Flink gutt

Kaldt i dag og været er skiftende, regn eller sludd etterfulgt av solskinn. I dag har vært en god en, med flotte elever som har vært interesserte og som gjør det verdt forberedelsene og tida jeg legger i stoffet. Det er tungt å ta i mot elever fra min gamle klasse med diverse problemer og se at de viser meg tillit men at jeg ikke er den de egentlig skal prate med. Jeg må dekke ryggen min godt og holde sjefene orientert i det generelle om ikke det detaljerte.
Det er ei stund siden sist jeg hadde tid og overskudd til å bidra her. Jeg har lite tid i dag, men har vært innom bloggene til Line og Emilie som er i USA i år. De ser ut til å trives og jeg er helt sikker på at begge to kommer til å dra skikkelig fordel av oppholdet. Sånt er bra, selv om det blir mye amerikansk ut av det!
Og vi har overlevd Stravinski konserten i koret. Det gikk egentlig over all forventning og mitt eget lille bidrag var jo morsom. Einar Ø og jeg sang bassolo sammen...det heter duett vel, og det sies vi var et godt par. Nok om det. Det nærmer seg jul, jøss så fort tida går, og innen seks uker skal jeg ha rettet en haug med elevarbeider, gjennomført muntlige prøver, omarbeidet Odfjellfilmen og ordnet mye annet. Og så er det over til England med Kevin i buret og jul utenfor Morpeth. Kalkun for familien og skikkelig julefeiring. Gleder meg allerede. Robin ble født for to uker siden og jeg gleder meg også til å se Kevins arvtager. K er fortsatt ved sin fulle fem men ser dårlig, spesielt i mørket. Det er dumt at det går den veien, han er så full av liv fortsatt. Valpen blir en utfordring for oss alle sammen men vi gleder oss til januar da jeg må over igjen for å hente han.
Så det er nok å finne på. Men mest av alt er gleden jeg opplever ved skolen og kontakten med elevene, spesielt i kk faget der jeg føler vi begynner å se på sammenhengene og se ting på en oversiktlig måte. To jenter spurte om de kunne bruke retorikkteori på reklameoppgaven de har fått. De mente dette kunne være relevant. Da må lærer'n få lov til å gå fra timen med klapp på hodet og en flink gutt! Ikke sant?

Skjelven

Sitter og ser på voksenpopplæringsgruppa mens de skriver om det amerikanske politiske systemet. Godt at jeg slipper å prate nå. Det var skremmende å bli utsatt for bøler i trafikken på veien til Kongsberg nå. En svensk registrert Saab forsøkte flere ganger å tvinge meg av veien og det er bare takket være hestekreftene i min egen bil at det gikk bra. Og han fortsatte videre med andre i trafikken. Det var østeuropeere og det understreker bare hvordan tidene endrer seg. Det er jo ikke noe vits i å fortelle politiet om dette selv om jeg har bilnummeret. Ingenting skjer. Det er gjerningsmannen som har rett for tida. Vanlige mennesker føler seg tråkket på og jeg er fortsatt skjelven, over en time etterpå. Hva må til for at jeg skal føle meg trygg? Må jeg bære et våpen?? Det er det dumme som virker fornuftig i en slik opp-ned verden som jeg opplever etterhvert. John har jo rett når han sier at jeg må trekke meg unna men av og til er det umulig. Du sitter jo der og det er ikke lett å komme seg unna uansett hvor mye du vil.
Men det er hyggelig her inne med elever som er interesserte i hva vi holder på med. De fleste elevene jeg har her virker interesserte og motiverte ved denne skolen. Det må være noe i vannet.
Det er morsomt å følge presidentvalget i USA der Obama virker å ha kontroll. McCain bruker kort som ikke passer til spillet, og Colin Powells støtte til Obama var mildt sagt oppsiktsvekkende. KK klassen får hans tale fra søndag i en oppgave i dag. Jeg håper de klarer å få noe ut av den. Det er rart at McCain kaller Obamas politikk for sosialistisk, som om det er et bannord i USA, samtidig som Washingtom bruker billionvis av skattedollar til å redde skakkjørte banker, og med Washington les Bush, en høyreradikal republikaner. Ironien er det bare McCain som ikke oppfatter!
Korøvelsen var positiv i går kveld og vi virker å begynne å kunne Stravinsky stykket etter hvert. Men jeg tror ikke det finnes et medlem som liker musikken og det er ikke fordi det er krevende. Det er de fremmedartede harmoniene og sprangene som irriterer bevisstheten og jeg må høre noe annet før jeg legger meg ellers blir det umulig å få sove. E er kjempehyggelig og forholdet er der jeg synes det skal være. Det er godt.
Og Newcastle klarte å få et poeng mot Man City i går kveld. Jeg så annen omgang da jeg kom hjem og vi ledet faktisk 2-1 en stund med ti mann på banen. Det kunne selvsagt ikke vare kampen ut, såpass flaks har vi aldri hatt, men holdning hos spillerne var utrolig bra og det er slike NUFC spillere vi skal ha. Det var oppmuntrende!
Sola skinner og jeg begynner å bli kvuitt skjelvinga. Nå må jeg høre klassen.

Jo, bloggen rører på seg.

Jeg skryter av klassen jeg hadde med til Blindern forrige uke og synes det er morsomt å være lærer når elevene oppfører seg så bra, både faglig men også oppførselsmessig. Men det var merkelig å gå til KK timene i går forberedt til å starte opp om nettsamfunn og å oppleve at en elev er savnet og han har lagt en ganske tøff melding inn på Nettby. Dilemmaet er klart men i dette tilfelle ikke vanskelig å løse. La oss håpe at dette løser seg på en god måte, selv om det ser svart ut. Det er ikke noe nytt i skrivende øyeblikk i alle fall.

Nyheten jeg reagerte mest på i morges var at Island må låne kr 112000 per innbygger for å redde landets økonomi. Når de ikke produserer stort og inntektene er lave, ser det ikke ut til at landet kan betjene et slikt lån. At Russland ser ut til å være låner i dette tilfellet gjør tingene enda mer interessante hva med Barentshav strategier og USAs manglende interesse i å være med. Island ser ut til å være tvunget, av kapitalistiske årsaker, inne i Russlands sfære. Og folk er ikke klar over at historie er noe som blir til i nåtiden! Dette har et potentiale for mye rart og det er faktisk en spennende tid selv om jeg ikke liker å bruke dette ordet så mye som mange andre gjør. Jeg håper virkelig at samfunnsfaglærerne her ved skolen i Kongsberg får dette med seg i timene sine.

Det er en fin tid vi har for oss nå med klar himmel og kald høstluft. Fargene er intense og Norge viser seg fram på sitt beste. Bare så synd at det er noe som heter snø som kommer om ikke så lenge. Jo eldre jeg blir, dess verre er det med snø. Hadde det holdt seg til slalombakker (vil jo ikke ødelegge for Elin), fjell og tretopper, kunne det gå an, men når jeg må måke, skuffe, salte og slite med det, blir det bare til irritasjon.

Koret er i en interessant utvikling for tiden. Jeg er vurdert som solist til Stravinsky messen men er glad for at Einar kan tenke seg å være med. Dette er ikke noe jeg brenner for og det er godt å ha en god mann å støtte seg til. Jentesolistene gjør en god jobb, spesielt Kaja, som synger altstemmen med en flott overbevisende stemme. Sopranen er vel hard i klangen, sammenligninger med glasskuttere og vinkelslipere er kanskje urettferdige men det er en mangel på varme i stemmen hennes. Men dette er bagateller. Det store spørsmålet er om koret klarer å gjennomføre verket uten feil. Ikke for det. Stravinsky, på mitt utrenet øre, virker å være stort sett feil.

Møter, møter og møter...Det er veldig mye å være med på for tiden.

Seier og nederlag

For en flott tirsdag. Sola skinner og det er faktisk ganske mildt. Det er lite jeg får tid til her, jobb og annet tar tida og jeg er ganske sliten når jeg ikke har andre gjøremål og det er godt å bare lese eller slappe av ellers. Det blir en fin slutt på uka med en tur med nattoget til Trondheim imorgen kveld med tog videre til Levanger, og retur med Richard With til Bergen. Værmeldinga for hurtigruteturen er ikke så bra men det gjør ingenting. Det blir godt å spise god mat, slappe ordentlig av og kose meg med turen langs kysten. Jeg blir aldri mett av sånt.
Skolen fortsetter bra, i alle fall sett fra mitt synspunkt. Timene er morsomme og jeg gleder meg til å treffe ungene. Det var vanskelig for 2 klasse engelsk sist da jeg forsøkte å teste dem i aksentteori. Jeg er ikke sikker på at de har forstått så mye av det men jeg ser ut til å ha stor tabbekvote hos dem slik at jeg har råd til å ta det på min kappe. Jeg må nok rekapitulere som det heter, litt fornetikk er ikke dumt.
Voksenopplæringsklassen byr på større utfordringer enn jeg hadde innbilt meg med en broket forsamling utenlandske statsborgere fra forskjellige kanter av verdenen. Som mine to kolleger som jeg jobber sammen om klassen med opplever, mangler mange av dem grunnleggende kunnskaper som gjør det vanskelig å bygge fagplanen på videre. Det virker som om de har tenkt at dette kurset er en lett måte å få med seg kvalifikasjoner på uten å ha gjennomgått ungdomsskolen først og der tar de dessverre feil. Vi er nødt til å følge planen med vurderinger og innhold som andre elever ville hatt. Det blir vanskelig for enkelte av dem å få ståkarakter og konsekvensene blir ikke hyggelige. Sånn er livet. De har fått dårlig veiledning, ser det ut som.
Og problemene jeg har slitt med i forbindelse med den andre KK gruppe kan bli lettere å håndtere hvis møtet mellom oss lærere resulterer i bedre samarbeid. Det er merkelig at de behandler meg som en slags uvitende, rapende grøftebeboer, det er i hvert fall inntrykket jeg sitter med, selv om jeg tilfeldigvis er plassert sentralt i fagets utvikling. Det er hyggelig og en stor støtte at gruppa mi gir positive tilbakemeldinger og jeg er stadig vekk imponert over hva de både får med seg og hva de produserer.
Stravinsky stykket i koret fortsetter å plage meg. Jeg begynner å oppfatte musikken etter hvert men blir ikke i bedre humør av å synge det. Dirigenten spurte om jeg kunne synge solo. Det er et kompliment, selvsagt, men jeg vet ikke om jeg har lyst. I stedenfor å være negativ, fikk jeg min gode kollega Einar til å prøvesynge også siste lørdag. Han var flink og det kan hende dirigenten foretrekker han for oppgaven. Jeg blir ikke skuffet. Det ble derimot min gode venninne E, som jeg er så glad i, en av fire som meldte seg til prøvesang for sopran solo. En annen var tiltenkt, og ble valgt, av gode grunner, men E var skuffet. Jeg forstår henne. Hennes stemme er fin og hun mestrer stykket uten problem. Men dette er jo ikke stedet å være følelsesmessig berørt av et avslag, Stravinsky er ikke verdt det!! Handel derimot, da ville jeg blitt skuffet hvis en annen bass ble foretrukket. En ambisjon er jo å synge budbringeren i Samson igjen. Moro å stå opp i koret og lire av seg en side flott musikk! Det er greit å ikke ville komme inn som nummer to, spesielt når nummer en ikke har en stemme som er like pen, men dette slaget har E råd til å tape.
Det er et prinsipp som gjelder ellers også. Vi ser utye i verden at prestisje har lett for å være viktigere enn pragmatisk virkelighet og det er altfor mange store problemer som er blitt til fordi noen er redde for å miste ansiktet. Kinas herrer er jo et godt eksempel. Barna der er blitt forgiftet av en morsmelktilsetting som gir dem nyresteiner. Noen er døde. Denne fryktelige hendelsen var kjent av myndighetene før OL men de ville ikke ha dårlig PR om landet før spillene var vel overstått. Det er en merkelig tankegang. Jeg går ut fra at de fleste tenkende mennesker ville fått større respekt for Kinas ledere hadde de tatt affæren med en gang og eventuelt spart familier med spebarn store lidelser. Det er en dårlig sammenligning med våre lokale personlige forhold i et oslokor, men tanken går igjen. Jeg har også måtte lære at det går an å akseptere nederlag fordi det gjør seierene til enda gledeligere opplevelser når de endelig kommer. Verdt å huske på.

