Coming up

OK, long and far between on here. But I haven't spent so much time in front of a pc with nothing else to do. On the contrary. There is something called correcting...But here's an effort. We are in May now and the weather is still cold but it is light and the birches opened on Saturday. Typical Norwegian fashion, all of a sudden the hillsides are pale grren and not just dark. It gives a feeling of new life in an oldish body, too. The choir sang in Oslo and I was a bit disappointed with our performance. Alright, Sunday morning pressed together in a dusty organ loft doesn't exactly lend itself to a professional,concentrated effort, but some of my friends must concentrate more on what they are doing. The choir says it wants to take a step up in quality but it doesn't seem to want to do what it takes. The trip to trondheim will be a measure of where we are. I have a feeling of being in a competition, concentration and exact singing are what are required in a situation where the acoustics can reveal every tiny mistake. I hope they all realise this. The conductor tis the right man for the job, I hope the choir is right for the job as well.

There may be a lack of pictures on here, one reason being that I can't work out how to upload them. But this must change. Wednesday week will be the start of my trip to Switzerland and the Rhätische Bahn. Can't write this in English, it seems stupid. This is a trip I have wanted to do for a good while and friends who know have said it will be great. We are booked into hotels in Chur and Zermatt as well as on the best trains with the best restaurants. It should be fantastic if the weather keeps up so we can see the views of the Alps as we crawl along on metre guage track and eat and drink the very best. Expensive in some ways but surprisingly cheap in others. Pictures are a must. I may even buy a new camera...could do with one.

A bit iffy as to what I will be doing at school over the next few days what with the third years and their "russ". What an untranslatable that is as well. Will they turn up for lessons and if they do, what will they do? Will they be awake at all? Remains to be seen. I suppose I must just prepare something or other more or less useful and see what happens. So here goes...

Vår

For en flott helg! Sol og til og med litt varme. Og det fortsetter i dag. Dekkskifte var en frustrerende øvelse lørdag da jeg oppdaget etter at alt var klart at den nye bilen hadde hverken jekk eller mutterløser (vet ikke hva det er på norsk). Måtte ned og kjøpe en ny en. Jekken er ikke noe savn, Saabjekk er kjent for å være elendig og garasjejekken jeg har gjør jobben. Lavprofil sommerdekk da. Jeg trenger vel ikke vise mine omgivelser at jeg er tøff. De er en ny type for meg og støyer mer enn jeg er vant til. Image problemer? Kan hende. Bilen ser fin ut da men jeg lurer på om jeg passer i bildet!
Noe annet jeg setter pris på med denne årstiden er fuglene og blokka der jeg residerer er så tett inntil skogen at jeg får alle artene inne på soverommet i full hd stereo. Det er en fin måte å bli vekket på...når jeg skal opp tidlig allikevel.
Det må være godt å kunne sitte på arbeidsrommet med hyggelige oppgaver foran meg (heldagsprøve i samfunnsfaglig engelsk 3 klasse) utsikt over Lågen i knallvær, BBC Radio 2 på øret (OK, Chris Evans is a pain in the arse) og et par klasser senere som jeg gleder meg til å treffe.
Jeg er passivt medlem i et lærernettverk, del og bruk(?)som begynner å irritere meg. Nettverket er greit nok, men innleggene får meg til å lure på hva slags kolleger jeg har i dette faget, engelsk altså, når de stiller spørsmål om ja eller nei til bruk av film i undervisning eller beklager at det ikke finnes et lærerverk i fordypning. Film som er forberedt og relevant er en selvfølgelighet i mine timer. Og mangel på lærerverk gir meg en utrolig frihet. OK, det koster tid med kildeforsking, men jeg kan gjøre timene aktuelle som bare det, noe jeg vet elevene setter pris på. Har det med selvsikkerhet eller rett og slett manglende faglig bakgrunn hos spørsmålstilleren å gjøre? Det er klart det er godt å ha et verk å "lene" seg på men undervisningen blir såååå kjedelig når vi ikke gjør noe annet enn leser en tekst skrevet av en annen, svarer på oppgaver og se en film av og til. Unnskyld folkens, men dette holder ikke. Og er en meget god grunn til at AMG ikke tror han kan undervise i fag som historie eller geografi selv om kunnskap er til stede i min stadig krympende rosin av en hjerne. Respekt for fagets innhold og hva vi kan gjøre med det lokalt er alfa og omega 3. Takk for at mine umiddelbare kolleger er så gode også! Dette renner litt over i KK faget der jeg ikke deltar i debatten fordi jeg er inhabil, allikevel frykter jeg lærerne som etterlyser lærerbok og som tolker planen i minste detalj slik at vi mister åpenheten og friheten dette faget var velsignet med i starten. Heldigvis, som en av eksamensansvarlige, klarer jeg å opprettholde noe av åpenheten. Det er et underliggende prinsipp som jeg føler gjelder hele min holdning som går ut på at jeg er opptatt av hva elevene kan ikke hva de ikke kan. En oppgave må gi elevene anledning til å demonstrere nettopp dette, ikke å sitte og klø seg i hodet etter å oppfylle det minste læreplanmål som de føler de har gjennomgått i en eller annen time. Men jeg er antageligvis helt utenfor. Føler det av og til. Men blir forsterket i min tro når jeg ser enkelte prestasjoner i KK3 klassen. Jeg lærer noe hver time.
OK, nok vas, nå må jeg jobbe videre!

