are they just lax, or have they being getting their backhander from the Tanzanians? Erik Solheim was suitably miffed, knowing full well that Siv Jensen and her acolytes will milk this for what it is worth, quite a lot by the look of it.
Nothing much else to report, something has happened about Obama and some big brother story which I haven't got hold of yet. Could be fun.
The Queen is on the box. I've seen it before and even though the acting is excellent, specially HM and Blair, the others, particularly the Queen Mum who is too big, make it a bit silly. Still, it would have been interesting to know what they thought of the film themselves.
I saw that E had tried to ring this afternoon. I didn't hear it. Something about wanting to tell me Happy Easter. Nice thought.
Easter is now well into its close down phase. The shops are open tomorrow so I can get fresh milk for the tea and maybe the post will turn up something interesting but I'm not going to bust a gut.
The news talked about Norwegian aid money being misappropriated by the billion in Tanzania. Is this surprising? Why am I so cynical in not thinking this is an amazing piece of news. Corruption is rife in African countries and any money given away at the rate Norway blows away its aid to these countries is bound to disappear into some local dignitary's pocket. An interesting twist was the lack of control shown by the auditor, Price Waterhouse Cooper I think it was. Are they just lax, or have they being getting their backhander from the Tanzanians? Erik Solheim was suitably miffed, knowing full well that Siv Jensen and her acolytes will milk this for what it is worth, quite a lot by the look of it.
Nothing much else to report, something has happened about Obama and some big brother story which I haven't got hold of yet. Could be fun.
20/03/2008
Let's turn our backs on the lonely ones, Trude.
Home again after a long trip away. No need to say too much about it but the usual combination of being with pleasant people and spending time doing other things and seeing the sea are all positive and condusive to my well-being. Another trip to Ålesund is on the cards, I'll have to work out when I've got time.
Maunday Thursday and the country has closed down. It's a strange phenomenon but every Easter, Norway seems to just go dead. Everyone is away, or so we are led to believe, skiing in the wonderful Norwegian mountains. Radio and newspapers, if they come out at all, are all angled on this very Norwegian holiday. Fair enough. But I have a sneaking suspicion that this is like Christmas when lonely people are even more isolated and feel excluded from a society which has become very good at turning its back on anyone who doesn't quite fit in. I don't think I belong in this category even though I am on my own quite a lot. I don't feel Norwegian, thank God, and have no intention of doing so, but at times, I do feel as if I belong somewhere else and not in this country. Easter is such a time. Just now M1 is the best company I could ask for. E could be, but is busy writing up a cathedrals piece and anyway, she doesn't want to be. John and Renate seem happy in Ålesund where she definitely has taken him in hand. I laughed when she told him off for not rinsing the dishes before they went in the washing-up machine. It did rather smell!
The snow which was promised for today has arrived and with a fire going and a nice dinner on the cooker, this evening should be a cosy one. Kev seems to have slowed down even more. I was a vet today, the sore on his tail, a scratch in his ear which looked as if it might turn septic, and a small stone in his paw which had rubbed the skin and made everything painful and red, all had to be dealt with. He was very patient and let me do it all even though he was obviously in pain. Just call me Trude.
Looking out of the window at the weather makes me wish for spring. Surely it can't be far off?
Maunday Thursday and the country has closed down. It's a strange phenomenon but every Easter, Norway seems to just go dead. Everyone is away, or so we are led to believe, skiing in the wonderful Norwegian mountains. Radio and newspapers, if they come out at all, are all angled on this very Norwegian holiday. Fair enough. But I have a sneaking suspicion that this is like Christmas when lonely people are even more isolated and feel excluded from a society which has become very good at turning its back on anyone who doesn't quite fit in. I don't think I belong in this category even though I am on my own quite a lot. I don't feel Norwegian, thank God, and have no intention of doing so, but at times, I do feel as if I belong somewhere else and not in this country. Easter is such a time. Just now M1 is the best company I could ask for. E could be, but is busy writing up a cathedrals piece and anyway, she doesn't want to be. John and Renate seem happy in Ålesund where she definitely has taken him in hand. I laughed when she told him off for not rinsing the dishes before they went in the washing-up machine. It did rather smell!
The snow which was promised for today has arrived and with a fire going and a nice dinner on the cooker, this evening should be a cosy one. Kev seems to have slowed down even more. I was a vet today, the sore on his tail, a scratch in his ear which looked as if it might turn septic, and a small stone in his paw which had rubbed the skin and made everything painful and red, all had to be dealt with. He was very patient and let me do it all even though he was obviously in pain. Just call me Trude.
Looking out of the window at the weather makes me wish for spring. Surely it can't be far off?
16/03/2008
Swastikas and orchids
Top stories in the news yesterday consisted of a woman who had been sitting on the toilet for two years and had to go to hospital with the seat part of her nether anatomy to be surgically removed. An old people's home which has been functioning fine for years but has caused "disgust and shock" when a picture taken from the air showed it to look like a swastika in plan. An finally, the Shannon story which Sky News has had a collective news orgasm with all day. This little girl was thankfully found after three weeks absence, being hidden in a settee not from from her home in Dewsbury. It's a crazy world. The Jersey children's home where they have found bones and suspect a pedophile scandal is a story which remains quiet but is bound to explode soon. This sounds like a nightmare come true...shackles, bodies, sex parties and God only knows what else. No-one has said anything about who has been working there. The whole thing is a bomb waiting to go off.
I made my own small contribution with a two minute job to the BBC about the pregnancy in the Royal Family here. Totally uninteresting and difficult to keep tongue out of cheek. I also got the cathedrals book to its new home. E seems very grateful but doesn't get the picture. Or what I think is more precise, pretends not to understand. It is a cowardly way to behave, sort of putting off right decisions and blaming it on everything else. Circumstances don't decide your life, you do! That's my idea anyway. Maybe I've got it all wrong myself. Perhaps I will just accept things as they are. Whatever, silence has descended on that little chain of communication again, most probably for the best.
Billy Connolly was on Parkinson last night. He was funny about getting old, nasal hair and polar bears. One or two ideas that can be spun on for my speech for Arnulv in April. We'll see.
It's a beautiful day. All the skiing mountain migrants from Oslo are probably out with their oranges and chocolate and good for them. I'm happy with my company, Kevin and an ice-free walk over Nordbykollen. I may buy M1 an orchid later on, the other one had died and looks horrible. I can't keep orchids, Anny is an expert but keeps her secrets close to her chest. M2 has sent a couple of complimentary messages. Whooping cough and not well so it's best to keep well clear. Maybe best to keep well clear otherwise too, but I was never one to follow my own good advice!
And John and R will be round to watch Newcastle tomorrow. That should be nice. I look forward to seeing him again, and I know Kevin does, too.
I made my own small contribution with a two minute job to the BBC about the pregnancy in the Royal Family here. Totally uninteresting and difficult to keep tongue out of cheek. I also got the cathedrals book to its new home. E seems very grateful but doesn't get the picture. Or what I think is more precise, pretends not to understand. It is a cowardly way to behave, sort of putting off right decisions and blaming it on everything else. Circumstances don't decide your life, you do! That's my idea anyway. Maybe I've got it all wrong myself. Perhaps I will just accept things as they are. Whatever, silence has descended on that little chain of communication again, most probably for the best.
Billy Connolly was on Parkinson last night. He was funny about getting old, nasal hair and polar bears. One or two ideas that can be spun on for my speech for Arnulv in April. We'll see.
It's a beautiful day. All the skiing mountain migrants from Oslo are probably out with their oranges and chocolate and good for them. I'm happy with my company, Kevin and an ice-free walk over Nordbykollen. I may buy M1 an orchid later on, the other one had died and looks horrible. I can't keep orchids, Anny is an expert but keeps her secrets close to her chest. M2 has sent a couple of complimentary messages. Whooping cough and not well so it's best to keep well clear. Maybe best to keep well clear otherwise too, but I was never one to follow my own good advice!
And John and R will be round to watch Newcastle tomorrow. That should be nice. I look forward to seeing him again, and I know Kevin does, too.
14/03/2008
Påskeferien kommer fortere enn jeg tror.