I've got the cold in me this evening. It's been wet all day and the weather forecast promises more of the same. The depressing weather is getting med down. The electric fire is on for the first time this autumn and it is dark outside. I mustn't let this get to me but however much I try to think of something else, I feel a bit down. I imagine it's because I have a bit too much to do at the moment. I seem to be teaching all day with hardly a break, and the internet being off line today only added to the extra work I had to put in. It's a strange feeling to feel the muscles in my sides not wanting to lift my body up properly. An early night may well be the answer but it doesn't help if I just wake up at half past one and lie awake thinking of imaginary problems. It's silly really. I am enjoying my job, apart from this lack of civil behaviour on the part of a couple of colleagues and the fact that I have overspent a bit this month, my own fault of course, and what I get up to in my off time is fun as well. I am essentially spoiled and this serves to remind me that however well-off you are, however varied your life is and however successful you imagine things are, you can still get an attack of the downers now and again. This is well worth keeping in mind in dealing with the kids. They can be very up and down too and it is important to be able to sort the malingerers who just play on the situation from the genuine depressives, even though this is a temporary status for them to be in. Support is the thing. If they feel someone is looking out for them, they will feel better. I wonder who is looking out for me? My shoulders are broad, OK, but just every so often it would be nice to just fold up and let someone else take the strain. For a minute or two!
The duckpond of Norwegian politics continues to play its little tricks. I hope the KK class saw Siv Jensen on the news pretending to read an article about cheating in bergen, the story itself is totally uninteresting, while pretending to shake her head in mock disbelief. Pity about the camera angle. She has grown another chin since I spoke to her last, time flies, and her hair is not particularly flattering. This would not make me want to vote for her, it's the party's policies we are voting for I hear you say, but is it? How much do the fake gestures and made-up appearance of these people influence our voting habits? More than we would like to admit, I think. This is a question it would be interesting to pose at school, some time after the challenge of rhetorics is past.
Well, there is nothing worth watching on any of the 150 channels we have on the television. It's a bit dark to do any painting and school work will definitely not improve my mood. The best thing to do is probably pour a small single malt, find a good book and get wrapped up in the covers. I hope I sleep through! Good night!

Tid

Det var det med tid. Når jeg endelig sitter ned for å slappe av, blir det ikke noe særlig skriving her. Men i dag tar jeg meg sammen og forsøker noen linjer.
Å spise en herlig måltid eller lider en landryg og svært smertefull død. Ikke et vanskelig valg i og for seg, men etter en tur i skogen nå med en opplagt og lykkelig Kevin, ønsker jeg jeg kunne mer om sopp. Skogen er full av hva som ser ut til å være sunne skapninger. OK, jeg vet at de knallrøde er giftige. De heter toadstools på engelsk og er opplagt ikke spisere. Men det er så mange andre som ligner hverandre i brune og grå nyanser og jeg liker jo å spise sopp da. To østeuropeiske damer jeg møtte på veien ned så ut til å vite hva de skulle med hver sin bærepåse og et sultent blikk på deling (disse mennesker har jo ikke så mye da,) men jeg våget ikke spørre om det og dessuten, hadde jeg lyst på en kopp kaffe. Så årets sopphøst kommer til å gå forbi, som i fjor.
Det er trist med Newcastle United som enda en gang ser ut til å begå kollektiv harikiri, ikke ved å spise giftig sopp, men ved å miste Kevin Keegan som manager. Han går etter at jævelen Denis Wise, ansatt av en eller annen grunn til å kjøpe og selge spillere, gjør nettopp det slik at King Kev ikke vet hvem han har i stallen. Det er tragisk sett at laget har begynt sesongen ganske bra og alle har store forhåpninger. Denne klubben har det med å ødelegge for seg selv og det er klart og forståelig at fansen ikke finner seg i dette. men hva skal de/vi gjøre? Eieren er tydeligvis ikke helt med og ser ut til å bli styrt av maktsøkende pengegriske sjeler. West Ham ser ut til å samme vei og gode managere som betyr mye for spillet og fanbasisen går fra potensielt gode lag.
Og interessant er det på skolen der KK gruppe jeg underviser produserer flotte ting. Jeg fikk kjeft av ei jente for å avbryte for mye. Hun hadde helt rett. Jeg blir så entusiastisk når elever er så flinke og bidrar så villig. Jeg gleder meg til timene og oppfatter at elevene liker seg og at de lærer noe. Hele vitsen med KK faget er innlæring av teori gjennom aktivitet. Foreløpig lykkes vi og det ser ut til at faget fungerer etter hensikten. Foreldremøtet i klassen min var også en trivelig affære og jeg setter mer og mer pris på makker'n min. Hun er flink og ryddig og jeg begynner å stole på henne. Sånn skal det være.
Vi planlegger juleferien nå og det ser ut som om det blir et leid hus nær Morpeth. Bildene viser alle fasiliteter og det blir hyggelig med John og kjæresten der borte. Newcastle har Liverpool på besøk. Det gjelder for John å snakke med onkelen sin for å få skaffet billetter. Problemet er som alltid å komme over Nordsjøen med Kevin og hvis jeg ikke finner et lasteskip med plass, blir det enda en Europa rundt kjøretur. Ikke så rett fram midt på vinteren men verdt det hvis alt går etter planen.
Været er grått men allikevel tørt. Det begynner å gulne men er fortsatt mildt. Tiden går...

Know alls.

There is always someone who knows better, isn't there. Sky News told me this morning that small children as young as four or five are to be tested to see how well they can solve "simple problems like writing their names, simple arithmetic and reading. The nursery school teacher said that this was not a bad thing. She would observe and evaluate while the little blighters were playing. Surely I am not alone in thinking this is a collosal intrusion into families. Why should small children have to be graded so early? Why do we have to find out who is a loser even before they start school. The"experts" just want even more control. They know so much more than parents how their children should be brought up. What is wrong with thousands of years of experience? I can see it now, little Billy starts school and the file says he merits two lessons a week special needs. These people sicken me and if they aren't able to tell us how to spend our money, what to eat or wear, they are now going to take child up-bringing from young parents. Why can't these do-gooders put their educational ambitions into schools where their work is needed, higher up?
Anyway, it is here in Norway already and just shows how things are going. But no-one talks about freedom any more. They won't until they haven't got it any more. Then it'll be too late anyway.
I have more respect for people who know what it means to have to knuckle under or get a rifle butt in the face. Tibetans know what freedom means, and so do people in Zimbabwe where another classic "I know what is good for you" leader is on his last legs after taking his formerly rich country to the cleaners. But there is little point in complaining. Being an old fashioned fuddy duudy who believes in good manners and using indicators in traffic, I am obviously so out of touch with modern times that I should be ignored.
Although, come to think of it, I am not being ignored at the moment at work anyway. I must admit to being treated with respect by colleagues and pupils alike. My new running-mate RLB is an excellent partner and our new class, 1STC looks promising too. I look forward to driving to Kongsberg in the mornings and teaching is fun. I even like to believe that the indians appreciate my teaching, and it is a long time since I have had that feeling.
Meeting Burkhard, Anders J, Anders S and Bård on board Mona Lisa was a pleasant experience last Monday and Burkhard had a small collection of beautiful models for me. Very much appreciated before my birthday, due in a couple of days. It was good to talk to people with a common love of ships and with knowledge of the subject. Bård was funny and entertaining, as usual, a talented actor as well, and it gave me a lot of pleasure to see Burkhard and Bård get on so well. Both experts in their fields and with a mutual respect many other people I know would do well to learn. And these are not people who want to tell anybody else how to run their businesses. I appreciated Burkhard's generosity to me, both in models and in words. He is a good friend indeed.
Now is the time to prepare for Monday's teaching, and in particular, meeting the kids who managed to miss out on Friday's lesson. Sean the Sheep is a good way of getting the smile back on their faces. Whether I am the best teacher they have had since washing up liquid was put on the market remains to be seen, but their remarks are of course appreciated as well. Even if they are part of a campaign to soften up my hard old walnut of a heart. One thing is certain, I don't no best. Definitely!

Skoleoppdatering

Det var moro å holde KK timene i dag. Dataopplegget falt ut og jeg fant ut at teori måtte til. Jeg er litt nølende med dette stoffet, er også usikker på hvor mye og dyptpløyende jeg skal være. Men i mot alle negative forventninger, så det ut som om klassen fikk med seg det som var hovedsaken, en definering av en del begreper rundt det med semiotikk. Dette stoffet krever mye tid til lesing av fagstoff fra min side og å koke ned dette til noe fordøyelig er en utfordring. Det var artig å tegne Shakespeare på tavla med en blå tusj og ha den gjenkjent av ei jente jeg ikke vet navnet på ennå. I det hele tatt, føler jeg at denne gjengen er bra. De har allerede laget en liten produksjon, en selvbiografi der ord er forbudt. Kun lyd og bilde, noe de fikk til på en beundringsverdig måte. Det er noe med å ha tillit til hverandre. En stor fordel er at noen fra gamleklassen min er med og det virker som om stemningen smitter over på elevene jeg ikke kjenner. Jeg er takknemlig for slike positive strømninger og dette gjør livet så mye lettere.
Den nye klassen min virker også bra og samarbeidet med RKL er også bra. Jeg er nok priviligert å kunne ha så mange flinke og positive mennesker rundt meg. Når jeg ser hva det kunne ha vært, er det nesten nok til å få meg til å konvertere til et eller annet religiøst. Ungene i C klassen vet hva det betyr å le og selvhøytydeligheten er borte for lengst. I det hele tatt, lover det godt. Kan hende jeg ønsker noe dritt på meg med denne lovsanglignende blogg. Ja vel. Skjebnen deler ut det den deler ut uten at jeg kan påvirke situasjonen så mye.
Jeg har ennå ikke fortalt EV om hvorfor fudgekjøp nærmest kostet meg fortennene. Er det en historie jeg skal ta med her. Neste gang kanskje.

Oh Hell!