Resurrection

Easter is over. What about resurrecting this blog? Dunno. It means having to keep the thing going and I'm not sure I have the time. But a little bit now and then, maybe, and my huge public will be happy!!
I'm in a funny mood at the moment with positive vibes at school despite some strange behaviour from two female colleagues who I don't particularly like because they ignored me for two years. Now they expect me to do the hei hei bit but why waste time on people who turned their backs on me when I was new? There are plenty of good friends and they are worth spending time on and with. It'll be nice to see the indians tomorrow, all done out in red and russ. I just hope they don't get too drunk and spoil everything. No, not in my lessons but definitely in their own time. What can be more of an anti-climax than losing your virginity and not remembering when, where or with whom? (formal English here Marte, you are interested in style).
No, I can't keep this up, at least not this evening. A glass of single malt and tiredness from last night's fetching John from the Strømsgodset bus are taking their toll. The saga of E has taken on a new twist. Interesting developments which we can come back to, and KOVS is apparently going to be a "fyrtårn" in anti-pollution, or so said the boss at the endless meeting this morning. I'd better remember to keep the language clean then. And thanks to Gro R for not knowing she got this started again.

Hjem igjen.

Er hjemme etter ei uke på Santorini, for tredje gang og det var fint. Varmt i sjøen, god mat og drikke og hyggelige mennesker gjør at greske øyer blir bare mer og mer tiltrekkende. Bortsett fra myggene da. De er bittesmå men ansiktet mitt er solbrunt med masse små kviselignende kuler. Jeg ser ut som om jeg har en eller annen smittsom sjukdom menn får etter besøk på lumske steder i det fjerne østen. Jeg har også deltatt i det greske valget, i alle fall i diverse barer på øya. Det er lett å komme i prat med mennesker der, spesielt litt vekk fra turiststimen og det er morsomt å krangle med folk om ting jeg ikke har peiling på. Men hvorfor jeg må herme etter deres måte å snakke engelsk på skjønner jeg ikke. You take the piss? Well, to be honest, yes.
Batteriene er ladet og jeg ser den norske mørke vinteren (ordstilling her?) i møte med et smil. Og det skal bare mangler. Vi har det godt her i landet sammenlignet med mange jeg har sett og har pratet med. En ting er å ha sol og varme, men glass i vinduene, en trygg bil og litt penger å bruke på det lille ekstra kunne vært bra også. Santorini er et spennende sted. En aktiv vulkan og greier og jeg tror høydepunktet for meg må være dagsturen ute i kalderen til to små lavaøyer. Den ene var ganske stor, ca 300 meter høy og har eksistert i bare (!) 500 år. Der skjer ting fort. Båten tar oss til den andre og jeg var første mann ute i da ca 100 mennesker svømte inn til de varme kildene. Det luktet svovel og alt var gult.
Strendene er ikke særlig bra men det ene stedet der jeg svømte i sjøen holdt for meg Hook Bar var et vennlig sted med 60 og 70 talls låter sent på kvelden men hvorfor thailandske ungdom skal patruljere og spørre hele tiden om jeg vil ha massasje er bare irriterende.
Mandagskveld er korøvelse og selv om dagen har vært lang, dro jeg innover. Dirigenten er flink og hyggelig men jeg har problemer med å få med meg denne musikken. Motivasjonen er ikke på topp, selv om gode venner oppmuntrer og hjelper med moralen.
Nei, stimulansen og utfordringen finner jeg som alltid på skolen der elevene er positive og krevende. Det blir interessant med besøk i min 3. klasse fra FA, generalkonsulen i Madagascar. Temaet er jo kulturforskjeller og det høye nivået enkelte av elevene har nådd når det gjelder dette stoffet lover en god samtale på torsdag. Jeg gleder meg og det gir meg lyst til å spille mer på mine kontakter i slike sammenhenger.
Nå er det sent og senga venter, både på meg og på Robin, som har tatt til seg kjøkkenbenken som soveplass. Ulovlig egentlig, og det vet han, men så lenge han ikke går på de andre møblene og ikke gjør skade ellers, ser jeg mellom mine solbrente fingre. Han er godt selskap men på en annen måte enn gamle Kevin. Jeg savner han.