Det var en fin tur til Fredrikstad i går. Fergen over Oslofjord begge veier i et merkelig lys. På turen tilbake i firetida kom Color Magic på nedtur og Prinsesse Ragnhild og Stena Saga på opptur med sollys fra under mørke skyer. Selvsagt hang fotoapparatet hjemme. Det er ikke bare at jeg er tradisjonell i smaken, Color Magic og søster er vulgære, stygge fartøy. Det er vanskelig å se noe positivt i utforminga av disse skip. Stena Saga har tydeligvis ikke fått oppdatert baugen som søster Queen of Scandinavia. De har fjernet platene rundt skorsteinen og det gjør ikke utseende bedre. Prinsessa er ikke stygg men er ikke et pålitelig skip. Det var mye svart røyk...
I dag fikk jeg melding fra M. Det var koselig og jeg tror vi forstår hverandre. Jeg åpner for mer kontakt men må være på vakt, både pga av det jeg mistenker er et nært forhold til begravelsesagenten, og han tror jeg ikke har gode hensikter ovenfor meg. Men M uttrykte mye positivt. Hun har det tydeligvis mye bedre og det gleder meg. Hvis hun finner ut at hun vil ta en prat over en kaffe en eller gang, er jeg med på det. Den andre M'en er også svært hyggelig å ha med å gjøre for tida. Og ingenting er bedre enn en trygg framtid, sier nå jeg!!
Morsomt i 3pbb i dag. Engelsktimen forsvant ut vinduet...de skulle ha prøve i historie og var mye mer opptatt av annen verdenskrig enn USA og de svarte i samfunnet. OK, så vi tok et overblikk og de sa fordelaktige ting om mine kunnskaper. Men det hele henger på konsentrasjonsevenen, ikke sant. Kjære I, som har tatt meg med på Facebook (enda en!) holder ikke ut lenger enn 90 sekunder. Det er vanskelig å få til en sammenheng eller to. Jeg liker henne veldig godt, men det blir lite framgang, i noen fag, på den måten. Det er straks påskeferie, og gutta her på elektro bærer preg av at maskinen er slått av og vi går på tomgang mot kl 1240. Ingen intellektuelle anstrengelser her nei. Men nå er det matfri og vi tar en pause fra dvaletilværelsen og går for å spise hos gode kolleger.
Men lærerrommet er tomt! Har alle tatt ferie før meg? Er det plass i livbåten til meg da?!
Mer senere, hvis jeg kommer meg ut herifra før hele bygget brenner ned rundt ørene mine.
Joda, det gikk bra! GM forteller hun har bidratt med forslag til rektorens hyggeopplegg. Hun mener det godt og det er gode ideer hun har. Men jeg forklarte henne om stemninga blant oss på MH for tida og regner ikke med noe særlig tilslutning fra mine kolleger. Det er noe som ikke stemmer når vi blir overkjørt, må stille på Pedagogisk Plattformdag 5. mai i Vestfossen istedenfor å bruke tid til noe pragmatisk og fornuftig, og pengene som skal spares inn blir brukt på noe så meningsløst men lederfokusert som PP er. Jeg liker GM. Hun er ei hyggelig og positiv kvinne med et smil og jo mer jeg blir kjent med henne, dess bedre liker jeg hennes holdning.
Katedralboka kom i posten i ettermiddag og nå gjenstår Readers' Digest metoden...husker du annonsene? Følg med postkassa i tilfelle en verdifull sending dukker opp! Et eller annet finner jeg på, slik at E ikke må være høflig. Det går bra og det gleder meg å vite at hun ikke har begynt med oppgaven og dermed får bruk for hva som ser ut til å være en flott bok. Heldig med den!
Jeg håper elevene får en god påskeferie. Klassen min trenger fri nå og jeg unner dem noen dager uten irriterende lærere, prøver som kolliderer og ikke minst, han der Andrew med McCarthy's Baren sin.
Bilen er vasket innvendig og ut, pizza'n er klar i butikkens fryser og alt går bra i verden...ser det ut som.
I dag fikk jeg melding fra M. Det var koselig og jeg tror vi forstår hverandre. Jeg åpner for mer kontakt men må være på vakt, både pga av det jeg mistenker er et nært forhold til begravelsesagenten, og han tror jeg ikke har gode hensikter ovenfor meg. Men M uttrykte mye positivt. Hun har det tydeligvis mye bedre og det gleder meg. Hvis hun finner ut at hun vil ta en prat over en kaffe en eller gang, er jeg med på det. Den andre M'en er også svært hyggelig å ha med å gjøre for tida. Og ingenting er bedre enn en trygg framtid, sier nå jeg!!
Morsomt i 3pbb i dag. Engelsktimen forsvant ut vinduet...de skulle ha prøve i historie og var mye mer opptatt av annen verdenskrig enn USA og de svarte i samfunnet. OK, så vi tok et overblikk og de sa fordelaktige ting om mine kunnskaper. Men det hele henger på konsentrasjonsevenen, ikke sant. Kjære I, som har tatt meg med på Facebook (enda en!) holder ikke ut lenger enn 90 sekunder. Det er vanskelig å få til en sammenheng eller to. Jeg liker henne veldig godt, men det blir lite framgang, i noen fag, på den måten. Det er straks påskeferie, og gutta her på elektro bærer preg av at maskinen er slått av og vi går på tomgang mot kl 1240. Ingen intellektuelle anstrengelser her nei. Men nå er det matfri og vi tar en pause fra dvaletilværelsen og går for å spise hos gode kolleger.
Men lærerrommet er tomt! Har alle tatt ferie før meg? Er det plass i livbåten til meg da?!
Mer senere, hvis jeg kommer meg ut herifra før hele bygget brenner ned rundt ørene mine.
Joda, det gikk bra! GM forteller hun har bidratt med forslag til rektorens hyggeopplegg. Hun mener det godt og det er gode ideer hun har. Men jeg forklarte henne om stemninga blant oss på MH for tida og regner ikke med noe særlig tilslutning fra mine kolleger. Det er noe som ikke stemmer når vi blir overkjørt, må stille på Pedagogisk Plattformdag 5. mai i Vestfossen istedenfor å bruke tid til noe pragmatisk og fornuftig, og pengene som skal spares inn blir brukt på noe så meningsløst men lederfokusert som PP er. Jeg liker GM. Hun er ei hyggelig og positiv kvinne med et smil og jo mer jeg blir kjent med henne, dess bedre liker jeg hennes holdning.
Katedralboka kom i posten i ettermiddag og nå gjenstår Readers' Digest metoden...husker du annonsene? Følg med postkassa i tilfelle en verdifull sending dukker opp! Et eller annet finner jeg på, slik at E ikke må være høflig. Det går bra og det gleder meg å vite at hun ikke har begynt med oppgaven og dermed får bruk for hva som ser ut til å være en flott bok. Heldig med den!
Jeg håper elevene får en god påskeferie. Klassen min trenger fri nå og jeg unner dem noen dager uten irriterende lærere, prøver som kolliderer og ikke minst, han der Andrew med McCarthy's Baren sin.
Bilen er vasket innvendig og ut, pizza'n er klar i butikkens fryser og alt går bra i verden...ser det ut som.
13/03/2008
Facebook og mer
Grått i dag også men lyst nok til å kunne kjøre til Kongsberg uten hovedlys. Det går riktig veien og nettopp nå går det fortest.
Skolepolitikk er i vinden igjen. Jeg synes Helga Hjetland var sjeldent bra på fjernsynet i går kveld. Vi må kutte i budsjettene her, både i år og utover, pengene følger ikke oppgavene, og hun var flink til å belyse dette. Politikere skylder på hverandre og lover alt mulig, som alltid, men glemmer at vi ikke glemmer. Problemet blir å finne ut hvem det går an å stemme på ved neste korsvei. Vi er ganske forbannet her ved KOVS og jeg lurer på hvordan ledelsen kan forsvare 2 dagers samlinger der vi skal diskutere noe de kaller pedagogisk plattform når vi egentlig skulle hatt undervisning med elevene. Prioriteringa virker ulogisk. Pengeinnsparing er det i hvert fall ikke og hvis vi må være her to dager mer enn vi er enige om uten at elevene kan ha tilbud, er det på tid å stoppe opp. Hva med å sette opp heldagsprøver muntlig og skriftlig, noe som er virkelig nyttig for alle, samme dag som administrasjonen planlegger heldagsseminar i Vestfossen med pedplattform på plakaten. Prioriteringene blir da ganske opplagte.