...is a good title for this article. I often put on the box in the mornings to catch some news, and at half past five, there isn't much. The Olympics, or OL as they quaintly call it here, is what normally appears, and after shaking off the hypnotism of watching only-just-not-naked girls playing sand volleyball, I get ready for work and leave home at about six fifteen. Sandvolley by the way. Why is the female version much more interesting to watch than the male version? This retorical question can remain unanswered for now.
But this morning, I was suddenly riveted to the screen by a new sport, both for me and for "OL". BMX is the latest early morning screening from China. Children's bikes being ridden at top speed round a lumpy course by hyped-up representatives of the world's nations in garish-coloured skin tight costumes and a huge toy spaceman outfit helmet on their heads. What a laugh. They wizz off at collosal speed round tight bends and over the aforementioned jumps. Skilfull, but if you land wrong, you lose seconds, and look bloody stupid. But more painfully, wedding tackle gets crushed hard against the bike's frame. After one collision which involved half the competitors, bits of bike and crash barrier were left lying around in the sand interspersed with what I am sure must have been testicles. One particular competitor dressed in the green and yellow of Australia had given himself the artiste (!) name of Kamikaze! And what a suicide mission he was. He hit every bump as hard as he could and crossed the line a good last, bent over his tiny bike, one ball hanging by a thin bloody thread, the other lying in the sand at a particularly difficult bend with reverse camber. The rest of the pack who managed to cross the finishing line more ore less intact looked as though their tackle had received a real ball-bashing too. Gentlemen, don't get me wrong but I feel for you. O L.
Which reminds me of womens sand volleyball, but I have no idea why.

Er det virkelig to måneder siden jeg tok fri fra pc'en? (med et par unntak da.)Vi begynner et nytt skoleår over helgen og allerede tegner det seg som et godt år. Jeg får ikke følge min gamle flotte klasse men må begynne med en ny første klasse sammen med en annen lærer. Men når jeg endelig må dele, er den nye partneren omtrent det beste jeg kunne tenke meg. Jeg håper virkelig at jeg har rett!
Gamle klassen kommer nok til å reagere når de får greie på hvem som blir ny klassestyrer, unnskyld, klassekontakt...eller var det kontaktlærer? Jeg synes synd på dem og jeg må nok fungere som en slags uoffisiell lynavleder tenker jeg. Bare jeg ikke blir anklaget for å være femte kolonnist. Er det stavet riktig? Det ser ut som femfingertarmen...eller er det bare min dumme fantasien igjen?
Etter to ganske meningsløse dager på seminar i Tønsberg der mye av den naturlige motivasjonen og lysten ble kjedet vekk, er det godt å være sammen med gode kolleger og venner. Og det er stort sett det jeg har her ved skolen. Og nå gleder jeg meg til mandag og møtet med elevene.
Ellers er det mye som skjer ute i verden for tiden med OL på topp når det gjelder mediadekning tett fulgt av situasjonen i Georgia der russerne gjør det de har vært flinke til gjennom historien: inntar landområder og ikke gi dem tilbake. Det må være en paranoid ledelse i det folket som er livredd for alt som er fremmed. OK, USA de åtte siste årene har vært en nasjon som skremmer til og med meg til tider, men når vui vet at det er kun Varanger som er "gitt tilbake" frivillig siden Russland/Sovjet startet opp, blir det vanskelig å forstå hvorfor Georgia skal behandles slik som skjer nå. Men mer interessant er ordbruk og presentasjon som vi møter fra journalister og politikere. Jeg må forsøke å huske på å samle på gode eksempler. Om jeg bare hadde tid!

Last thoughts before leaving.

Not long now. Kevin and I will be off tomorrow morning and we are both looking forward to getting away. St Abbs looks like being a pleasant place to stay, all we need is some pleasant weather to go with it, not that I need sunshine and over twenty degrees. It would be nice not to have to drag an umbrella round everywhere, that's all. One mor job this morning, this Partnair film project which I am doing a bit of stuff on. The script was already translated but has required some major work to make it readable and to make it more than holiday English. I notice with these things that translators don't have the vocabulary which makes a script take on new life. Creating instead of making opportunities is one apt example.
The Zimbabwe story is going from bad to worse with Tsvangirai, who Sky News call Changirai being holed up (AmE) in the Dutch Embassy and the UN saying all the right things but doing nothing. The up and coming president in South Africa seems to be getting it right though. Mr Zuma may be a bit of a gangster, but he doesn't like what is happening in Zimbabwe. The present incumbent, Mbeki (try saying that without your teeth in) is totally useless, but not surprising I suppose seeing the history he has had with Mugabe. Mugabe is the classic melagomaniac, almost funny in a way had it not been for the suffering hi is inflicting on the people of the country. If they discover oil under the bush, the Americans will find their conscience quicker than Hillary paying off her election campaign debts. But that is not to be, according to the news. She owes a colossal amount of money spent on an unsuccessful dream.
Good to go on holiday with my relationship with E on an even plane. She is happy with her tests, something about a job at an Italian cultural mission. Good luck to her, even though it won't sort out the finances. I have said it before and I say it again, I admire people who put their wishes and daily cultural happiness top of the list and money lower down. The trouble is of course, that this is an impossible situation to be in. In order to achieve number one, number two has to be more or less in place first. It's all about pragmatism and idealism, these are natural opposites. Quality of life is dependent on food in the larder, paper on the toilet roll and bills paid on time. Otherwise life contains no quality, it is simply a struggle to make ends meet. E knows this, but then we get to the bit I don't understand...
Well, bags are packed, the car is filled and clean, Kevin seems happy and everything in the garden is lovely, as they say. So have a good summer everybody, and don't waste your time...enjoy it!

Mild forventning.

Søndagsettermiddag og etter en fin start på dagen, regner det igjen. Jeg er i en merkelig aktivitetsvakuum etter skoleslutt. Det er som om jeg burde ha holdt på med noe viktig, men alt er gjort. Nå er det ferie.
Det var en hyggelig grillkveld hos Stig igår kveld. Det var også hyggelig å dele tid sammen med E på en avslappet måte. Og RE var enda en gang merkelig vennlig. Jeg holder avstand! Steffen K og datter satte på hjem og han bidro til det musikalske på en energisk måte. Sangen Rosa på ball blir aldri helt det samme etter at han uttalte det Rosa på bål. Jeg måtte selvsagt skyte inn at det var Jeanne d'Arc som fikk den skjebne, ikke en svensk trubadurs jente.
Jeg hadde på meg T-skjorta jeg fikk av klassen min, det ble selvsagt lagt merke til og jeg takker dem nok en gang for en kjempe positiv tanke som ligger for dagen i en slik gave.
Vi var innom A her i blokka. Hun er svak etter slaget og koblet opp mot en maskin som gir henne surstoff. Dømt til det forholdet resten av livet. Hun er ei tøff gammel dame som ikke bukker under men hun er også klar over at hun har mistet bevegeligheten for alltid. Det er dumt, leit og urettferdig.
Bare tre dager til jeg drar nedover til Hoek van Holland og fergen til England. Jeg gleder meg til turen, spesielt nå som bilen er i orden og Kevin er i tipp topp form. Det burde bli en fin ferie hvis været ikke er dårlig hele tiden. To jobber igjen, en innlesing i Drammen og en annen i Fredrikstad slik at jeg blir ikke lei mens jeg venter. Når har jeg kjedet meg sist?

Teblader og spådomskunst.

For en hektisk uke, og det skulle være fredelig og rolig. Bilen var på verksted på onsdag for å få orden på egeerventilen, noe som har med avgassutslipp å gjøre. Da jeg kjørte hjem etterpå, virket bilen helt daff og den trakk ikke i det hele tatt. Jeg våget ikke foreta forbikjøringer. Så det var tilbake til Kongsberg torsdagsmorgen for hjelp. Det fikk jeg. Autopartner er et hyggelig sted å ha bilen og en god reklame for Saab. Nå er bilen bedre enn best. Så var det tilbake til Kongsberg fra Drammen på kvelden for å være sammen med klassen min på pizza på Jonas Gundersens. (Jeg har forstått dette med å droppe navn i reklameøyemed, ikke sant?) Det var meget hyggelig å være sammen med disse positive ungdommene som jeg tror kan bli ganske ordentlige mennesker etter hvert. Det er den positive viljen jeg er mest glad i hos dem, tror jeg, de ser det gode i hva jeg prøver å få til. Jeg lo av enkelte historier de fortalte om hvordan de hadde mobbet lærerne sine før i tiden. Det høres ut som om det var mange år siden men kan ikke være mer enn ett eller to. Allikevel, det ga meg trøst og tro på at en god tradisjon som var en så viktig del av min egen skoletid, for førti pluss år siden, blir holde så godt i hevd. Jeg husker hvordan stakkars C. Hookway, (historie) ga seg til slutt og ble fengselsbetjent istedet. Vi var rett og slett ondskapsfulle og det er for sent å være skamfull nå. Det sier noe om å være egnet til jobben kanskje. En betingelse i alle fall, må være at en lærer må kunne identifisere seg med mer enn bare fag og klasseromformaliteter, men også med elevene. Det er bestandig en øyåpner når elevene prater fritt og jeg ser hva de driver med utenfor klasserommet. Julies pasta og vann/brus i går kveld er et typisk eksempel. Hun er aktiv idrettsjente og må tenke bevisst på hva hun spiser. Dette åpner perspektiver om et liv fullt av alt mulig som ikke angår skolen eller meg. Ikke alle er klare over dette, som Michael Caine ikke sa det.
Men, det er godt å prate. Jeg går med mange ubesvarte spørsmål angående neste skoleår. Det virker som om ledelsen er mest opptatt av å avslutte dette året først og jeg ser logikken i det. Men planlegging av kk faget ligger fortsatt på beddingen. Jeg er for så vidt klar, men hvordan blir gruppeinndelingen, blir det to forskjellige grupper med hver sin lærer? Hva har de to andre lærerne tenkt? Dette er bare starten. Jeg blir visst klassestyrer i en første klasse, men sammen med hvem? Det blir sett på som byrdefullt å ha ansvar for tretti elever alene, noe dette året har motbevisst i forhold til meg og min nåværende gruppe. Det er selvsagt avhengig av hvem min kollega blir som jeg eventuelt deler en klasse med. Hvis vi tenker noenlunde likt, går det bra, hvis ikke det skjer, blir det en skikkelig belastning med potensiale for konflikter. Jeg gruer meg litt allerede.
Og ledelsen har fortalt at vi skal dra til Tønsberg i forbindelse med pedagogisk plattform de to førte skoledager i august. Vi skal overnatte i dobbeltrom. Hvem klarer det sammen med meg sånn som jeg snorker? Dette er selvsagt ikke aktuelt og jeg kommer til å spare skolen for hotellpenger og kjøre Drammen-Tønsberg begge dagene. Men så mye annet som er så mye mer relevant og presserende jeg skulle gjort akkurat da! Dette er frustrerende og umotiverende og skoleåret har ikke kommet i gang. Anklager om at slike oppfatninger er negative og destruktiver faller på sin egen urimelighet. Hvem er mer positiv og arbeidslysten enn en lærer i starten av et nytt skoleår? Motiveringen blir spolert av slikt.
Men det må gå an å tenke på noe annet nå. Jeg er bedt om å bidra med manus og innlesing av en film om Partnair ulykken som National Geographic er interessert i å gjøre noe med. En fascinerende jobb om en sak jeg husker som nyhetsjournalist. Og Gunnar B i Fredrikstad har også gitt meg mer enn nok å gjøre. Og torsdag til uka, drar den gjenopplivete Kevin og jeg til Rotterdam og Harwich med ankomst i St Abbs lørdagskveld. Jeg gleder meg, men hadde jeg måtte kjøre en Opel Safira som den jeg lånte på onsdag, ville kjøringa fortone seg som et mareritt. Så nå er det gode tider i vente. Jeg har ingen teblader nederst i koppen som kan fortelle meg om detaljene men har tro på at ferien blir bra.