Å vekke minner.

Det er en givende tid i jobbsammenheng og jeg gleder meg til neste uke når det er sommerferieerstatningstur til Santorini. Og det blir besøk fra Norges representant i Mali og Madagascar uken etter ferien. Gleder meg til det også. Koret i går kveld, en hyggelig øvelse blant gode venner. Det var ekstra overraskende å bli praiet av doktor E som ville fortelle at hun skulle en lengre tur til India og være lege der. Kunne hun få e-mail adressa mi? Selvsagt. Og jeg ser kk muligheter der også. Den andre E'en så tafatt og trøtt ut. Jeg synes synd på henne, sikkert uten grunn, men da jeg måtte stoppe for henne på fotgjengerfeltet etterpå, så hun direkte pjuskete og lei seg ut. Ballen ligger definitivt hos henne vet hun selv, men det er spørs om jeg gidder slå den tilbake over nettet hvis den, i mot formodning, blir slått over i min retning. Det er merkelig hvordan følelser virker hos oss mennesker og jeg ser ungene på skolen lettere eller tyngre omslynget, det blir verre til våren, og vet at de kommer til å oppleve skuffelser, sorg og uforståelige situasjoner. Stakkars!! I dette tilfelle går årene veldig fort forbi og kvinner i en viss alder merker det mye tydeligere enn mannfolkene gjør, liker jeg å innbille meg.
Minnene fra en misbrukt ungdomstid kom flommende tilbake i går kveld i bilen hjem. En Abba cd vekket bilder av andre bilturer da Abba var aktuell første gang på slutten av sytti årene. Jeg husker da jeg haiket mellom Kragerø og Hamar på regelmessig måte før motorveiene ble til og bilene var hva dagens generasjon ville kallet veteranbiler. Jeg ble plukket opp utenfor Kløfta og kjørte opp til Hamar i en Folkvogn Beetle med Abba på full styrke ut fra en kassettspiller i dæsjen. Mørkt og kaldt, minnene har tydeligvis ligget bak der et eller annet sted for å bli gjenopplivet av en låt på cd spilleren i Saaben i mørket i går kveld. Og da kommer alle de andre turene jeg har kjørt ganske ofte, til og fra Rotterdam, Kiruna/Jokkmokk, opp og ned England, for det meste om natta, alene og med dempet lys i bilen og musikk av en eller an sort på anlegget. Bergen til Drammen i snøstorm over fjellet, nedover Romsdalen i månelys eller i Yorkshire på A1 ned eller opp mellom London og Newcastle. Det har vært mange mil, mye musikk og massevis av sovende minner.
Gamle venner fra NRK tiden er alltid hyggelig å ha kontakt med, ikke minst Marina T som jobber nå på UiO og trenger hjelp med en stemme til en infofilm om universitet. Den jobben tar jeg jo, selv om pengene ikke er så allverdens. Det begynner å bli en del år tilbake til da jeg pendlet inn til Marienlyst hver dag og jobbet med flinke mennesker i en levende redaksjon. Vi hadde ikke blitt skikkelig pc styrt da og folk hadde tid til å se sidelengs og prater sammen om saker istedenfor å bare stirre på pc'en og drive solospill med reportasjene. Verdien av å prate sammen virker å falle bort etterhvert og jeg skylder på pc samfunnet. Et verktøy erstatter en kultur. Det kan ikke bare være bra.
Tida renner ut. Min pc må sjekkes av datagutta fordi jeg får dårlig radiosignal på den. Og det er enda flere timer å ta før jeg peker bilen østover. Hva med hårklipp i dag? Dumt med hvit rand rundt ansiktet når jeg klipper meg etter santorinitur. Og optimisten regner med sol hver dag...