Men dette er forsåvidt bagateller sammenlignet med forholdene lengere nede i skolen. Aldri mer ungdomsskole for meg. 17 år var trivelig og lærerrikt men slitsomt. Jeg har det svært bra her i Kongsberg og har noe å sammenligne med etter 11 år på Åssiden.
Det blir spennende å se hva som kommer ut av juksesaken. Jeg må gjennomgå prøvebesvarelser nå og plukke ut mistenkte til forhør(!) Det er to stykker jeg lurer på og jeg håper inderlig dette ikke er en stor sak og at vi i 1STE slipper unna med tiltak. De sier det var idrettsklassen som tok initiativet. Javel.
Jeg har fått et par meldinger på Facebook, fra elever og kolleger. Jeg har ennå til gode å oppfatte hva Facebook skal brukes til. Svein Åge fleipet med akkurat dette og la til at jeg måtte ha skype. Broren min har snakket om det samme men i fullt alvor. Er dette en slags bildetelefoni? Jeg tror ikke radioansiktet mitt egner seg.
Vi ler her nå. Vaskedamene er innom for å bytte sagmuggen under stolen min, som jeg sier og de forteller om å finne småstein i buksene. Jeg vet ikke hva de snakker om.
Facebook virker å fange noen. Jeg ser at Kine S, en forhenværende elev fra Åssiden, er med for fullt med bilder, grupper, meldinger hit og dit. Hun var forøvrig en intelligent ung jente så det må være noe med dette som jeg ikke har fått med meg.
Nå må jeg jobbe med retting. Det blir kjøretur til Fredrikstad etterpå og innlesing av videokommentarer. En grei og hyggelig jobb.
Det kom melding fra Knut Johannesen om koret, men mest interessant var lenken til Wergelandsidene som han står for. Han skal hilse til Gro Roksand. Det ser ut som hun har funnet seg en jobb der hun trives og kan eksponere seg skikkelig. Knut sier hun er flink og det tviler jeg ikke et øyeblikk på. Jeg husker latteren hennes med glede. Vi hadde noen gode stunder sammen og det er godt å se at hun har det bra med jobben. Jeg håper resten er bra også.
Skolepolitikk er i vinden igjen. Jeg synes Helga Hjetland var sjeldent bra på fjernsynet i går kveld. Vi må kutte i budsjettene her, både i år og utover, pengene følger ikke oppgavene, og hun var flink til å belyse dette. Politikere skylder på hverandre og lover alt mulig, som alltid, men glemmer at vi ikke glemmer. Problemet blir å finne ut hvem det går an å stemme på ved neste korsvei. Vi er ganske forbannet her ved KOVS og jeg lurer på hvordan ledelsen kan forsvare 2 dagers samlinger der vi skal diskutere noe de kaller pedagogisk plattform når vi egentlig skulle hatt undervisning med elevene. Prioriteringa virker ulogisk. Pengeinnsparing er det i hvert fall ikke og hvis vi må være her to dager mer enn vi er enige om uten at elevene kan ha tilbud, er det på tid å stoppe opp. Hva med å sette opp heldagsprøver muntlig og skriftlig, noe som er virkelig nyttig for alle, samme dag som administrasjonen planlegger heldagsseminar i Vestfossen med pedplattform på plakaten. Prioriteringene blir da ganske opplagte.
Men dette er forsåvidt bagateller sammenlignet med forholdene lengere nede i skolen. Aldri mer ungdomsskole for meg. 17 år var trivelig og lærerrikt men slitsomt. Jeg har det svært bra her i Kongsberg og har noe å sammenligne med etter 11 år på Åssiden.
Det blir spennende å se hva som kommer ut av juksesaken. Jeg må gjennomgå prøvebesvarelser nå og plukke ut mistenkte til forhør(!) Det er to stykker jeg lurer på og jeg håper inderlig dette ikke er en stor sak og at vi i 1STE slipper unna med tiltak. De sier det var idrettsklassen som tok initiativet. Javel.
Jeg har fått et par meldinger på Facebook, fra elever og kolleger. Jeg har ennå til gode å oppfatte hva Facebook skal brukes til. Svein Åge fleipet med akkurat dette og la til at jeg måtte ha skype. Broren min har snakket om det samme men i fullt alvor. Er dette en slags bildetelefoni? Jeg tror ikke radioansiktet mitt egner seg.
Vi ler her nå. Vaskedamene er innom for å bytte sagmuggen under stolen min, som jeg sier og de forteller om å finne småstein i buksene. Jeg vet ikke hva de snakker om.
Facebook virker å fange noen. Jeg ser at Kine S, en forhenværende elev fra Åssiden, er med for fullt med bilder, grupper, meldinger hit og dit. Hun var forøvrig en intelligent ung jente så det må være noe med dette som jeg ikke har fått med meg.
Nå må jeg jobbe med retting. Det blir kjøretur til Fredrikstad etterpå og innlesing av videokommentarer. En grei og hyggelig jobb.
Det kom melding fra Knut Johannesen om koret, men mest interessant var lenken til Wergelandsidene som han står for. Han skal hilse til Gro Roksand. Det ser ut som hun har funnet seg en jobb der hun trives og kan eksponere seg skikkelig. Knut sier hun er flink og det tviler jeg ikke et øyeblikk på. Jeg husker latteren hennes med glede. Vi hadde noen gode stunder sammen og det er godt å se at hun har det bra med jobben. Jeg håper resten er bra også.
12/03/2008
Juks
Det har kommet fram at mange førsteklassinger benyttet anledningen til å gå inn på udirs sider for å bruke fasiten til heldagsprøva i engelsk på fredag. Klassen min leverte på Its Learning slik at jeg kunne kjøre plagiatkontroll. Det er to elever med stort treff men stilene er akkurat som forventet. Et møte etterpå klargjør hva vi gjør videre. Jeg er ikke sint, bare oppgitt. Greit at de forsøker seg, men det er litt dumt å prøve å ta innersvingen på meg nettopp sånn. Min siste replikk til klassen "Er det noen som har lyst til å prate med meg før jeg ber om en prat med dem er velkommen" sank som en stein i en ellers stille klasse.
Det regner fortsatt men isen blir vasket vekk, takk og pris. Det ser ut til å være en ideell påske. Snø i høyden for dem som vil dit, bart der jeg skal ferdes. Jeg har ennå ikke gitt opp tanken om en kort Købehavntur mandag til torsdag. Eller Stockholm. Uansett blir det godt å senke skuldrene litt og å drive med noe annet noen dager. Det er et par skipsmodeller som trenger rigg og maling, og jeg har en artikkel som må skrives.
Det er mye i dag, et fagforeningsmøte og ellers skulle jeg har vært i Fredrikstad hos Gunnar B. Det rekker jeg ikke men får ikke tak i mannen.
Og nå er vi enige om at jeg drar nedover til Sellebakk i morgen ettermiddag. Det blir bra. Jeg har kjøpt et nytt sett øretelefoner til stereoanlegget. Endelig lang nok ledning til å kunne ligge på sofa'n med noter i fanget og musikken på øret.
Makrell og poteter med grønnsaker til mat i dag og litt retting. Det ble ikke løsning på juksesaken...å vente det var jo for mye. Jeg tar en eksekutiv avgjørelse og retter stilene men holder dem tilbake til vi er enige om et eller annet. Det ble litt morsomt da flere elever kom for å prate litt konfidensielt og skulle fortelle om litt av hvert i forbindelse med saken. Det ble en slags moskvaprosess, de innrømmet ting jeg ikke var interessert i og det ble nesten en parodi av McCarthy's Bar og presten i skriftemål. De er jo så snille og forstår at dette var dumt. Ja ja, tar jeg noen, må de nok straffes med nedsatt orden/oppførsel og kanskje redusert fagkarakter. Best å få det unna i første klasse iallefall.