Pleasant surprises

It's a funny ol' world. School is just about finished, and I am missing it already. Surprise surprise! The teaching bit i mean. We must be there tomorrow for a meeting and then I am at Sonans in Drammen on Wednesday after which I am having an evening out with my class. I'm looking forward to that and will probably have to accept a lot of cheekiness meant in a very positive way from a gang of kids it's pleasure to spend time with. I am still a novice when it comes to the data registration of absence and when Marte and Elin et al come and ask me to change lessons into days, I feel as if they are asking Jesus to change water into wine, the only difference being that Jesus knew how to do it. I'll have to get our IT man to open the class pages so I can do this. The reason is not the kids, eesentially it is teachers who haven't filled in absence which makes it look as if the kids have bunked off lessons.
And another surprise was the offer of a journalist job in Norsk Hydro which came through on the phone this afternoon. A tempting offer indeed, at least as far as the money is concerned. But it is not a journalist job in the sense of following news, more a writer job distributing NH propaganda and a lot of the time saying things I would have trouble supporting. This makes me sound like a prisoner of conscience, or at least a potential one, and I have perhaps demonstrated how stupid I can be in that regard already. But an offer is an offer and it will be given due consideration. It can't be denied that I feel a bit flattered as well. Who wouldn't be?
Choir practice tonight, and another couple of hours struggling with Stravinsky, the music world's answer to Strindberg or Edvard Munch. There are no harmonies which appeal to the ear and conductor Steffen has a hard time convincing me that this is nice music. It isn't. It is offensive music. I must remember to have a Handel cd with me in the car to play on the way home. A sort of cleansing of my musical senses experience, music with logical harmonious chords and a proper start and stop.
Life goes on...

Snart midsommer og ferie!

Det regner i dag. Ordentlig, ærlig regn, og jeg hører trærne og plantene jubler. Det har vært fem uker siden jeg opplevd regn siste gang, en tordenbyge på Santorini.
Jeg har vært en tur i Stockholm og sett Kevin bli forvandlet fra en nærdøden opplevelse til sitt gamle jeg. Eller seg? Dette er et merkelig norsk uttrykk! En meget smertefull og hoven skulder, forårsaket av noe ingen forstår hva er, er blitt bra etter 24 timers behandling med antibiotika og smertestillende piller. Og kr 1600 hos veterinæren. Han er en kostbar hund men det er godt å vite at han har det bra, er kreftfri, dårlig syn, han er jo gammel, men at han er aktiv og glad i livet. Det er verdt pengene. Nå har vi englandsturen å glede oss til og han ser ut til å være klar, nyvasket og trimmet og med det gamle glimt i øyet.
Det er snart slutt på skolen og foreløpig har det vært problemfritt. Et par elever er skuffet over karaktersettingen og jeg har kanskje vært for positiv i min muntlig vurdering. Det er vanskelig å motivere svake elever med lave tall og selv om jeg forsøker å være realistisk i forhold til hvordan de skal vurderes, sier det seg selv at jeg skaper en optimistisk tone som lett kan tolkes feil av en forhåpningsfull elev. Klassen min har bedt meg ut i Kongsberg torsdagskveld, og den gamle 1. klassen som nå er 3. jeg hadde på Eiker har gjort det samme. På samme tidspunkt. Sånt er et kompliment og hyggelig. Dumt at jeg må si nei til Eikergjengen. De var også en flott sammensveiset gruppe. Men min egen klasse må prioriteres og de spurte først. Moro å være lærer av og til.
Vi prater fortsatt om streiken som falt sammen for over ei uke siden. Foreningen forsøker å få det til å se ut som om vi har oppnådd noe og det er godt mulig det. Men det har absolutt ingenting med streiken å gjøre. Her må vi se å skille mellom to saker. Lærerens rolle i samfunnet, status, rekruttering og lønnsnivå på den ene siden og streiken på den andre. Jeg mener streiken var helt feilslått og bare reduserte vårt ellers meget godt renomme og støtte blant befolkningen. Vi gikk ut med klare paroler om ikke noe prat, mer lønn, og la ned streiken med nettopp det motsatte. Det sammensatte utvalget som Hjetland skryter av er selvsagt enda en snakksnakk sak. Alle var jo enige om at dette måtte det bli orden på og regjeringen har jo uttrykt klare politiske mål for skolen og læreren. Det at KS er blitt vår motpart gjør saken bare mer vanskelig. Der er det jo ikke vilje eller penger som kan hjelpe skolen. Dette er en nasjonal anliggende som den enkelte fylkeskommune ikke er i stand til å gjøre noe med. Jeg går ut fra at dette kommer til å dø i løpet av sommeren og at vi starter det nye semestret med blanke ark. Brevet vi så fra Tom Martinsen til rektorene i Buskerud om hvordan de skulle spare inn et par prosenter i utgifter var et skudd for baugen som fylket har reagert på. Bra. Med slike holdninger ser det ikke bra ut for skolen, han ser ikke ut til å ha fått med seg hva resten av det styrende Norge har oppfattet allerede. Han er jo en sann pragmatiker. Men som med helsenorge, uten penger, hjelper det ikke med prat. Og derfor er foreningens seiershyl ganske meningsløst og dumt, synes jeg.
E fikk toppkarakter til eksamen. Hun er kry og det er hyggelig at innsatsen hennes ga uttelling. Jeg føler meg litt utnyttet men det er min egen skyld. Det er ikke så ofte jeg dveler ved tanken nå og livet går videre på en fin måte.
La oss glede oss til neste uke. Uventet sensoroppdrag på Sonans i Drammen og en oversettelse/innlesing for Gunnar i Fredrikstad er det som står på planen. Og ikke glem verkstedsbesøk med bilen. Egeerventil, sa de?

Idling.

Seven o'clock in the morning, it's Monday and I am sitting at my desk in Kongsberg. Kevin is better, the weather is more reasonably cool but still no rain, and even though I have promised my classes teaching today, no-one expects anything out of the ordinary. We are gradually winding down to holiday, just a few meetings left and being here is enough. As someone else wrote on a blog somewhere close by, I don't mind to admit that I envy myself my situation at the moment. It is soon time to sum up and a preview would have to be something of the "This has been a 90% good year" sort. It has, so far, and there are just a few things to tweak and the residual ten should sort itself out. There is no catering for the unexploded mines which may be hidden in the road ahead but let's not do the pessimistic Lutheran thing here. It's not my style.
One job I must get on with is the detailed plan for kk. This must be done this week so that I am not caught with my trousers down when the others waken up and start their versions off. We'll see!
The football is on, European Cup games are on every evening and although my interest is limited because no home nations or even Norway are in it, half the Premier League is involved anyway, and the Norwegian ref for yesterday's game between the Poles and the Krauts did an excellent job. Not like the Dutch fellow in the Croat/Austria game who didn't dare send off a patently violent Austrian left back early on in the game. Justice was done when the Croats won it one-nil anyway. Two essentially fascist nations going at it hammer and tongs. I will miss the Itie/Holland match this evening, (M thanking God) because I will be at choir practice, receiving Stig's thanks for singing at his bash on Friday...it went very well...and admiring M2's new bustual profile from my position at left back, (no comparison with violent Austrian ball kickers) and she sings right wing. With the sun coming through the window at the right angle, this may well make the trip to choir practice worth while. I have perhaps written about this already. Sorry for the repeat but it does rather let on what is dominating my focus of interest at the moment!!

Sol, kvinner og sang.

For en flott dag igjen. Det er nok til å gi bøndene skikkelige bekymringer nå med 30' og uavbrutt solskinn. I går var jeg på tur med klassen og geografilæreren rundt omkring i Kongsbergområde. For et terreng. Fossen der vi stoppet var et nydelig sted og elevene var også svært godt selskap. Det er ingen av dem som forsøker å være noe annet enn det de er, og det er hyggelig. De er vennlige og morsomme å være sammen med. Kevin var med og gjorde sitt vanlige hjerteknusende inntrykk. Men det viktige var jo at han virker frisk igjen. Han travet gjennon skogen som en liten helt og sov som en stein da han fikk sjansen. Det er godt å se.
I dag er det karaktersetting og annet forfallende arbeid. Jeg begynner å bli engstelig i forhold til forberedelse av KK faget for neste skoleår. Mange har valgt dette programfaget og det må være en ordentlig plan på plass før vi slutter til ferien, synes jeg. De to andre som skal undervise dette, (to kvinner), virker ikke spesielt interesserte. Det kan bli problemer i samarbeidsformer her frykter jeg, vi er veldig forskjellige. Jeg tror jeg må sette meg ned og lage en plan for det jeg skal gjøre sjølstendig av dem. Hvis Astrid Vs antydninger om at jeg får ei gruppe alene og de andre får den andre gruppa, blir det på mange måter enklere å få ting til på det timeplantekniske nivået. Men innholdet i opplegget er nødt til å være fattigere. Jeg kan jo ikke ta alle emnene og de andre lærerne har jo spesialiteter som må inn. Det motsatte gjelder også, selvsagt. Dette lover ikke godt slik som situasjonen er nå og jeg håper virkelig vi kan få et tilbud fram til ungene som gjør at de lærer noe og får utbytte av opplegget.
Og i kveld synger vi i overraskelsesfest for Stig. Jeg gleder meg. Knut J har gjort en god innsats i å samle guttene og øve oss inn. Det blir ikke dårlig, tror jeg. Håper Stig er enig!

Lettere i hodet...

Jeg ser lyset mellom trærne og vet at vi er snart ferdig med skolesemestret, skogen ligger bak meg og det er bare noen få busker som må forseres før jeg er ute i sollyset. Ikke for det, jeg har ikke sett annet enn sola siden ei uke før Hellas. Fire uker altså. Det som er igjen er karaktersetting og avslutninger. Jeg gidder ikke være kontroversiell nå, prestisjen og profesjonaliteten henger ikke sammen lenger og jeg begynner å føle alderen som tynger litt pent på mine brede skuldre!!
Men det er synd å ikke kunne fortsette med den fine gjengen som heter 1STE. De er en gruppe ungdom som har utviklet seg veldig bra i løpet av året og jeg har hatt altfor lite tid til å være sammen med dem. Timene har blitt borte, det er for mye som må inn i for trange rammer...joda, den gamle historien.
Sitter på skolen, pusler med litt av hvert og har Terry Wogan på øret. OK, jeg har en enkel sans for humor, men det er godt å høre på tullingen og ler litt. Det er slike ting jeg kunne ønske vi fikk mer tid til. Jeg maser om referanser i klassen, bakgrunnskunnskap som gir oss forståelse for hva vi leser og prater om. Nå fikk han inn en melding fra Mike O'Lesterol som resulterte i Margaret Thatcher karakterisert som "Mad as a box of biscuits". Denne nye irske metaforen dekker bildet perfekt, ville ungene klart å få med seg dette? Ingenting overrasker meg nå, og det er absolutt mulig! Gårsdagens forsøk på å dra dem inn i banaljournalistikken virket forholdsvis bra, plutselig var timen over og ingen la merke til det før fem minutter over tiden. Sånt er artig for en lærer. The Sun og Big Brother må rangere blant de mest innholdsløse sakene vi blir presentert med, på linje med Hillary/Obama, Eurovision Song Contest eller EM i fotball der hverken England (eller noen andre hjemmeland) eller Norge er med denne gangen. Skal vi ikke heller se på gresset vokser ute i hagen for å få litt spenning i hverdagen? Ungene i klassen min gleder seg til ferien og de fortjener tid til seg selv, til godt vær, til kjærligheten som virker å oppta dem mer og mer, og til å kunne glemme skolen en stund. De er nok der neste år også, da som stammen i nye grupperinger jeg kommer til å treffe i annen klassene jeg får under nesen min til høsten.
Kevin er bedre. Merkelig den hunden. Han ser ut til å ha resignert, å ha bestilt kula og nei, jeg vil ikke gå tur, vil ikke løpe, la meg sove, og plutselig finner han ut at livet er verdt å leve igjen. Halen...hele hunden er helt propell og han virker som om han ikke er 12+ år men så vidt ferdig med hvalpdom. For å si det sånn. Mer etterpå. 2AUA (au) kaller.