Pludring på en fin kveld som denne...

For en nydelig dag, niende i niende null ni, bursdag til broren min og et par elever, og sola skinner, temperaturen er 24' med føhnvind fra fjellene og resten av uka er en lek. Jeg fikk båten til klubben ferdig i ettermiddag, navn til formannen behørig skrevet på rumpa og en stygg farge gjort enda verre med møkk og rust plassert forsiktig men "tilfeldig". Jeg tror den ble bra. Håper gutta mener det samme.
Det var oppmuntrende å høre enkelte kommentarer i min tredje klasse om Fremskrittspartiets forenkling av politikken. Billig bensin vil vi ha, men de raserer samfunnet hvis de kommmer til makta. Jeg har vært forsiktig med å ikke antyde meninger i timene, jeg må ikke bli stemplet som politisk, men det virker som om det er unødvendig. Men for all del, de må jo stemme som de vil, jeg har jo ikke stemmerett uansett og kan klage på tilværelsen så mye jeg vil men risikerer å bli sendt hjem! E har vært tøff og bestilt tur til Kanariøyne midt i november. Hun fant billigbillett på nettet og slo til. Den dama blir en håndfull for en eller annen mann en gang men hun viser selvstendighet og samtidig omsorg for sine nærmeste. Hun vet jeg vet hun vet at hun kan gjøre som hun vil hos meg i timene mine men det går en grense som hun spiller på til fullkommenhet.
Og mens jeg sitter og skuer utover Drammen fra vinduet her, kommer jeg på at jeg må være i Oslo ganske mye neste uke. Jeg gruer meg. Den byen byr meg imot etter hvert og det var ikke et savn at jeg ikke var der gjennom hele sommerferien. Mandag er det kor, og en engstelig dirigent som er redd for at han fornærmet meg med en kommentar...dette er ikke jeg vant til, det er jo det motsatte som er vanlig. Jeg har forsikret om at det er fritt fram med spydigheter fra ham, bare han kan ta imot mine i retur. Han dro fran Schütz siste mandag. Endelig noe som er sangbart, vanskelig men melodisk. Det blir moro med denne avvekslingen. Og så er det overnatting fra tirsdag til onsdag på Grand i embets medfør heter det. Om vurdering og nemndarbeid. Jeg gjesper allerede.
Santorinituren nærmer seg og jeg gleder meg. Det blir godt med varmt sjøvann, en iskald øl på Hook's Bar og det at jeg kjenner øya såpass godt og slipper å måtte finne ut av allting. Det blir som med E, lader opp batteriene etter en dårlig sommer slik at den lange mørke vinteren blir lettere å komme igjennom. Etter hvert som årene går, merker jeg mer og mer hvor slitsomt det er å være i Skandinavia mellom oktober og mars. Kulda er ikke noe problem, men mørke morgener og tidlige kvelder koster energi og går på overskuddet løs.
Dette innlegget er bare pludder, men jeg kan ikke holde på med sakligheter og vesentligheter hele tida. Og forøvrig har jeg glemt hvordan jeg skal laste opp bilder og lenker her-og jeg gidder ikke sette meg inn i det akkurat nå. Så hvis dette er kjedelig lesing, er det det da.

Vote? For what?

Newcastle are top of the league. OK, the season has just started but to beat Leicester with no recognised front men is an achievement which says something about the character of the side. And it makes me feel good.
It's raining again today, nothing new there, but at least it's warm and it was fun to see Per Carsten's three month old setter puppy playing with Robin on the grass by the river. Pity it will be covered in snow in a couple of months.
The election campaign goes on, ignored by a lot of people I sspect, including me. Not having a vote makes it easy, and the parties...so many of them...make a lot of noise about not very much. It is all very confusing and reminds me of the "keep your eye on the ball" maxim. What do they stand for rather than what are they promising. There must be a democratic problem with a system which lets parties promise anything their imagination can think up well knowing that they need not follow it up if they gain power. The election decides very little, it is the talking between the parties who make up a majority which is the power bit. Senterparti makes a lot of noise about extirminating wolves and can feel safe because everybody knows that is what they have to say and they will never be in a position to do anything about it. Posturing is one thing, position is everything. Kristin Halvorsen's promise to abolish poverty which she has been forced to retract and apologise for is a stupid example, stupid in the sense that it was a stupid thing to promise. Like "we will all go to heaven when we die if we vote SV". Even in government, she did nothing to abolish poverty. Happy birthday tomorrow Kristin, I was born a few years before you but we share our birthday. No, I'm looking forward to the General Election in Britrin due in the Spring. You vote for a party and if they win, you get what you voted for. Anfd Mr Brown will be getting the order of the boot I very much hope!!