Jeg kjører Animal Farm i 2 klasse elektro, en klasse befolket av hyggelige og ikke så dumme gutter pluss ei jente. Hun er ikke dum heller. Jeg forteller om bakgrunn og hensikten med boka. Jeg leste kapitel 1 for dem og det virket som om de fikk med seg budskapet. Vi får gjort det ferdig til over påska og da er vi rustet til eventuell eksamen. Det er godt at de setter pris på meg og sier de lærer noe når jeg underviser på gamle måten. Vi lærere er jo ikke bare organisatorer og pc administratorer trass i ledelsens oppfatning. Vi har, som individer, noe å komme med. Kunnskap må fortelles noen ganger. Å sitte i kantina sammen med 3 klassinger i dag og fortelle om 1 Verdenskrig slik at de forsto det var også morsomt og underbygger min tro på læreren som kunnskapsformidler. De oppfattet det som morsomt også, tror jeg. Nei...vet jeg!
Nå må jeg ut i regnet og møte toget fra Oslo. Og mat...jeg er sulten!
Det regner fortsatt men isen blir vasket vekk, takk og pris. Det ser ut til å være en ideell påske. Snø i høyden for dem som vil dit, bart der jeg skal ferdes. Jeg har ennå ikke gitt opp tanken om en kort Købehavntur mandag til torsdag. Eller Stockholm. Uansett blir det godt å senke skuldrene litt og å drive med noe annet noen dager. Det er et par skipsmodeller som trenger rigg og maling, og jeg har en artikkel som må skrives.
Det er mye i dag, et fagforeningsmøte og ellers skulle jeg har vært i Fredrikstad hos Gunnar B. Det rekker jeg ikke men får ikke tak i mannen.
Og nå er vi enige om at jeg drar nedover til Sellebakk i morgen ettermiddag. Det blir bra. Jeg har kjøpt et nytt sett øretelefoner til stereoanlegget. Endelig lang nok ledning til å kunne ligge på sofa'n med noter i fanget og musikken på øret.
Makrell og poteter med grønnsaker til mat i dag og litt retting. Det ble ikke løsning på juksesaken...å vente det var jo for mye. Jeg tar en eksekutiv avgjørelse og retter stilene men holder dem tilbake til vi er enige om et eller annet. Det ble litt morsomt da flere elever kom for å prate litt konfidensielt og skulle fortelle om litt av hvert i forbindelse med saken. Det ble en slags moskvaprosess, de innrømmet ting jeg ikke var interessert i og det ble nesten en parodi av McCarthy's Bar og presten i skriftemål. De er jo så snille og forstår at dette var dumt. Ja ja, tar jeg noen, må de nok straffes med nedsatt orden/oppførsel og kanskje redusert fagkarakter. Best å få det unna i første klasse iallefall.
Jeg kjører Animal Farm i 2 klasse elektro, en klasse befolket av hyggelige og ikke så dumme gutter pluss ei jente. Hun er ikke dum heller. Jeg forteller om bakgrunn og hensikten med boka. Jeg leste kapitel 1 for dem og det virket som om de fikk med seg budskapet. Vi får gjort det ferdig til over påska og da er vi rustet til eventuell eksamen. Det er godt at de setter pris på meg og sier de lærer noe når jeg underviser på gamle måten. Vi lærere er jo ikke bare organisatorer og pc administratorer trass i ledelsens oppfatning. Vi har, som individer, noe å komme med. Kunnskap må fortelles noen ganger. Å sitte i kantina sammen med 3 klassinger i dag og fortelle om 1 Verdenskrig slik at de forsto det var også morsomt og underbygger min tro på læreren som kunnskapsformidler. De oppfattet det som morsomt også, tror jeg. Nei...vet jeg!
Nå må jeg ut i regnet og møte toget fra Oslo. Og mat...jeg er sulten!
11/03/2008
Regn
For en fin dag, det har høljet ned uten opphold. Jeg har hatt det bra i Drammen, jeg var visst fornuftig og det ble en del gode meninger om muntlig eksamen i KK faget etter mitt lille foredrag. Jeg hadde nettforbindelse og ble svært overrasket da Audny Hegstad svarte fra Aten og sa at hun hadde et en-manns rom til meg for hele den uka jeg skal være i byen i mai. De andre som skal være med, deriblant Alexander, har ennå ikke fått svar. Dette var bra, 33 euro ganger sju er ikke mye for å bo midt i Aten. Jeg gleder meg allerede.
Det blir en rolig dag i morgen men interessant allikevel. For øyeblikket smiler livet på meg. En liten skygge et eller annet sted men ellers er alt bra.
Det blir en rolig dag i morgen men interessant allikevel. For øyeblikket smiler livet på meg. En liten skygge et eller annet sted men ellers er alt bra.
10/03/2008
Up and down
What a funny day, so far. Arrived at school expecting one thing, got something totally different. The same as the weather really, it's been a mixed bag of rain and sunshine, and now it is mild and cloudy with patches of blue here and there.
The Athens trip looks to be on. AV says I can just book and send the school the bill. She is the most positive and solution orientated person I have ever worked for. Her news that 41 had applied for the KK course next year is a problem with a very positive spin. And it isn't mine. This looks like being fun.
And Remi's help with my powerpoint presentation tomorrow was just brilliant. It has saved me a lot of worry and should go well. I am very grateful to him. It was otherwise a pleasure to teach my lot for three lessons today even though I suspect them of being nice just because it is me. The McCourt syndrome, (if you haven't read Teacher Man, you don't know what I mean.) McCarthy's Bar is a really good book to take the step from the elementary level of English and on to the applied teaching of the language. They seem to understand quite a lot and when I introduce more analytical ideas, it seems they get what I'm trying to put over. It helps that the book is funny of course.
So...apart from the never shrinking correcting, I can relax on my own this evening, no choir and thus no frustrations, no need to think of the undertaker or E, although she does occupy a space in my mind, obviously. I hope she's OK and reckon on her silence being a positive. I wonder what she would do if I copied the Elgar onto a cd for her? Probably say thank you and that's it. And right of course. I don't think I'll bother in my present frame of mind.
Kev needs a walk. He is a brilliant little animal, sleeping in the cage in the car most of the day and so happy to see me and to come home to his basket. I am a lucky dog owner too, he worships me as only a Cocker could! Well, I like to imagine so.
And I must say that today has ended on an up! I have checked that everything is OK for tomorrow's talk and organised a mail to Athens to book a single at the guest house we have been recommended. The coincidence was too great, the Hegstad who is resposible for the place is of course Arnulv's younger daughter Audny, confirmed by her mother Oddveig after a long telephone conversation just over. This sort of thing warms the heart. Oddveig says I will be very well looked after and I don't doubt it a moment.
Well, another glass of that powerful red from Oz and off to bed. It's still raining but at least it's melting all that ice. I'm looking forward to tomorrow and that's as it should be.
The Athens trip looks to be on. AV says I can just book and send the school the bill. She is the most positive and solution orientated person I have ever worked for. Her news that 41 had applied for the KK course next year is a problem with a very positive spin. And it isn't mine. This looks like being fun.
And Remi's help with my powerpoint presentation tomorrow was just brilliant. It has saved me a lot of worry and should go well. I am very grateful to him. It was otherwise a pleasure to teach my lot for three lessons today even though I suspect them of being nice just because it is me. The McCourt syndrome, (if you haven't read Teacher Man, you don't know what I mean.) McCarthy's Bar is a really good book to take the step from the elementary level of English and on to the applied teaching of the language. They seem to understand quite a lot and when I introduce more analytical ideas, it seems they get what I'm trying to put over. It helps that the book is funny of course.
So...apart from the never shrinking correcting, I can relax on my own this evening, no choir and thus no frustrations, no need to think of the undertaker or E, although she does occupy a space in my mind, obviously. I hope she's OK and reckon on her silence being a positive. I wonder what she would do if I copied the Elgar onto a cd for her? Probably say thank you and that's it. And right of course. I don't think I'll bother in my present frame of mind.
Kev needs a walk. He is a brilliant little animal, sleeping in the cage in the car most of the day and so happy to see me and to come home to his basket. I am a lucky dog owner too, he worships me as only a Cocker could! Well, I like to imagine so.