Hot hot hot

My goodness, it's hot! I seem to have brought the 30' weather back to Norway from Greece. The weather experts say it will continuing next week. Let's hope the trend keeps going when we are over in Britain.
Kevin is giving cause for concern. He was i a kennel while I was away and apparently had a worry session, not eating. He is happy enough now but very weak and doesn't want to go for walks. He is moving slowly and I just hope a protein diet will build him up again, at least until we go to England together. John saw him this morning. I drove down to Sannidal and we stopped off home on our way to Gardermoen. All this so he could go to a wedding and see Ålesund against his beloved Strømsgodset in Ålesund. We managed it!
I have finished reading the Greek history and it has been very interesting refreshing old knowledge and putting it into the context of my trip to Santorini, called Thira at the time, and to Athens. The trip to Delphi is even more fascinating after having read even more about how it worked. No tea-leaf reading there! Politics pure and simple, as well as a treasure chest for the cities. It is always rewarding to increase meagre knowledge!
Which is what some of the students in my English class will have to do next year. I am correcting (feel snowed under by it to be honest) and must admit to being a bit disappointed by some of their efforts. They don't read the questions, and when asked to explain grammatical errors using terminology, seem to base their answers more on a Delphi-like oracle than on what has been going on in my lessons. But this job means this sort of let-down now and again. They are really an amazingly pleasant bunch and I enjoy teaching them as well as their company. OK, the question in mind is unnecessarily difficult, and irrelevant to learning English as a foreign language, but this stuff is in the plan as they say, and we can't get round it.

Wheels and roundabouts

And like a bad dream come true, DFDS announce they are closing the Newcastle - Bergen connection from September. This isn't the first time the big companies have elbowed into this route, not worked at it hard enough, left it to the locals in Bergen to start up again, wait until things are going well again and then come once again to milk off the profit. Fred Olsen, Kosmos, Color Line and DFDS have all done this at the expense of the old Bergen Line, slaughtered by Cosmos, Norway Line, squashed by Color Line, and Fjord Line, dealt with by Color Line and DFDS. OK, I have always liked DFDS and they have probably done what they can...and they are not either a Norwegian-based or even a Bergen-based company. So I see their point in this case. It will be interesting to see how the ever-active locals in Bergen and Stavanger react to this. Is there any available ship to put in, apart from Bergensfjord, ex-Atlantic Traveller, ex-Bergen, ex-Duchess of Scandinavia? It puts the kybosh on my planned trip over in November...so far at any rate. This is obviously a story which has not seen its conclusion.
As has the Jersey childrens home story which I have been following with difficulty because there has been practically nothing to report. Sky told us more bones and teeth have been found and there is clearly a lot of work being done on the site and thus more to tell at a later date.
It was a bit of a head-hit-wall experience starting at school this week after two lovely weeks away in Greece...paid by the school let it be said. There is a total lack of communication between the different departments and I am expected to be at meetings in one place and teach classes somewhere else at the same time. It gives me a guilty conscience for a situation I have no power to do anything about.
But the weather is continuing fine and sunny, and the temperature is rising, it's almost Athens round here! Without the traffic. So we can't complain, can we?!!

Hellas

Tilbake fra en varm og solfylt og opplevelsesrik tur til Santorini og Aten. Det har skjedd for mye til å kunne gi en fyldig rapport her og jeg har heller ikke tid til å gjøre det, men turen var vellykket på alle måter. Jeg slappet av samtidig som jeg var med på utrolig mye lærerrikt og nyttig, ikke minst i forhold til retorikken og kk timene neste skoleår. Oppholdet på Ia var spesielt, en utsikt over stedet, kaldera og havet med skip som kom og gikk, vin, god mat og stillhet, bortsett fra varebiler som kjørte med høytalere som ropte om behov for å selge amforaer, frukt og vennligst gi blod, bare for å nevne noe.
Hook Bar i Kamari var som det alltids er, hyggelige mennesker og god mat. Fira var full av turister og ikke verdt mer enn en halvtime denne gangen, mens Pyrgos, øverst på øya, var blåst for folk og et flott sted å besøke. Turen over til øya Thirasia var også spesiell, med få fremmede og fantastiske utsikter.
Aten var en ny opplevelse. Jo, det er mye trafikk der, og fotgjengere er ikke fredet vilt. Trafikken har ikke vikeplikt for vanlige dødelige som forsøker å krysse gata. Men området rundt Akropolis var gjort om til fotgjengersone og var rent og pent. Det var en fornøyelse å få tre dager til egen forsking slik at jeg kunne sette meg inn i stemningen. OK, Partenon var jo fint, men turistene fra Carnivals cruiseanløp gjorde at plassen ble fort trang (where's the lift?) et alvorlig spørsmål fra en svært overvektig amerikansk kvinne. Men Pnyx var tomt, og agora var en nydelig sted der jeg vandret og slappet av blant ruinene. Det er jo egentlig ikke det du ser som er tingen, oppdaget jeg, heller hva som har foregått på de stedene og stemningen. Det er det som teller for meg.
Arkeologiske museum var flott og jeg fikk en liten tåre i øyet ved synet av Octavians bronse.
Dagen i Delfi var også spesiell, og jeg lærte svært mye om ting jeg vet litt om fra før, bestandig en god opplevelse.
Retorikk kurset var bra, med to gode foredragsholdere, Jonas Bakken og Øivind Andersen, begge blant Norges ypperste på feltet, og hyggelige å ha med å gjøre med på kjøpet. I det hele tatt, det var vel verdt pengene og tiden og Astrid V må ha takk for at jeg fikk være med.
Vel tilbake og været har fulgt meg hit fra Hellas. Det er varmt og godt ute. Kevin virker trøtt og gammel etter kenneloppholdet og trenger noen dager å komme til hektene igjen, ser det ut som. Jeg håper det går bra, men han ser ikke godt nå og virker åndsfraværende og vil helst ligge og sove. Joda, det går den veien med oss alle, det gjelder å fylle dagene med noe meningsfylt slik at tiden ikke bare renner vekk mellom fingrene på oss. Jeg tror jeg er ganske flink til å finne på ting som interesserer meg og det er sjeldent jeg kjeder meg. Undervisning i klassen min er morsom nå. Elevene behandler meg pent, de jobber forholdsvis greitt med stoffet selvom skoleåret snart er over. Jeg har et håp om at noen av dem kommer opp til muntlig engelsk eksamen. De kan faktisk gjøre det bra men det er klart at streik og sensormangel gjør sjansene mindre for at det skjer.

Tomhet og engasjement

Det er en merkelig tomhet over en solfylt, sommervarm Kongsberg i dette øyeblikket. Kristoffer Guren er nettopp blitt lagt til hvile, kirken var full og Jan S og jeg satt høyt oppe i balkongen og så ingenting. Det var jo selvsagt greitt. Et damekor sang a capella på et imponerende høyt kvalitetsnivå og sereminien var ellers meget bra og reflektert gutten på en flott måte. Jeg er glad jeg var til stede. Nå er skolen tom og jeg venter en halv time før jeg drar bort til KIS og intervjuet om jobben som IB koordinator. Akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg vil ha jobben hvis jeg skulle bli spurt og hvis jeg ikke får den, som er vel mest sannsynlig, tror jeg ikke jeg blir lei meg. Det tar tid fra undervisninga og elevene og det er jo der jeg trives mest. Muntlige høringer i klassen min i dag med de påstått svakeste, ikke nødvendigvis i kunnskap eller innsats men heller i selvtillit. De var veldig nervøse men jeg er stadig vekk slått ut av den grundige jobbingen de presterer, de tar oppgaven meget alvorlig og gjør at jeg får dårlig samvittighet for å ikke ha nok timer sammen med dem. De fortjener mer. Dette er elever som gjør en 100% innsats, selv om stoffet kanskje ikke engasjerer dem. Det er dette som er det viktige ved jobben her i sølvbyen.
Rart at Terje F og E har bursdag på samme dag. Et par og tyve års forskjell i alderen, men mai måned er fin for sånt noe!
Og nå er det bare å pakke kofferten og forberede meg til Santorini og Aten. Flyet går fra Rygge klokka seks om morgen, søndag. Det blir sikkert tett med trafikk på veien på det tidspunktet tenker jeg. Det blir vel til at jeg må opp og ut i tre tida.

Hva er viktig her i livet?

Det har vært en opprivende og travel tid. Selv om været er bra og det er t-skjorteforhold, ligger det en trist stemning over miljøet. Det er selvsagt Kristophers død som gjør det og det var faktisk vanskelig å holde tilbake en liten tåre da jeg kjørte forbi ullykkesstedet nå. Blomstene ligger der og det store arret i veikanten forteller nok sitt. Minnestunden i hallen i går var gripende og elevene var utrolig flinke. Kristopher fortjener dette. Jeg skulle hatt han i går og klassen tok stilletiende fri. Selvfølgelig. Jeg håper å rekke begravelsen på fredag.

Det er nå montert nytt kjøkken i heimen og det er fint. Men jeg rekker jo ikke rydde opp etter snekkeren. Glass, kopper og bestikk ligger fortsatt ute på stuebordet og jeg må ordne opp i ettermiddag. I går gikk til to lange intervju med pensjonerte sjefer i Kystdirektoratet med Allan bak linsene. Begge disse gubbene var gamle militære fra lenge siden og hadde det skarpe intelligente blikket som gjør at du må være skjerpet hele tiden hvis du skal få tingene å gli skikkelig. Men jeg opplevd å bli behandlet med respekt, og spesielt Svein Ording, kjent som litt av en busemann, var meget grei og forstå selvsagt hva jeg ville med spørsmålene. Han så mine underliggende hensikt langveisfra, og parerte elegant mine hentydninger til dampveivals og arroganse som noen mener han hadde som arbeidstil i forbindelse med moderniseringene i fyrvesenet og lostjenesten. Jeg må innrømme at jeg ikke opplevd han på den måten. Eirik Sire var også meget hyggelig og vi fokk en fin lunsj da vi komm inn. Og han bor bare et par hundre meter fra meg i Drammen! Det virker som Allan var tilfreds. Han fikk iallefall nok råstoff for en helaftens film, og jeg var med på den gamle svidd hjernestøv opplevelse som setter mandags Pedagogisk plattform dag i Vestfossen i sin rette perspektiv.

Skrekk

Har nettopp fått melding om at en elev er blitt drept i en bilullykke ved Darbu. Jeg er langt unna men det er viktig at jeg er med. Gutten var et kjempeflott menneske med en glitrende framtid foran seg. Det er ikke mulig å finne ord som passer denne fryktelige situasjonen. Her må vi finne styrke og støtter de som trenger det her og nå.

Bits and pieces.

It's a funny old Monday, foggy and raining on the road over the hill from Drammen, but still an enjoyable thirty five minutes drive, and the first thing to meet me is a group of third years who have slept on the doorstep at school as part of their "russ" celebrations. These words are difficult to translate into English...Anyway, school looks like being quiet today but there is always enough to do. Paperwork and correcting grow like barnacles on the bottom of a boat. Constant scraping.

Yesterday's concert went surpisingly well with the expected hiccups. Steffen conducted very well indeed and had it not been for the disagreements in tempi between him and the organist who was sitting a cricket pitch away in the organ loft, things would have been even better. It is also good that E is talking and showing a bit of pleasantness. I appreciate her company and it doesn't have to mean any more than that! As for the undertaker, I still don't get why he is so friendly. Beware of Greeks bearing gifts, say I!