Off the rails in two weeks' time?

Det ble sent i går kveld men jernbaneklubben er bestandig trivelig. Da Tommy hadde pakket ned seks svære amerikanske diesellok med dertilhørende(!) lyd på flere hundre desibelsstyrke, klarte vi andre å kunne fortelle de vanlige gode grovisene og siste sladder om litt av hvert mens togene kjørte realistisk rundt. Jeg er nå alvorlig bitt av HOm basillen og Rhätische Bahn. Det ser ut som om det blir tur der nede i mai og jeg har til og med funnet ut at jeg kan faktisk kjøre et tog...kjøre i engelsktolkning av å holde i spakene og kjøre, et tog fra St Moritz til Tirano over Bernina passet. Det koster ca kr 4500! men blir et minne for livet. Jeg må nok bestille dette med en gang. Det er sikkert en masse rare mennesker som også har lyst til å gjøre dette og det blir dumt å måtte vike plass for en tysk nerd med en øyenbryn som bestilte for fen år siden. Det kan bli spennende.
Godt å se NL som fortalte at kona holdt på å miste et barn i fødsel. Flere timer, mye riving av kjøtt og masse blod senere, kom ungen men den trenger fysioterapi for en armskade, forsto jeg. Ellers var alt bra. Dette er tøft og viser hvor sårbare vi er i dette moderne samfunnet der alle tror at livet er noe trygt og forutsigbart men tenker ikke over skjørheten vi hører så lite om men som spøker i hverdagen hele tida. Min egen bilulykke for ti år siden er et annet godt eksempel og jeg har fortsatt lett for å bli vekket av skrekkbilder fra den gangen.
Jeg har tenkt å svømme nå i matfriminutt og...nå er dt unnagjort og det er kveld og jeg er glad for at jeg svømte selv om jeg kjenner det i armene. Dette må jeg forsøke å få til oftere.
Det er snart valg i dette landet og jeg må innrømme at det bærer preg av antiklimaks for mitt vedkommende. Jeg har jo ikke stemmerett men det virker egentlig likegyldig på meg hvem som vinner. FrP er jo det eneste virkelige alternativet til det sittende regime. Høyre virker å ha mest lyst på å søle vekk alle de gode mulighetene de har og driver med tåpelige utspill om skolen og helsereformer. Kristin Halvorsen, som virker utrolig arrogant, måtte bite i det sure eplet og beklager utsagn om fattigdom og uttryddelse av den. Hun har av og til problemer med forbindelseslinjene mellom hjernen og munnen, et problem jeg forstår men tror er under en viss styring. At vi deler bursdag med Vietnams nasjonaldag fk onsdag er kanskje en indirekt forklaring. Hadde jeg hadde kunnet stemme, ville jeg vært i tvil om hvem som skulle få æren av å få den. Vi har det bra for tida, og joda, Ap er full av selvviktige duster a la Sylvia Brustad og han Vardøfyren som sitter på kontoret til Jens, glemmer hans navn antagelig fordi whiskyen begynner å tære på hjernecellene, men Ap virker å holder landet på et støtt kurs, mot hva gjenstår jo å se. Nei, det er vel best å reservere retten til å uttale seg om dette til jeg er blant venner og spare stemmen til et mye viktigere valg neste år når en viss Brown skal sparkes ut i det ytterste mørket med litt hjelp av et kryss fra meg.
KK3 timene i dag var fenominalt bra og jeg er enda en gang imponert over hva denne ungdommen får til. Det gleder meg og gjør det verdt anstrengelsene. Takk.