And I must say that today has ended on an up! I have checked that everything is OK for tomorrow's talk and organised a mail to Athens to book a single at the guest house we have been recommended. The coincidence was too great, the Hegstad who is resposible for the place is of course Arnulv's younger daughter Audny, confirmed by her mother Oddveig after a long telephone conversation just over. This sort of thing warms the heart. Oddveig says I will be very well looked after and I don't doubt it a moment.
Well, another glass of that powerful red from Oz and off to bed. It's still raining but at least it's melting all that ice. I'm looking forward to tomorrow and that's as it should be.
09/03/2008
Frustration
Frustration on several fronts at the moment. I cannot get into the website at school where my source material I want to use for Tuesday's lecture is to be found. The site is down, probably for maintenance. It means having to make up a framework now and fill it in tomorrow. There is already enough to do tomorrow, most of it positive, with McCarthy's Bar top of the list for three lessons in my class. I'm looking forward to it.
And Newcastle continue to slide. They lost again yesterday, a combination of poor play and shocking luck. There is a total lack of confidence in the team now, they don't believe in themselves. John and I agreed that keeping Martins on the bench for so long is a mistake. He is the one player who looks as if he could score a goal, the most sure-fire way of finding self confidence of course, but Kev only brings him on in the second half when the damage has been done. John fears the bottom of the table scramble. There are several teams who could go down and now we are amongst them. Derby will go, which leaves two others. Frustration is only the start of it.
It is a lovely Sunday morning and Kev and I have already sampled the fresh air. If it isn't too icy, I would like to go a bit further afield afterwards. I need to blow some cobwebs out of my brain!
The Athens trip is hanging in a thin but strong thread. 4ooo is a lot to pay for what is on offer, but if the school is willing to bring forward my overtime bonus, I am prepared to spend it on the flights and the hotel. I must ring the university tomorrow and find out what things cost and have a word with A.V. It looks as if a few days on Santorini or Crete combined with two days in Athens before the course starts should be possible. It would be nice to wander around and visit places I have read so much about without having to consider anybody elses' wishes. And think of the sun tan I will have before the rest of the group arrive!!
I have bought a book about English cathedral architecture for E. Have I already mentioned this? It should get here soon and is probably too late for her essay or whatever it was that she asked me for material about, (what a sentence...). I have a feeling I am just prolonging the agony but have promised myself and her that she is welcome to ask for anything I can help/give, but that I deserve more than the typical Norwegian reaction for it. So it looks as though that particular frustration is soon at an end because what little I expect won't happen anyway. Just as well I suppose in light of what is happening elsewhere. Giving her the book will be an interesting tactical exercise, the Readers'Digest's old method about watching your post box for a package wrapped in anonymous brown paper (!) lends itself as a funny way of getting rid of it. Don't suppose she'd see it that way though. Still, I've got nothing to lose when you think about it. I just feel so stupid about the whole thing and all I want to do is make her life a bit easier in my own tiny way.
It was very icy. It's a pity because I love being out and this just makes me irritable and poor company. Skidding about, afraid of falling in some dog shit from last year and not being able to relax and see all the wildlife is frustrating by any definition of the word. There was one lonely blackbird singing far away early this morning. I thought it was my mobile at first. He soon gave up though when no other bird fancied joining in. It is a bit early in the year for the dawn chorus. We will get enough of that in about four weeks' time. I'm looking forward to the racket, even though it starts at about half past three, always being opened by a robin. These birds don't seem to realize they should be in bed at night, they sing in the dark!
And Newcastle continue to slide. They lost again yesterday, a combination of poor play and shocking luck. There is a total lack of confidence in the team now, they don't believe in themselves. John and I agreed that keeping Martins on the bench for so long is a mistake. He is the one player who looks as if he could score a goal, the most sure-fire way of finding self confidence of course, but Kev only brings him on in the second half when the damage has been done. John fears the bottom of the table scramble. There are several teams who could go down and now we are amongst them. Derby will go, which leaves two others. Frustration is only the start of it.
It is a lovely Sunday morning and Kev and I have already sampled the fresh air. If it isn't too icy, I would like to go a bit further afield afterwards. I need to blow some cobwebs out of my brain!
The Athens trip is hanging in a thin but strong thread. 4ooo is a lot to pay for what is on offer, but if the school is willing to bring forward my overtime bonus, I am prepared to spend it on the flights and the hotel. I must ring the university tomorrow and find out what things cost and have a word with A.V. It looks as if a few days on Santorini or Crete combined with two days in Athens before the course starts should be possible. It would be nice to wander around and visit places I have read so much about without having to consider anybody elses' wishes. And think of the sun tan I will have before the rest of the group arrive!!
I have bought a book about English cathedral architecture for E. Have I already mentioned this? It should get here soon and is probably too late for her essay or whatever it was that she asked me for material about, (what a sentence...). I have a feeling I am just prolonging the agony but have promised myself and her that she is welcome to ask for anything I can help/give, but that I deserve more than the typical Norwegian reaction for it. So it looks as though that particular frustration is soon at an end because what little I expect won't happen anyway. Just as well I suppose in light of what is happening elsewhere. Giving her the book will be an interesting tactical exercise, the Readers'Digest's old method about watching your post box for a package wrapped in anonymous brown paper (!) lends itself as a funny way of getting rid of it. Don't suppose she'd see it that way though. Still, I've got nothing to lose when you think about it. I just feel so stupid about the whole thing and all I want to do is make her life a bit easier in my own tiny way.
It was very icy. It's a pity because I love being out and this just makes me irritable and poor company. Skidding about, afraid of falling in some dog shit from last year and not being able to relax and see all the wildlife is frustrating by any definition of the word. There was one lonely blackbird singing far away early this morning. I thought it was my mobile at first. He soon gave up though when no other bird fancied joining in. It is a bit early in the year for the dawn chorus. We will get enough of that in about four weeks' time. I'm looking forward to the racket, even though it starts at about half past three, always being opened by a robin. These birds don't seem to realize they should be in bed at night, they sing in the dark!
08/03/2008
Synsk?
...og Sky News forteller at Maggie er på sjukehus og føler seg ikke helt bra. Er det noen som snakker om å være synsk?
En flott dag igjen med dårlig varsel for senere. Frokosten er klar og Kev er børstet og bæsjet slik at vi er klare for dagens gjøremål. Og det er nok av dem.
Noen har gravd opp en annen gammel kriger. Berit Aas er på TV4 og prater og prater og prater...det er selvsagt 8. mars og kvinner over en viss alder føler det er viktig å markere et eller annet. Mitt kvinnesyn er kanskje ikke det det burde være, Kristine K mener iallefall noe om det, men jeg tror ikke jeg skal bruke tid på å sette meg inn i Berit Aas' argumentasjon igjen. Verden har jo beveget seg fra der vi var tidlig på syttitallet da disse tingene muligens var viktige. Anny har flagg ute så hun markerer dagen og det teller for henne. Hun er en fornuftig dame med røtter langt nede i arbeiderbevegelsen, som den het den gangen men som høres litt datert ut i våre dager. Verdier endrer seg og jeg vil ha meg frabedt kritikk om dårlig kvinnesyn eller manglende respekt for arbeiderklassen bare fordi jeg mener vi har andre, faktisk viktigere saker å ha prinsipielle oppfatninger om i dag. Ikke for det...begge disse begrepene kan gjøre seg aktuelle igjen. Ingen har sagt at de er døde.
Jeg var innom gutta på jenbanebutikken etter handleturen og slo av en prat med Bodvar. Det er alltid morsomt og godt å spre interessene litt mer enn de fleste andre, slik som jeg oppfatter det. Steinar og Steinar har kommet med enda et nydelig byggesett, denne gangen av en 20b. Jeg kunne ønske jeg kunne lodde såpass bra at jeg kunne prove meg på en slik modell. Malingen er lett og morsom. Det fikser jeg, men å montere noe så nøyaktig er en mil for langt for meg. Se! Jeg innrømmer at det er noe jeg ikke klarer!
Jeg vet ikke hvorfor jeg føler at dagen er tung, jeg har ingen god grunn til det. En merkelig følelse av tomhet i magen og jeg mener ikke sult. Kan hende det blir borte når jeg konsenterer tankene om KK oppgaven etterpå. Ideen er klar, det er bare å få det ned på papirnivået så å si.