It's also good to hear John enjoying life. He rang from the ferry over to Molde on his way to see Godset. Pity they only drew.

I must get abreast of exams and tests in my classes today. Several of them have preparation time and the first year electro class will be having their's when I am in Greece. There is a fair amount to organise and not having so much teaching doesn't mean there is nothing to do. And two days in an Oslo hotel really does not appeal! OK, the company, Randi and Trine is fine, and the KK exam questions we must make up is an interesting enough job, but I do not relish having to stay in that hotel in the centre of Oslo. Would you??

John rang and wants me to look at a car he has his eye on in Oslo. A Mitsubishi Eclipse, black, of course. I have had a search on Google and it is exactly what I would fear. A little sports car, a cross between a Paki gangsta automobile and an egg with a big front. I will have trouble getting into it, let alone getting to it in the course of the next twenty four hours, which is the deadline he has got to make an offer. And cousin Sue left an sms, which must be a big step for her! I asked about the Rutter Requiem, which she obviously knows, and recommends. We will be looking at it for the first time at practise this evening. Good to hear from her and I'm looking forward to seeing her in the summer. The weather has sorted itself out now, it is drying up and the sky is a lot brighter.

Not like the horrible story coming out of Austria where a 70 something man has been keeping his daughter and three children he has had by her prisoners in a cellar in his house for twenty four years. The crazy thing is that his wife and other three "grandchildren", who live in the house, know absolutely nothing about it. Even though he must have been a froghtening disciplinarian in keeping them away from his secret, an electronically locked cellar with an entrance hidden behind shelving. It makes my flesh creep and I can't understand the wickedness involved in this. I suppose he will be given some sort of psychiatric diagnosis, but it won't do, will it? This is a situation where society, not to mention his poor family and these victims, deserve more than just a whitewash. This man is a criminal, and after the similar story we heard last year, it makes you wonder what is going on in that country. There are obviously plenty of questions to be asked here, and the treatment given to the victims will probably never match up to the irreparable damage that has been done. By the way, the Jersey children's home story is still as quiet as death. I hope those words are not too true.

Chasing my tail?

Fascinating day yesterday, as expected. Papirbredden in Drammen was a positive experience, too. There were three lectures, the first was a teacher from Drammen vgs talking about second year English and internet sources but he soon lost the plot and started doing film analysis which is a subject all young jet-setters like to talk about. Hanne N was there and it was nice to chat and hear her take on things. We both wondered how much relevance this had for our own teaching. Not much. Second up was a post doc from Blindern who gave us a run through of British politics from Thatcher until today. He seemed to know his subject, at least as well as I do, and he was interesting and pleasant with it. He said he had read Thatcher and Sons but when we talked about it, it proved that he hadn't. But altogether a good lecture. Number three was Per Egil Hegge who was both a disappointment and an enjoyable ninety minutes. He was totally unprepared for his talk about English in the world news, something I feel I know a certain amount about. But regrettably, he wandered off at several tangents and we got a sort of series of amusing anecdotes, mostly about stuff he had read about or seen on the net. He was either being polite or he was a bit off his bike when I spoke to him and he said he remembered listening to me on the radio. Nice of him though!

Today is a long one. I will be listeneing to oral presentations, and have already got three messages saying they can't come in for different reasons from
3PBB. Probably genuine, these messages are symptomatic of this gang of skivers who generally expect something for nothing in my lessons.

Time is of the essence at the moment. There is far too much to pack into far too little time and I must sit down and sketch out what is happening every day before and after the Greece trip in a fortnight's time. There are so many changes to my timetable, classes are having exams, the staff have to go to Vestfossen for this Ped Platform thing which looks like being a waste of valuable time, and I am afraid of forgetting something important. The news that the IB course is being kept is good, of course, and if I understood the news correctly yesterday, there will be another class set up here in the autumn. These are positive pieces of information in a sea of confusion which is making life a bit hectic. When am I going to get the warning lamp in the car seen to? What about the script for Allen's film about Ålesund? And if Odfjell ring up now, what am I going to say to them?

And the choir has a concert on Sunday with a final rehearsal tomorrow afternoon. This looks like being a shambles in more ways than one, but I feel strangely detached from it. I think I know the music and can follow the conductor's changes of tempo. Can the others? We'll see.

And this afternoon, I can report that there were as many as eight messages cancelling the English presentation in 3PBB but those who were there did a fair job. And the warning light in the car is now out. It was a valve in the exhaust cleansing system which will be fixed early in June, so that's OK. So now I think we can go into the weekend with no worries other than those associated with Cæciliaforeningen. And reindeer meat for dinner, it smells good already!!

St George's Day and dragon slaying.

I know I've said this many many many times before, but it bears repetition here. The drive over the hill from Drammen to Kongsberg is half an hour of enjoyment for a foreigner like me in this country. Today, a low sun was reflected in the snow on the surrounding hills and the mountains in the distance were a pink shade the lipstick producers can only dream about. A bit nippy, but absolutely lovely, and how people, one or two of whom I know have a look at these meanderings now and again, can say they like their journeys to work in the nation's capital, not to mention having to be there all day before reversing the exercise later on in the afternoon, simply defeats my logic.
It's St George's Day today and as a true Englishman , I am wondering which dragon I should go and challenge. I can't see any smoke anywhere so maybe all the firebreathing dragons are on there way in to Oslo to thump their scaly tails down the litter-strewn streets elbowing their way between East European beggars, drug-addicts with plastic cups, Nigerian prostitutes and roadworks blocking the pavements. I would probably convert to being a dragon if my day was like that!

And now I have dealt with a couple of miscreants (note the Middle Ages style of language, all very St George's Day) who bunked off from two lessons and a test yesterday. Contrite and asking forgiveness, this was of course granted. I have been pleased with the efforts put in by the second year electro class today and last week. Oral presentations which were not too bad at all, a couple of them were in fact very good. This cheers me up no end and today is a good day after the slight downward turn I experienced yesterday. Life's like that.

What about the upcoming president of South Africa, Zuma or something, a Zulu chieftain anyway, who has condemned Mugabe and the way he has taken over the election in Zimbabwe. Excellent news which I hope will be followed up later. The Chinese trying to fly weapons into the country in the face og port embargos says it all about a Chinese leadership who know everything about democracy, human rights and freedom. Good on 'im!

Det klør et eller annet sted.

Jeg sitter med en merkelig følelse av ambivalens i dag. Været er fantastisk flott, veien til Kongsberg var like fin å kjøre som vanlig og dagen i dag lover bare positive opplevelser. Det er heldagsprøver i 3. klassene slik at det er bare min egen klasse som jeg trenger å møte i og ellers har jeg tenkt å sparke i gang elevsamtaler. Nei, det har nok noe med i går kveld å gjøre da E sa noe som jeg oppfattet som sårende. Det er ikke lurt for norsktalende nordmenn som E å bruke engelske gloser uten å forstå hvordan det høres ut på den som er målet for det og i og med min litt følsomme tilstand akkurat nå, bommet E ganske åpenbart. Men jeg begynner å miste lysten til å si noe mer om det til vedkommende og det er et godt tegn.
Korøvelsen opplevde jeg ellers som givende selv om dirigenten virket litt nedfor på grunn av damestemmene. Det er jo slik at flere damer har ikke vært på så mange øvelser og nå hører vi resultatet av dette. Steffen har rett i at det dumt når de ikke ser på ham fordi de ikke kan musikken godt nok. Han kommer til å ta det som det går i denne omgangen men hintet om nye takter ved neste korsvei. Bassene virker å ha tatt oppgaven alvorlig og cd'ene mine har blitt kopiert og brent slik at de aller fleste kan lære tingene ordentlig. Det virket som om de hadde gjort det i går.
En annen grunn til min mollstemte uttrykk er nyhetene fra Zimbabwe. Det er lett å si at det bare går en kort stund til Mugabe dør og situasjonen blir løst der nede, det er vel det styrer utenomverdenens holdning til ikke å gripe inn. Men dagens situasjon for de stakkarene som må bo under et slikt styre men en diktator som ikke aksepterer spillereglene må være tøft. Når mannen forsøker å kjøpe våpen fra Kina(en annen kjent menneskerettighets forkjemper!) som skal brukes mot befolkningen i landet, sier det egentlig alt. Det er en viss paradoks i at Mugabe prøver å sette Storbritannia på plass med prat om kolonitiden mens han opererer som en diktator fra det forrige århundre selv.
Men, nå er det tid til engelsk i 1STE. Da er smilet aldri langt unna. Det går nok bra...

...og jeg hører at IB linja her ved Kongsberg er i fare. Jeg har søkt ko-ordinatorjobb der men det blir nokså meningsløst hvis hele linja blir lagt ned. Av de 22 søkere, er jeg den eneste herifra. Det er visstnok utlendinger som er ute etter et norgesopphold som dominerer lista. Torsdag som kommer faller avgjørelsen.

Sol.

Søndager har noe for seg. Jeg er ikke som mange andre, som utnytter søndags morgenen til å sove lenge og som spiser frokost på senga. Dette er kanskje noe å prøve om vinteren men på en dag som i dag er det dødsynd. Vi har allerede vært en lang tur i skogen og Kevin har vist at selv om han er en gammel cocker, så er han langdryg! Og for et liv det er ute nå. Med knallsol, mild luft, ennå ikke blader på trærne og isen endelig borte, er dette min favoritt tid å være på skogen. Ikke noen insekter og de lengst trekkende fuglene ikke ankommet, jeg hørte trost, begge slag, bokfink, svart trost, grønnfink, alle meisene selvfølgelig og ganske mange nøtteskriker som gjør seg mindre ved sangen, mer ved utseende, lista er lang. Og med mår, rådyr og Kevin, vi kan vel si at dyreverdenen er godt representert.
Sangere gjorde seg gjeldende på korfesten for Arnulv Hegstad på fredagskveld også. Jeg hadde mine motforestillinger før jeg dro, men kvelden var vellykket. Maten var bra og jeg satt sammen med morsomme mennesker. Kari S til bords og hun var både god å se på og god å prate med. Hun er nok en av de få av mine venner som er ærlig med meg og ikke redd for å si ting jeg kanskje ikke vil høre. Det virker som om vi har det bra begge to og jeg gleder meg til å høre mer om hva hun holder på med. Takk Gunnar M for bordplasseringa. Jeg hadde jo forberedt en tale for kveldens mann og det er alltid slik at det blir vanskelig å slappe av før det blir unnagjort. Det gikk jo over alle forventninger og jeg må innrømme en liten selvgod følelse da mange har kommet etterpå og sagt at det var morsomt og underholdende. Men blant gode venner er det vanskelig å bomme! Nei, i det hele tatt, fredag var en vellykket kveld. E var pen og hyggelig og jeg satte pris på å kunne prate med henne enn litt anstrengt. Begravelsesagenten overgikk seg selv i å fortelle meg at han syntes talen min var morsom og at han skulle overrekke en hilsen fra Smiffy, en lærlingprest nå, som var en meget hyggelig elev på Åssiden. Rasmus E hadde visst ledd noe ordentlig under talen, jeg er positivt overrasket og det gleder meg. Noen hadde gravd fram noen gamle bilder av Arnulv og koret som ble vist på en skjerm. Jeg tror dette var et høydepunkt for meg, og hilsenen fra David B, ambassadør i Kosovo (den første altså!) var også noe som gledet meg veldig. Jeg har ennå ikke avgjort hvordan framtida blir i Cæciliaforeningen, men med Kjell R og Kari S der for å passe på meg, ser det ut som om det er et godt sted å være inntil videre.
I ettermiddag har vi enda en spennende kamp på TV'en, Newcastle hjemme mot erkefienden Sunderland. Det er vel sesongens øyeblikk. Vi bør kunne slå Sunderland og stemninga blir hundre prosent. Jeg håper min gamle far og Alistair er til stede og at været er bra. King Kev fortjener å vinne denne kampen også. Det er rart at en av fotballs mørkeste menn, Roy Keane, er manager i Sunderland, mens Kevin Keegan leder Newcastle ut av sumpen de havnet i tidligere i sesongen. Jeg gleder meg til kampen!