Get a Life

Velkommen tilbake hører jeg fra høyt og lavt rundt omkring. OK, dette har ikke vært prioritert i sommer og jeg kan vel skryte av at jeg har et liv og trenger ikke sitte foran pc'en for å finne et liv heller. Men, popular demand etc tvinger meg til å fortsette! Og rutinene er snart tibake i de gode, gamle, kjente formene igjen. Sommerferien er gudskjelov over, den verste jeg kan huske med svinifluensa bekreftet av helsefolk, elendig vær, og Robin i asyl fordi passet hans ikke stemte med reglene til byråkratene i England. Ei uke på Santorini i slutten av september blir godt og branner til side, temperaturen i Aten har ikke vært under 30' hele sommeren. Det blir herlig med tærne i et varmt Ægeerhavet.
Koret begynte igjen i går kveld og jeg var usosial og holdt meg til mine, det er rart å fortsatt oppleve en tråkketpå følelse i forhold til E som var der i all sin prakt og ignorert meg helt. OK. Godt med Sv Å som jeg kan prate smalspormodelljernbane sammen med mellom bassøktene. Musikken vi holder på med er særdeles uinspirerende: Kodaly og Durufle. Det blir en suppete suppe av toner vi finner av og til og selv om jeg oppfatter verdien i musikken, opplever jeg ikke de store eller morsomme høyder. Men dette må da være bra fordi det gir min musikk enda mer verdi og valør.
Det har blitt noen gleder innimellom. Endelig fast stilling var en av dem, fremdeles uten skriftlig bekreftelse men la gå, at dirigent S trives i ny jobb på St Hallvard og at dottera har det bra i Manchester. Tøft gjort for en utenlandsk trettenåring men hun virker motstandsdyktig til og med mot Manchester. Og å møte elevene igjen er kjempehyggelig. De gir jobben mening og utfordrer meg hele tida. Jeg merker at hjernecellene må arbeide overtid men at kunnskapene mine holder fortsatt mål. Sånn skal det være.
Robin er også en glede. En liten hund som lover kolossalt mye. Han kommer med en gang på fløytesignal og virker så glad. Det er stor forskjell mellom han og Kevin selv om hukommelsen kan ta feil. Bare å se en hale som logrer ustanselig er utrolig oppmuntrende. Robin virker å ha selvtillit og nysgjerrighet på plass og er bare til for å glede herren sin. Og det er meg!!
Jeg ble opprørt over NRKs reportasje om pelsdyrnæringen. Sma inneburete dyr med manglende kroppsdeler som må oppleve forferdelige smerter. Bøndene virker å gi blaffen og myndighetene likeså. Når skal vi slutte med denne meningsløse barbaritet i motens navn? Vi trenger ikke plage så mange små dyr bare for at gamle damer på Frogner i Oslo kan bruke en pelskåpe et par ganger hver vinter når de pusler rundt på saltstrødde gater hvis de ser et snøfnugg eller to. Men hva kan vi gjøre? Ei kampanje på Facebook? En bombe under statsrådens bil? Penger til Dyrenes Rettigheter eller hva de heter? Det er meningsløse slag i lufta men det må kunne gå an å stoppe dette egoistiske fenomenet.
Ingen her forstår det men Englands seier over Australia i The Ashes er stort. Cricket blir ledd av her. Av mennesker som ikke vet bedre og bare latterliggjør noe mange andre mennesker setter stor pris på. Det er nesten sånn at jeg har lyst til å abonnere på Sky Sports 1 for å kunne se kampene live. Men så hører jeg stemmene, "Get a life". Ja vel.