En flott dag igjen med dårlig varsel for senere. Frokosten er klar og Kev er børstet og bæsjet slik at vi er klare for dagens gjøremål. Og det er nok av dem.
Noen har gravd opp en annen gammel kriger. Berit Aas er på TV4 og prater og prater og prater...det er selvsagt 8. mars og kvinner over en viss alder føler det er viktig å markere et eller annet. Mitt kvinnesyn er kanskje ikke det det burde være, Kristine K mener iallefall noe om det, men jeg tror ikke jeg skal bruke tid på å sette meg inn i Berit Aas' argumentasjon igjen. Verden har jo beveget seg fra der vi var tidlig på syttitallet da disse tingene muligens var viktige. Anny har flagg ute så hun markerer dagen og det teller for henne. Hun er en fornuftig dame med røtter langt nede i arbeiderbevegelsen, som den het den gangen men som høres litt datert ut i våre dager. Verdier endrer seg og jeg vil ha meg frabedt kritikk om dårlig kvinnesyn eller manglende respekt for arbeiderklassen bare fordi jeg mener vi har andre, faktisk viktigere saker å ha prinsipielle oppfatninger om i dag. Ikke for det...begge disse begrepene kan gjøre seg aktuelle igjen. Ingen har sagt at de er døde.
Jeg var innom gutta på jenbanebutikken etter handleturen og slo av en prat med Bodvar. Det er alltid morsomt og godt å spre interessene litt mer enn de fleste andre, slik som jeg oppfatter det. Steinar og Steinar har kommet med enda et nydelig byggesett, denne gangen av en 20b. Jeg kunne ønske jeg kunne lodde såpass bra at jeg kunne prove meg på en slik modell. Malingen er lett og morsom. Det fikser jeg, men å montere noe så nøyaktig er en mil for langt for meg. Se! Jeg innrømmer at det er noe jeg ikke klarer!
Jeg vet ikke hvorfor jeg føler at dagen er tung, jeg har ingen god grunn til det. En merkelig følelse av tomhet i magen og jeg mener ikke sult. Kan hende det blir borte når jeg konsenterer tankene om KK oppgaven etterpå. Ideen er klar, det er bare å få det ned på papirnivået så å si.
07/03/2008
Forvirring
Litt forvirring før heldagsprøven. Min makker Jan S er ikke kommet ennå men det er greitt i og med det er hans elever som går først og jeg er sensor. Mine begynner etter matfri. De andre svirrer rundt og skal starte med skriftlig nå. Jeg tar en titt innom om et øyeblikk for å se hvordan de har det. Jenta med privatproblemer hjemme er på plass men ser trett ut. Stakkar. Jeg føler for henne. Hun har vært åpent med meg og det er godt å kunne gi noen støttende ord selvom tingene må løses av henne selv. Foreldre er noen tullinger, er vi ikke det? Og plutselig forteller en av guttene at han er innom nettopp det samme. Det er ikke lett for dem samtidig som vi legger press på innsats her på skolen.
Kari S sendte melding i går kveld. Hun slutter i jobben sin og er borte et par uker på plasser i inn og utlandet som er kjent for snø og slalombakker. Godt for henne det. Vi kommer helt sikkert til å treffes etter hun er tilbake. Hun har mye å fortelle meg om sier hun. I like måte!!
Dagens gjøremål er over. Jeg er hjemme og god og sliten. Det blir chilli con carne til middag, rester fra i går med en boks med fløytebær oppe i ++. Det blir godt med solid mat. Jeg er svært fornøyd med innsatsen til elevene i dag. Og da Jan sa det var bra stemning, varmet det. Det er viktig for meg at elevene føler en trygghet og opplever det positivt når de blir utsatt for en stressituasjon sammen med lærer'n.
Nå kommer en helg med diverse jobber, den viktigste er vel å få på plass KK foredraget jeg må holde på tirsdag. Da Astrid fortalte at 32 elever hadde søkt KK faget, oppsto et nytt problem, men denne gangen et positivt et. De skal løse det de som er betalt for det! Hun var til og med innom tanken på to klasser. Vel...
Francis Pym er død i dag. En av Margaret Thatchers "wets". Tida går og hun har ikke så lenge selv, den rustne jernkvinnen.
Det har vært en del reaksjoner på Bøckmanns utspill om nedskjæringer i lønnsbudsjett samtidig som hun ønsker sosialt samvær. Hva var det? Aketurer og låveball, begge før sommerferien? Her mangles det bakkekontakt og/eller finger i jorden eller hva de nå sier på norsk! Folk rister på hodet, det blir ikke noe av sånne ting.
Og nyhetene fra Jerusalem er deprimerende. En eller annen palestiner har skutt opp en jødeskole og drept flere. Denne volden løser selvsagt ingenting men israelerne ser ikke ut til å forstå at de skylder palestinerne både land og genuin ordentlig behandling. FN har jo vedtatt flere ganger ting som Israel bare ikke følger opp. Jeg støtter selvfølgelig ikke Hamas' strategi. Men Israel, kanskje bør jeg skrive jødene, ønsker ikke fred, men seier. Det er ikke mulig å opprette noe annet enn Sparta/Heloter, Svarte/hvite i Sør Afrika eller muslimer/hinduer i India/Pakistan (du forstår hva jeg mener) med andre ord evig hat mellom mennesker, før partene forstår at de er nødt til å prate sammen med gode, ærlige hensikter. Dette koster mye, men hva er alle disse livene egentlig verdt? Irland har vist oss at det er mulig. OK, løsningen er ikke 100% for noen part, men det er bedre enn det uløselige hatet vi ser i Israel for tida. Jeg er pessimistisk. Så lenge Vår Herre er part i saken, kommer det aldri til noe forsoning. Ironien er nedslående og israelitter og filistere slåss videre, som de alltid har gjort. Nok nå. Dagsrevyen er i gang og viser siste episode foreløpig i denne "bli fiender" følgetongen.
Kari S sendte melding i går kveld. Hun slutter i jobben sin og er borte et par uker på plasser i inn og utlandet som er kjent for snø og slalombakker. Godt for henne det. Vi kommer helt sikkert til å treffes etter hun er tilbake. Hun har mye å fortelle meg om sier hun. I like måte!!
Dagens gjøremål er over. Jeg er hjemme og god og sliten. Det blir chilli con carne til middag, rester fra i går med en boks med fløytebær oppe i ++. Det blir godt med solid mat. Jeg er svært fornøyd med innsatsen til elevene i dag. Og da Jan sa det var bra stemning, varmet det. Det er viktig for meg at elevene føler en trygghet og opplever det positivt når de blir utsatt for en stressituasjon sammen med lærer'n.
Nå kommer en helg med diverse jobber, den viktigste er vel å få på plass KK foredraget jeg må holde på tirsdag. Da Astrid fortalte at 32 elever hadde søkt KK faget, oppsto et nytt problem, men denne gangen et positivt et. De skal løse det de som er betalt for det! Hun var til og med innom tanken på to klasser. Vel...
Francis Pym er død i dag. En av Margaret Thatchers "wets". Tida går og hun har ikke så lenge selv, den rustne jernkvinnen.
Det har vært en del reaksjoner på Bøckmanns utspill om nedskjæringer i lønnsbudsjett samtidig som hun ønsker sosialt samvær. Hva var det? Aketurer og låveball, begge før sommerferien? Her mangles det bakkekontakt og/eller finger i jorden eller hva de nå sier på norsk! Folk rister på hodet, det blir ikke noe av sånne ting.