Og nå er det kveld og Michael Owen sørget for to mål. Sunderland klarte ingenting og ansiktet til Roy Keane var en fornøyelse å se. John ringer og sier Godset har snudd det mot Lyn og det ser ut til å gå riktig vei på alle måter. For en flott solrik dag dette har vært!

Inventing wheels.

What was it Ken Dodd used to start his act with? Oh what a beautiful day...for doing and then came a list of crazy things like knocking people off bicycles, barking at dogs or picking your neighbour's nose. Well, it's one of those days today, early morning so far, and even though I have no plans to execute any of the aforementioned activities, things like stripping down the car and giving it a wax and polish, finishing off correcting (by far the most of the day I expect) and knocking up some points for tomorrow's speech at the Arnulv Hegstad bash will keep me busy. No teaching today so no need to go to Kongsberg, not that I think that is necessarily a bad thing. On the contrary, I like my job very much, as this blog has probably bored any reader with ages ago. So, no guilty conscience about what M1 would call "hemmakontor".
I suppose getting older is not just a matter of feeling stiff in the morning...no need to misunderstand that, OK?...enjoying malt whisky or not enjoying, let alone understanding the latest modern music, not to mention the advent of nasal and aural hair and for some, the loss of the same from the apex of the skull. No, things happen to our perception of life around us. I suppose it all has to do with the fact that as we get older, we realise that we have seen it all before. At least until we get so old that we have forgotten it. And I think this might be what the powers-that-be exploit when they come with the absurdities we experience in life. After having been tricked into buying a new car last winter, by a Kristin Halvorsen who reduced taxes on diesel vehicles with particle filters in a play to get me to part with more of my money in this way, we are told yesterday in the news that new research has blown the environmentally based theories leading to her actions clean out of the water. Now, I am a polluter who must expect to pay more on annual road-tax, which isn't that anyway but that is another story isn't it, to pay for my contribution of nitrogen oxide gases resulting from the filter on my car. This is just the start. What about the schools minister, herr Solgjell/Solhjell?(I should know this) who says he is going to double the number of male teachers in nurseries and infants' schools in two years. He says that small children need male role models as much as female. Who is he kidding? Are they going to force men to work in these places? What about paying the girls who are there now proper wages first? This might help...in the long term. And how does this all square up to the current pressure which seems to be successful and is supported by Solhjell (I'll bet on that version)from the gay/les community that lesbian couples must be given artificial insemination on the state...human rights policy gone mad! What about the role models that these unfortunate youngsters will meet? I'm not talking about love or proper living conditions, simply the role model thing. There is a total lack of logical thinking which defies my belief. It doesn't demand a university degree in joined-up writing to see that the minister is trying to stand on two pieces of ice rapidly moving away from each other. Cold and wet will be the result.
The same can be said of lots of other stories we are being fed with and I notice I am gradually losing interest in news as it is presented now. The personification thing is another side of this of course, and I have neither time nor the inclination to spend on it here and now.
The voice-over job I had on Monday afternoon was interesting though. It appears that the Bosnians colluded with the Serbs and the USA in the massacre at Srbrenica in 91, wasn't it? This was the event where Dutch UN peace keepers did just that. Kept their peace and let the butchers get on with killing innocent people in what was supposed to be a safe area, a Major idea if I remember correctly. These journalists in NRK had unearthed this story and needed my dulcet tones to make the promo understandable for potential buyers at the Toronto film fair. It's jobs like this that keep me going intellectually and it is good to be appreciated by the trade, people who know how to make good programmes in a professional way and who have obviously learned by making mistakes but by not repeating them! That's the core of this I suppose. I hope I can be involved in this project if they sell the programme. And I must remember to send them a bill!! This age thing again. The more things change, the more they remain the same.

Depression or just low pressure?

Crap weather, I put on summer tyres and it started snowing on the way to Kongsberg. By the look of it, it will be wet by the time I wend my weary way back to Drammen this afternoon.
Teaching has been mediocre today as well. The inspired AMG is a bit tired and worn around the edges. Choir practice was OK last night, and it was good to see E back safe from the Eternal City where she had walked 60 000 steps in the three or four days she had been there, according to an sms she sent in response to my asking how she was.
I must admit that women are a continual riddle to me. Either they are clingingly interested, or they suddenly turn it on hot and cold like a bracing shower. I don't like that sort of shower. It would be nice to just accept the status quo and show all the potential interest the proverbial finger, and that is the sensible way forward. M1 is probably worth that. The list isn't much longer so who am I to make a big deal out of anything?
This cynicism is based on a compilation of reasons. The news is depressing, Zimbabwe looks like remaining a repressed banana republic being run by a Marxist megalomaniac being only one such story. Norway continues to produce news stories which hit top marks on the Richter's Scale of inanity, and I am generally losing my energetic keenness. I think I may have Friday's dinner for Arnulv on my mind, not an occasion I am looking forward to even though I will be speaking and will be expected to be humorous.
It's in moods like this that it is a good thing to look at what is positive in my daily round. I must admit that being with my class is time well spent and the little buggars always manage to raise my spirits. S has made me laugh by telling of her insisting that she be allowed to read and analyse a pornographic book in Norwegian. The wonderful thing is that her teacher let her do it after fifteen minutes nagging. S agreed with me that she would never have got away with it had it been me! I read a couple of lines out loud, it was cringingly, embarrassingly graphic in its description of a sex act a la chien, as the frogs would doubtless have expressed it. A little seventeen year old girl who can read that and nod in a familiar sort of way scares the s**t out of me, and I am not naive... I don't think!
Looking out of the window and over the river, I see the snow-mixed sleet slating across the scenery. That has definitely put the mockers on being cheery and upbeat!
And I am forced to smile when I am told that these ramblings are read by the powers that be and that I may not necessarily be taste of the month for voicing my viewpoint in this way. Flattery indeed! But I accept the point. I do not want to hurt anybody. Of course not. But I presume a professional attitude exists amongst the people I work and perhaps play with. It must be possible to voice disagreement or frustration without being dealt with personally for it. I will be more careful in future, particularly in not being careless with identification. Promise. I have started already!
There is a definite difference between being Norwegian and being foreign. This was underlined yesterday evening on the way home from Oslo when Steffen, a German, told me a story of how he is threatened with union action by people he supervises who don't get his sense of humour. And I think I have problems! This is something that is reflected elsewhere in this blog, obviously, and is not meant to be an excuse for what a reader may feel is wrongly put. But it is not easy to fit in with the locals when it comes to communication of tone and humour in a place where irony and sarcasm are regarded as being negatively charged words, and jokes must be explained so that they lose their meaning entirely. People may compliment me on my knowledge of Norwegian, and thank you for that, but knowing a language and a culture is never complete, as Steffen and other "foreign" friends would agree. Is it something to aim for? I don't think so. I feel this is a situation we must live with, being misunderstood, or more exactly put, being misinterpreted, sometimes on purpose, by the people around us. Goodness knows I have had bombs blow up in my face without even understanding the reason for it happening. Thank goodness everyone isn't like that or it would definitely be impossible to co-exist with the natives.

Naivitet.

Enda ei uke overstått og jeg føler jeg ikke har utrettet noenting. Kan hende det er tilfelle! Allikevel, fikk vi VIP besøk i klassen i formiddag, en PPT mann og en kvinnelig lege. Jeg var egentlig ganske skuffet. De virket interesserte og forsøkte å vekke engasjement hos ungene men det hele falt ganske flatt trass i gode forsøk fra Remi og Sunniva. De var flinke til å ta utfordringer og til å bringe sakene videre men gjestene var dessverre ikke flinke nok til å ta i mot ballen og spille videre, for å bruke et uttrykk. Jeg forsøkte å ikke blande meg inn, men klarte det ikke. Jeg tror jeg må ta en liten samtale i klassen for å finne ut hva det var som ikke fungerte.
Jeg var stolt av Suzanne og Line H som imponerte Fredrik Svendsen fra NHO på kino-opplegget klassen ellers ikke fikk være med på. Han sa et eller annet om pizza, og jentene virket fornøyd også, det er moro når de fikser tingene og vinner annerkjennelse for det.
Dagen har vært bra, værmessig, etter en grå start. Sola klarte å brenne av tåka og nå er det blitt en pen pm disig kveld. De har meldt regn for i morgen! Jeg ser at E har regn i Roma og det er synd. Hun fortjener bedre, endelig kommer hun vekk en stund, hun fungerer visst som en slags reiseleder i kraft av språkkunnskaper, og så gir den hellige staden henne det glatte laget. Håper hun spiser godt i alle fall, antageligvis mye hvitløk og da er det godt å ikke måtte være i nærheten! M1 er fornøyd med jobb intervju i skoledepartementet der 133 søkere ble spisset ned til 12 intervjuobjekter. Jeg tror hun har en god sjanse og det blir bra for henne med nye utfordringer, spesielt på den samepolitiske planen.

Det er skuffende å følge nyhetene fra Zimbabwe og fra Kina der det ser ut til at menneskeverd og menneskerespekt ikke står høyt i hevd hos de som styrer. Zimbabwe er muligens på vei mot en løsning. Mugabe er tross alt gammel, om ikke så grå, og det virker ikke som om han har lot noen andre "sterke" menn komme i en slags kronprinsrolle. Når han dør, blir det som å ta av kjettingene og gir folket frihet. Kina, derimot, er nok mer ommfattende og uløselig. Det er ikke å forvente at de høye herrene der er villige til å høre på dialog, som mange her i Norge formulerer det. Denne naiviteten er litt skremmende, og IOC skulle egentlig aldri har lokalisert lekene der hvis de mente noe om menneskerettigheter etc. Dialog om frihet med Kinas ledelse må være en paradoks. Jeg aner ikke hva lederen heter, som journalist er ikke det så rart, men det gjør jo ikke noe forskjell allikevel. Når han går, blir han erstattet av en klon som bærer arven videre. Ordet frihet har nok en annen definisjon der borte.
Hvis været ikke blir for bløt i morgen, finner jeg sommerdekkene fram og bytter hjulene på Saaben. Det er slutt på vinterføre nå, eller er det enda et eksempel på min naivitet? Ute å reise selv snart. Jeg gleder meg.

Kvalitet.

Midt på dagen i Kongsberg, ferdig med undervisning og nå er det retting, annet papirarbeid, og møter. Alenehjemme tilværelsen er god å bruke som retrett. Jeg skal trekke meg tilbake med Kevin etter kl 4, tenker jeg. Værmeldingen er dessverre ikke så bra og himmelen virker lyst men med potensiale for å bli tyngere etter hvert. M1 er i Brussel nå, håper hun får bra temperatur og litt sol selv om hun er mye inne. Værmeldinga i Roma er ikke så bra og det ser ut til å bli regn der nede noen dager. Stakkars romafarere.