Fortsatt tankefull

Snart slutt, men fremdeles noen papirbesvarelser å vurdere før turen til Trondheim på torsdag. De kom lovlig sent, synes jeg, mine sendte jeg avgårde til annen sensorene som oppgave nummer en. Men det er liten vits i å klage. Været er bra, det regner når jeg må være inne men sola skinner når jeg er ute, nesten som ordene i en førtitalls filmmelodi. Så i dag er en blanding av å møte på skolen, sensurere, dra hjem for å ta i mot kunengelsktalende polakker som skal monterere bredbånd og nytt TV anlegg før jeg drar ned til studio i Drammen for å lese inn på sparket kommentarer til en Kongsberg film jeg ikke kjenner noe til, det hele avrundet med sesongens siste korøvelse. Det blir en del å høre fra lørdagens hagefest hos Stig som jeg ikke var på. Mye retting og et ønske om ikke å se den mystiske E ligger til grunn for fraværet og jeg savnet ikke turen inn til Oslo.
Jeg er fortsatt kjempeglad for prestasjonene til mine kjære kk elever på muntlig eksamen i forrige uke. Det var veldig bra på mange måter og jeg er stolt av innsatsen de la inn og karakterene som ble delt ut...fortjent, vel å merke. Det kan heller ikke ignoreres at opplegget jeg har kjørt har vært krevende men ser ut til å ha vært stort sett riktig i forhold til planen, elevenes interesse og det faglige utbyttet. Det som er aller mest givende for meg må være måten enkelte elever trekker inn annen teori på, ting jeg bare henviser til eller viser lenker til, som elevene har fulgt opp, lest og forstått, for å bruke i en relevant sammenheng. Det er utrolig lærerrikt og arbeidsteknikken de viser de behersker er lovende for neste år. OK, jeg har mange brukbare ideer og vet hvor jeg vil med dette, men det er elevenes fortjeneste at de tilegner seg så mye kvalifisert kunnskap på en så bra måte. Jeg gleder meg til kk3, spesielt etter å ha rettet disse eksamensoppgaver fra rundt omkring i landet som viser at mine beste elever er fullt på høyde med de beste jeg har sett på nasjonalt nivå. Det må være en måte vi kan utnytte dette på senere slik at elevene er med på å produsere ett eller annet og kan få følelse av at faget ikke bare er teori men er relatert til den virkelige verdenen. Ideene melder seg nok, jeg håper vi kan få noe til etter ferien.
Det er ennå en del å få unna før jeg kan pakke bilen, sette Robin i buret og kjøre av gårde. Passet er å hente på ambassaden men ellers er alle papirene for meg og bikkja på plass. Det blir en del formaliteter og det koster en del penger, men en sommertur til hjemlandet er viktig, ikke minst for å kunne oppleve at jeg er mer eller mindre normal allikevel. Jo, det er hyggelige mennesker her også, men det er slitsomt å bestandig måtte skilte med at "jeg, (fortinnsvis en annen jeg er sammen med ) han er utlending, han bare fleiper". Å kunne være naturlig og vennlig, uten den kulturelle forklaringen eller unnskyldningen, er godt. Øyvind Dahl har nok noe å si om dette. Og jeg blir ikke kvitt følelsen av å ha blitt tråkket på av E, hvem nå det mennesket er. Det å åpne seg og bli lurt utpå av en person som tydeligvis ikke forstår hva vennskap betyr er noe jeg har opplevd før og blir offer for igjen. Det er ikke de konkrete tingene eller handlingene alene som gjør et vennskap til noe meningsfylt, men sammenhengen mellom det intenderte og det faktiske (KK teori her!) som former virkeligheten. Med andre ord, det virker flåsete og tomt når fine ord ikke blir fulgt opp av positiv handling. Og når dette skjer bare i en retning slik at mottakeren (som egentlig er senderen, eller giveren (Mauss, 1956)) blir resultatet en utnytting av mottakeren. Jeg føler meg tråkket på. Det er lite interessant med meldinger om å være "sivilisert" osv. Det blir bare tøvete. Det beste er å ikke ha kontakt hvis kontakten ikke er ærlig ment eller har gode hensikter. Så sommerferien i England med dertilhørende annen aktivitet enn det daglige er av det gode. Påtråkketfølelsen blir borte etter hvert som andre mennesker og opplegg kommer på dagsordenen. Denne følelsen opplever jeg av og til i forhold til elever også, og jeg vet de ikke har til hensikt å såre eller tilsidesette meg. Men jeg forventer kanskje at min rolle er større enn den virkelig er for disse menneskene. Mine gode hensikter som koster en del blir ikke sett som viktig. Dette kan være sårende. Jo eldre jeg blir, dess mer ser jeg at jeg må ta et par skritt tilbake av og til og ikke ta meg nær av slikt. Det er ikke ment sånn og jeg sårer bare meg selv hvis jeg dvele ved det. Men andre menneskes grunnhet (er dette et ord?), kanskje tankeløshet er for ladet, kan være vanskelig å forstå og fordøye. Og der kommer følelsen av å være utnyttet inn. Jeg ser cockeransiktet for meg nå.
Dette ble veldig tungt og reflekterer ikke hvordan jeg opplever hverdagen for tiden. Egentlig, er det godt å være meg og oppleve alle de positive tingene som hender. Jeg tror jeg skal satse på dem nå, og bare jeg får unna denne uka her uten å glemme noe viktig eller såre noen med en ubetenksomhet, går det bra. Sånn har vi det vel?