Og nyhetene fra Jerusalem er deprimerende. En eller annen palestiner har skutt opp en jødeskole og drept flere. Denne volden løser selvsagt ingenting men israelerne ser ikke ut til å forstå at de skylder palestinerne både land og genuin ordentlig behandling. FN har jo vedtatt flere ganger ting som Israel bare ikke følger opp. Jeg støtter selvfølgelig ikke Hamas' strategi. Men Israel, kanskje bør jeg skrive jødene, ønsker ikke fred, men seier. Det er ikke mulig å opprette noe annet enn Sparta/Heloter, Svarte/hvite i Sør Afrika eller muslimer/hinduer i India/Pakistan (du forstår hva jeg mener) med andre ord evig hat mellom mennesker, før partene forstår at de er nødt til å prate sammen med gode, ærlige hensikter. Dette koster mye, men hva er alle disse livene egentlig verdt? Irland har vist oss at det er mulig. OK, løsningen er ikke 100% for noen part, men det er bedre enn det uløselige hatet vi ser i Israel for tida. Jeg er pessimistisk. Så lenge Vår Herre er part i saken, kommer det aldri til noe forsoning. Ironien er nedslående og israelitter og filistere slåss videre, som de alltid har gjort. Nok nå. Dagsrevyen er i gang og viser siste episode foreløpig i denne "bli fiender" følgetongen.
06/03/2008
En god latter
Jo, jeg fikk en god latter i dag da jeg leste meldinga fra rektor Kirsten Bøckmann som var en intern refs til fagforeningens leder men som kom ut til samtlige på First Class. Innholdet var oppsiktsvekkende nok og understreker situasjonen der vi er pålagt kutt i lønnsbudsjett og det er stor uenighet i hvordan dette må gjøres. At rektoren er politikernes forlengede arm og ikke representerer skolen og i bunn og grunn, elevene, er klart. Og å trykke på feil tast er tilgivelig men vitner om en arbeidssituasjon jeg er glad for å ikke være oppe i.
Det er en fantastisk dag i dag. Jeg er hjemme, har undervisningsfri, og benytter anledningen til å få unna papirarbeid og forberedelser til tirsdags foredrag om muntlig eksamen i kk faget. Det er muntlig prøve i klassen min i morgen også, og oppgavene er nå klare. Jeg håper virkelig at indianerene er godt forberedt de også!Jeg er bedt om å innlede på tirsdag og det er en del punkter å få klargjort. Gunnar Bjerketveits lille oversettelse er også sendt av gårde, og Kev og jeg har vært en tur ute i sola. Det er virkelig fint nå, og det er godt med sollys på ansiktet. Jeg har vært i kontakt med min gode venninne Kari S og håper vi kan møtes snart. Vi er gamle venner og en gang i tida ble det nesten noe mer. Det er godt å kunne ha et så godt forhold til en kvinne som henne. Hun er fornuftig og ressurssterk og jeg trenger å prate med henne om en del småting. Livet er jo bra, men det er bestandig små justeringer som må til og hun er ikke redd for å fortelle meg om dem, for å si det sånn.
Elektrikeren som var innom i morges fortalte at ideene mine om fornying av badet er faktisk lettere å få til enn jeg innbilte meg. Tidene forandrer seg og det er ikke slik som da jeg gjorde badet i Mjøndalen med tette duker og betong støp. Nå er det visst bare å legge kabler på gulvet og ha på en masse som renner utover og jevnes opp. Men da er flisene og ny dusj igjen. Det blir ikke billig, men må gjøres i år, tror jeg.
Jeg har bestilte ei bok om engelskarkitektur til EW men det er blitt stille igjen fra den kanten slik at jeg får et problem med å overrekke den. Jeg lurer også på om lenkene jeg sendte om katedraler osv var brukbare. Det er liten vits i å bli bedt om hjelp, og gi hjelp men ikke få tilbakemelding, fordi det blir vanskelig å vite om det var fornuftig det jeg fant. Kommunikasjon er jo ikke lett og er vel årsak til de fleste problemene. Jeg tror jeg er klartalende men må nok se på hvordan jeg blir mottatt. Kan hende jeg sender på feil frekvens av og til.
Det er en fantastisk dag i dag. Jeg er hjemme, har undervisningsfri, og benytter anledningen til å få unna papirarbeid og forberedelser til tirsdags foredrag om muntlig eksamen i kk faget. Det er muntlig prøve i klassen min i morgen også, og oppgavene er nå klare. Jeg håper virkelig at indianerene er godt forberedt de også!Jeg er bedt om å innlede på tirsdag og det er en del punkter å få klargjort. Gunnar Bjerketveits lille oversettelse er også sendt av gårde, og Kev og jeg har vært en tur ute i sola. Det er virkelig fint nå, og det er godt med sollys på ansiktet. Jeg har vært i kontakt med min gode venninne Kari S og håper vi kan møtes snart. Vi er gamle venner og en gang i tida ble det nesten noe mer. Det er godt å kunne ha et så godt forhold til en kvinne som henne. Hun er fornuftig og ressurssterk og jeg trenger å prate med henne om en del småting. Livet er jo bra, men det er bestandig små justeringer som må til og hun er ikke redd for å fortelle meg om dem, for å si det sånn.
Elektrikeren som var innom i morges fortalte at ideene mine om fornying av badet er faktisk lettere å få til enn jeg innbilte meg. Tidene forandrer seg og det er ikke slik som da jeg gjorde badet i Mjøndalen med tette duker og betong støp. Nå er det visst bare å legge kabler på gulvet og ha på en masse som renner utover og jevnes opp. Men da er flisene og ny dusj igjen. Det blir ikke billig, men må gjøres i år, tror jeg.
Jeg har bestilte ei bok om engelskarkitektur til EW men det er blitt stille igjen fra den kanten slik at jeg får et problem med å overrekke den. Jeg lurer også på om lenkene jeg sendte om katedraler osv var brukbare. Det er liten vits i å bli bedt om hjelp, og gi hjelp men ikke få tilbakemelding, fordi det blir vanskelig å vite om det var fornuftig det jeg fant. Kommunikasjon er jo ikke lett og er vel årsak til de fleste problemene. Jeg tror jeg er klartalende men må nok se på hvordan jeg blir mottatt. Kan hende jeg sender på feil frekvens av og til.
05/03/2008
Rosa
For en utrolig flott tur til Kongsberg i morges. Jonsknuten og Ble badet i rosa lys, tørt på veien og P4 som forteller om køen på E18 inn til hovedstaden. Jeg kjeder mine omgivelser med skryt om turen min. Men uansett hvor lenge jeg bor i dette utkant av et land, blir jeg aldri lei av overraskelsen rundt neste sving, for å si det litt klossete.
Etter en liten krise i selvtilliten, jeg får dem av og til, bestemte jeg meg for å gå på Arnulvfesten allikevel. Jeg er bedt om å tale for Arnulv og synes det er en ære å bli spurt og et privilegie å få anledning til å si noe i anledning hans avgang i koret etter så mange år. Han har gitt meg så mye spennende og moro innenfor musikken. Jeg har fått lov til å delta i konserter med kunstnere av øverste klasse og jeg er heldig nok til å kunne ha et kjempegodt personlig forhold til han. Han har sannelig vært der og gjort det. Problemet har vært at jeg bryr meg litt mye om de få i koret som er opptatt av at man ikke skal synes eller stikke seg fram. Jeg later som om det ikke betyr noe, og stort sett gjør det ikke det, men når slike anledninger byr seg, føler jeg stikkende blikk og hører hvisking som gjør at gleden jeg ønsker å formidle og dele blir sur og oppgaven har lett for å mislykkes. Et lite sukk, men de som gir støtte (og vet å motta det) teller så utrolig mye når jeg sitter i det mørke rommet.
Og Hillary har klart å ta igjen fordelen Barak erobret nylig, etter resultatene i Ohio og Texas. Det blir vanskelig å finne ut av hvem jeg ønsker som ny president. Hva angår det meg, forresten? Dumt spørsmål. Og folkavstemning om Lisboaavtalen vekker svær debatt hjemme. Dette er enda et skritt vekk fra demokratiet som EU demonstrerer til stadighet. Hvorfor er våre ledere redde for at folket skal si sin mening om en såpass viktig sak? Blair klarte å ro unna hele tida, feig som han var og redd for å miste ansikt over euroen. Brown er tydligvis ikke noe bedre. Her ligger min prinsipielle motstand mot EU medlemskap, tror jeg. Men om UK hadde vært utenfor, ville ikke de samme tendensene gjort seg gjeldende fra London? Fremskrittspartiets/Sveits/Californias måte å avgjøre saker er nok å gå for langt i demokratiets ånd, folket kan jo ikke uttale seg om allting til enhver tid, men slike saker som Maastricht og nå Lisboa fortjener bredere avslutning før de kan være forankret i folkets samvittighet som noe vi går for.
Straks er det to timer i VG2. Oppsummering av stilskriving og en titt på Animal Farm er på dagsordenen for klassen.
Jeg ser fra pulten min ut vinduet over Lågen og jernbanebrua (Glasses yndlingsutsikt for tida) og ser at himmelen er blitt grå. Værmeldinga er for overskyet, mulig snø og det ser ut til å gå den veien. Og Unni B er sykemeldt. Ikke bra. Enda en lærer borte, og selv om ikke alt skal legges ved døra til administrasjonen, er tendensene klare. Håper hun er straks på plass igjen.
Etter en liten krise i selvtilliten, jeg får dem av og til, bestemte jeg meg for å gå på Arnulvfesten allikevel. Jeg er bedt om å tale for Arnulv og synes det er en ære å bli spurt og et privilegie å få anledning til å si noe i anledning hans avgang i koret etter så mange år. Han har gitt meg så mye spennende og moro innenfor musikken. Jeg har fått lov til å delta i konserter med kunstnere av øverste klasse og jeg er heldig nok til å kunne ha et kjempegodt personlig forhold til han. Han har sannelig vært der og gjort det. Problemet har vært at jeg bryr meg litt mye om de få i koret som er opptatt av at man ikke skal synes eller stikke seg fram. Jeg later som om det ikke betyr noe, og stort sett gjør det ikke det, men når slike anledninger byr seg, føler jeg stikkende blikk og hører hvisking som gjør at gleden jeg ønsker å formidle og dele blir sur og oppgaven har lett for å mislykkes. Et lite sukk, men de som gir støtte (og vet å motta det) teller så utrolig mye når jeg sitter i det mørke rommet.
Og Hillary har klart å ta igjen fordelen Barak erobret nylig, etter resultatene i Ohio og Texas. Det blir vanskelig å finne ut av hvem jeg ønsker som ny president. Hva angår det meg, forresten? Dumt spørsmål. Og folkavstemning om Lisboaavtalen vekker svær debatt hjemme. Dette er enda et skritt vekk fra demokratiet som EU demonstrerer til stadighet. Hvorfor er våre ledere redde for at folket skal si sin mening om en såpass viktig sak? Blair klarte å ro unna hele tida, feig som han var og redd for å miste ansikt over euroen. Brown er tydligvis ikke noe bedre. Her ligger min prinsipielle motstand mot EU medlemskap, tror jeg. Men om UK hadde vært utenfor, ville ikke de samme tendensene gjort seg gjeldende fra London? Fremskrittspartiets/Sveits/Californias måte å avgjøre saker er nok å gå for langt i demokratiets ånd, folket kan jo ikke uttale seg om allting til enhver tid, men slike saker som Maastricht og nå Lisboa fortjener bredere avslutning før de kan være forankret i folkets samvittighet som noe vi går for.
Straks er det to timer i VG2. Oppsummering av stilskriving og en titt på Animal Farm er på dagsordenen for klassen.
Jeg ser fra pulten min ut vinduet over Lågen og jernbanebrua (Glasses yndlingsutsikt for tida) og ser at himmelen er blitt grå. Værmeldinga er for overskyet, mulig snø og det ser ut til å gå den veien. Og Unni B er sykemeldt. Ikke bra. Enda en lærer borte, og selv om ikke alt skal legges ved døra til administrasjonen, er tendensene klare. Håper hun er straks på plass igjen.
04/03/2008
one
En ny start. Sletting av det gamle ble nødvendig, jeg trengte å begynne på nytt.
I dag er det kaldt men sola har varmet dypt ned i sjela. Jeg har opplevd å ha en fin dag på skolen i Kongsberg med kjempehyggelige elever. Nettet var nede i 3 timen. Jeg hadde forberedt et opplegg der vi skulle gå på internet...Ohio/Texas og primærvalgene. Jeg visste ikke hva jeg skulle finne på men AA2 visste råd. De hadde ordnet muntlige presentasjoner om East is East og om Obama/Clinton som gjorde at tida gikk fort og meningsfylt. Jeg gir Kristian en 6 for hans bidrag. Jeg aner ikke hvor mye var hentet fra nettet men han har en amerikansk aksent som er James Stewart verdi. Virkelig morsom, og det er moro at en gutt som så tydelig har gitt blaffen før om årene virker så positiv. Laid back er vel det utenlandske for dette.
Vi pratet om hvem de trodde kom til å vinne Demokratenes gunst som kandidat mot McCain i novembers valg. Det er ikke lett å spå slike ting men de hadde fått med seg Hillary's pluss av å ha erfaring, men Obamas fordel av å representere noe nytt. Uansett, timene gikk raskt forbi og jeg fikk tid til å spise og prate sammen med min sjef Astrid Vindenes.
A er en fornuftig og positivt innstilt person. Hun visste at jeg hadde fått grønt lys for Aten tur og retorikkurset i mai. Skolen er villig til å yte en del, men jeg må finne ut hvor mye jeg må dekke selv før det blir tur av det. Planen om å møte M der nede og gå øyhåpping noen dager ser ikke ut til å realiseres. Sikkert fornuftig. Det var litt fram og tilbake på mail med E som har vært utrolig støttende og snill med en gammel tulling. Hun lurer på om jeg kan hjelpe med kildemateriell til en arkitektur sak hun forbereder, engelske katedraler ol. Klart jeg finner et eller annet til henne og med min latin/omviser tid i Westminster Abbey på 60 tallet, kan jeg sikkert bløffe på meg litt kred!!
Kev sier det er kaldt ute. Han gjorde sitt og vi løp inn igjen til peis og kos i stua. Han maser om å få middagen sin allerede. Vent litt, da! For en flott hund han er. Jeg har hatt godt av selskapet hans, spesielt da jeg var sjuk for en del år siden. Aldri alene med Kevin i huset!
I dag er det kaldt men sola har varmet dypt ned i sjela. Jeg har opplevd å ha en fin dag på skolen i Kongsberg med kjempehyggelige elever. Nettet var nede i 3 timen. Jeg hadde forberedt et opplegg der vi skulle gå på internet...Ohio/Texas og primærvalgene. Jeg visste ikke hva jeg skulle finne på men AA2 visste råd. De hadde ordnet muntlige presentasjoner om East is East og om Obama/Clinton som gjorde at tida gikk fort og meningsfylt. Jeg gir Kristian en 6 for hans bidrag. Jeg aner ikke hvor mye var hentet fra nettet men han har en amerikansk aksent som er James Stewart verdi. Virkelig morsom, og det er moro at en gutt som så tydelig har gitt blaffen før om årene virker så positiv. Laid back er vel det utenlandske for dette.
Vi pratet om hvem de trodde kom til å vinne Demokratenes gunst som kandidat mot McCain i novembers valg. Det er ikke lett å spå slike ting men de hadde fått med seg Hillary's pluss av å ha erfaring, men Obamas fordel av å representere noe nytt. Uansett, timene gikk raskt forbi og jeg fikk tid til å spise og prate sammen med min sjef Astrid Vindenes.
A er en fornuftig og positivt innstilt person. Hun visste at jeg hadde fått grønt lys for Aten tur og retorikkurset i mai. Skolen er villig til å yte en del, men jeg må finne ut hvor mye jeg må dekke selv før det blir tur av det. Planen om å møte M der nede og gå øyhåpping noen dager ser ikke ut til å realiseres. Sikkert fornuftig. Det var litt fram og tilbake på mail med E som har vært utrolig støttende og snill med en gammel tulling. Hun lurer på om jeg kan hjelpe med kildemateriell til en arkitektur sak hun forbereder, engelske katedraler ol. Klart jeg finner et eller annet til henne og med min latin/omviser tid i Westminster Abbey på 60 tallet, kan jeg sikkert bløffe på meg litt kred!!
Kev sier det er kaldt ute. Han gjorde sitt og vi løp inn igjen til peis og kos i stua. Han maser om å få middagen sin allerede. Vent litt, da! For en flott hund han er. Jeg har hatt godt av selskapet hans, spesielt da jeg var sjuk for en del år siden. Aldri alene med Kevin i huset!
Subscribe to:
Posts (Atom)