Utlandet kaller.

Flott vær i dag etter en tåkete start. Gårsdagens korøvelse var en positiv opplevelse og jeg hygget meg, imot forventning og formodning. Dirigenten satte på hjem og han forteller villig vekk om hva han mener om koret, hva han ønsker å få til og det som han ikke liker. Han koser seg så langt og roser det sosiale miljøet. Bra.

Fikk en koselig melding fra E som understreker at vi er på forskjellige kloder. Men koselig for det og det satte jeg pris på. Ellers har Aten programmet kommet, jeg har ikke sett på det ennå men det gjør at jeg ser fram til Santorini, fergeturen og Aten med mer og mer glede. Jeg er redd for å glemme fotoapparatet, Thira og Oia er blant de mest pittoreske stedene jeg har sett på jorden. Ei jente i klassen min søker permisjon for en tur til Kreta i mai. Jeg anbafaler det, selvsagt og har fortalt om Samariaturen som vi var på i fjor høst. Hun virker interessert og ivrig etter å gjøre noe annet enn bare traske opp og ned Platanias skandinaviskbefolket hovedgate. Håper de fikser turen over til sørsiden av øya. Kreta er også et sted jeg liker men en leiebil er påkrevd. Når folk her spør meg om hvordan jeg våger å kjøre bil der, er replikken ganske opplagt. Jeg er jo vant til å kjøre i Norge!

M1 er i Brussel på EU bisniss. Flott at hun er så opptatt med det hun mener er interessante oppgaver. Jeg liker hennes interesse for høyere lønn også. Godt at hun vet å prioritere! Skatteoppgjøret var en positiv overraskelse. Ikke verst at jeg har betalt X000 kroner for mye i skatt i fjor. Pengene kommer godt med og er et bonus. Det mangler ikke på gode formål...

The Sky's the limit...or "put that light out!"

Helgen er overstått og trass i dårlig vær, har det vært fint. Newcastle vant igjen,
3 - 0 denne gangen, og Kev virker å ha snudd den fryktelige nedturen til noe helt annet. Ikke bare scorer laget mål men de spiller bra og underholdende. Selvsikkerheten er tilbake. Men noe som gleder meg kanskje like mye er måten Keegankritikerne får sitt. Han sier ikke så mye men demonstrerer på banen at han har tak på spillet, kan påvirke spillestilen og har en viktig rolle å spille.

Ellers sitter jeg i klassen i storefriminuttet og de som er her jobber med sakene. Det er American Gothic her også og det virker som om det egner seg godt i speedwriting sammenheng også. Jeg tror disse fem timene er interessante. Jeg trives som lærer i denne gruppa i alle fall.

Korøvelse i kveld. Jeg reagerte inne i meg sist da E titulerte meg "Mister Glasse". Jeg vet godt at det ikke ligger noe i det men får en følelse av å bli behandlet nedlatende og overfladiskt. Det er vel best å unngå slike situasjoner framover. E er sikkert enig, selv om jeg fortsatt ikke forstår årsakssammenhengen.

Morsomt på Sky News i går, Prince Philip har vært innlagt for et eller annet og ble skrevet ut. Sky prestere å si at han ble løslatt...released...og demonstrerer en ikkeoveraskende mangel på språkkunnskap. Jeg lurte nesten på hva mannen hadde gjort galt som hadde forårsaket innsperringa. Det er tydelig at Sky satser vel så mye på utseende til jentene som står på skjermen, noe som heter personlighet i dag men har mest å gjøre med blondinnefaktor. Jeg lurer på om personlighet er noe som kan måles. Er det snakk om å ha mye eller lite personlighet, god eller dårlig personlighet, eller hva? Elevene sier personlighet er en egenskap, ikke noe som ser ut. Jeg tror de har rett.

Men en ting Sky har dekket bra de siste dagene er fakkelstafetten. Kineserne har ikke tatt høyde for at de ikke kontrollerer befolkningene i London i går, og Paris i dag. Ti av ti for froskene som klarte å tvinge "myndighetene" til a slokke fakkelen fire (!) ganger i dag. Jeg tror dette bare er starten fordi San Francisco har en kinesisk befolkning som ikke nødvendigvis er Beijingvennlig, hvem vet, og andre storbyer i verden står for tur. Kinas gamle menn bryr seg ikke så mye om dette kanskje, men de bryr seg om status, og den får en grundig magespark med Skys bilder som går rundt om i verden. De som sier at politikk og idrett ikke hører sammen bør kanskje si det til kineserne som bruker OL for alt det er verdt i politisk øyemed. Å tvinge tibetanerne til å se dem løper gjennom Llasas gater i juni er en ondskapsfull provokasjon, er det ikke det?

History in the making?

Friday morning, twenty past seven, sitting at my desk in Kongsberg, river outside, frosty and clear skies. The day looks promising. I'm tired after an evening in Oslo where a meal at a Jap restaurant with stimulating company gave me wind and a bad night. Today is the day two experts come in to my class to follow up the VIP session we held on Monday. A asked me yesterday whether I had dropped this. I couldn't understand her. I have dropped lessons both in my class and in others today to get this on the rails in as sensible way as I can and then get asked this question. She said she had been asked by someone (no names) because I had left the VIP meeting the other week before it was finished. What is the matter with these people? Some sort of inferiority complex? Maybe they need a bit of help. I will have to find them some expert to talk to. I will speak to the two who are turning up this morning and tell them what I think. I had two other meetings to go to at the time, both announced before the VIP meeting. And I organised getting all the necessary paperwork. Enough of being miffed now? I think so.

Good to talk yesterday. The problems in the choir looked smaller after chatting with M2 about them. M2 put things more in perspective. But I am still far from convinced.

I'm looking forward to the weekend, following news stories and going out with Kev. Mugabe looks like taking over Zimbabwe in a coup d'etat. It's like stepping back in time but I don't expect anyone will do anything about it. After all, Zimbabwe isn't sitting on top of an oil reservoir so who cares about human rights or democracy? There's the Chinese performance and the olympics to posture about isn't there? They're all black anyway! It's situations like this that reveal so much of the hypocricy in international politics. It makes me sick. I hope I am proved wrong by events this weekend.

Basket cases?

I've got a headache after a long day. It meant bunking off the meetings/courses at the end of ordinary school today. I must make up some message or something if any boss should call me in. "Bunking off" reminds me of my own school times and all this ties in to the links I have added to this blog. I was at St. Marylebone Grammar School for about seven years. It was a good school in many ways, opening up perspectives and providing a certain amount of knowledge, but was also a miserable place to be at times. All the growing pains of being a teenager were not made any easier while I was there and I still think back with shock at some of the tricks some teachers pulled. Things like that would never be countenanced today, of course, because times change. But even then, I remember feeling hurt by Colin Bosely hanging Nigel Hart up on the wall bars by his feet and castigating him for having a yellow stripe down his back because he was afraid of doing a handstand in the gym. Horwood's French teaching, continued by McNeal, convinced me at the time that I was not made out to speak a foreign language. I have laid that one to rest anyway, and the way Dr. Rose forced Bob Donald to strip when he couldn't answer questions in history was a classic case of a teacher breaking a boy's spirit by using the ridicule of the rest of the class as a weapon. A cowardly way to behave. On the other hand, George Hartshorne's geography lessons were inspiring to me, even though he wouldn't admit it himself. He is the teacher who gave me my first interest in the sea after taking me down to the Millwall Docks for an onboard visit aboard Clan Matheson. Aggie Greenwood frightened me in the first year, but I grew to like and respect him. Going down to his home in Kent with Nigel Lyons and Rick Bull to do up his garden and and enjoy dinner with his wife and daughter (I wish I could remember her name) were really fun times. Such a pity he died so early.
The pictures here bring back fond and not so fond memories. They remind me of what life might be like for the kids I happen to be responsible for today, and how much our behaviour, in the detail things, can mean so much to them later on. It is a little bit awe-inspiring to wield such a constructive or destructive weapon and I can only hope that being conscious of it makes me a teacher most children will look back on with kind memories when my time is done. The ultimate accolade I suppose, a cliche, but worth more than the money or the supposed status.

Enough maudlin' talk! The current poor weather with winds from the south west seems to have brought the first migratory birds back this part of Southern Norway. The lone blackbird singing in the dark of pre-dawn has been joined by more. I have also heard yellowhammers, song thrushes and other singers I can't place. No robins yet though. They are my favourite, a minor key, often at night, and alone. A very special sound in the Scandinavian woods. And this all presages spring which we are looking forward to keenly round here!

I have been following the vote counting in the current Zimbabwe elections with interest. It looks as though Robert Mugabe is finally going to get the push but I will be surprised if he goes without a struggle. He has managed to bankrupt his country, a country known for its natural resources and productive agriculture for so many years, but turned into a famine and poverty stricken place by a man with an -ism mentality. The usual thing again, a megalomaniac basing his ideas on political theory and not on human beings. We've seen it so many times before. It need not be repeated here. But one thing I fail to register in the news today is the way in which he gained power back in the early eighties, I think it must have been. After Smithy was forced to go, there were four names who were candidates to run the country. Does anyone remember Joshua Nkomo, Ndabaningi Sithole (this is spelt right), or the Rev, Abel Muzorewa? And Moscow University, East Germany inspired Mugabe of course. The other three are all dead. Let us hope the future will be peaceful for the people of this African bread-basket. It all looks very doubtful at present. More like a basket case, as the opposition rather aptly put it.

King Arthur rides again.

Fiskesuppe med laks til middag og M1 kommer til å være her snart slik at vi kan slappe av sammen i kveld. Det har vært en lang dag men merkelig lite har skjedd. Vi avrunder McCarthy's Bar i klassen min og engelsk i tredje klassen gikk greitt unna med American Gothic analysis og satiriske variasjoner. Det er sikkert i går kveld som henger igjen og gjør meg søvnig nå. Men jeg har klippet håret hos Thommassen. Du verden så mye sølv det var på duken. Årene gjør seg gjeldende selvsagt. Hvor ender det? Hvit som et fjelltopp? Hvis jeg beholder det selvsagt. Det er det samme egentlig, vi får det håret vi får, eller mister. Det er lite å hisse seg opp over.

Heldagsprøve for gutta i andre klassen i morgen. Jeg har gitt dem liten forberedelsestid, med hensikt. Hvorfor noen gir ut forberedelsesdelen ei uke før er forståelig men bidrar ikke til en bedre jobb, tror jeg. Jeg håper jeg har rett.

Det er morsomt at skoleledelsen har tatt tilbake de to dagene vi ble pålagt i forbindelse med skoleferien. Jeg lurer på taktikken i dette men da jeg traff rektoren i morges, spurte jeg selvsagt ikke noe om det. Hun er ei hyggelig og intelligent kvinne som ser seg selv som budsjettbehandlernes forlengede arm. Dessverre. Hadde hun representert skolen, ville det vært lettere å få skviset vekk det som kommer i veien for god undervisning. Jeg har dårlig samvittighet på grunn av de store åpningene i timeplanen som gjør progresjonen så veldig tilfeldig. Det er lite å gjøre med dette annet enn å si fra på en ordentlig måte slik at ståa er konstatert nå.

I går kom Roger Lancelyn Green's bok "King Arthur and the Knights of the Round Table", boka som jeg leste gud vet hvor mange ganger som unge. En fantastisk måte å lære på, en historie som betyr så mye for vår kultur og samtidig har så mange forgreininger til andre emner. Jeg husker godt hvordan Jarle Vadseth på Runde fortalte om forskinga rundt Arthurs stamtavle og hvordan han passet inn i sakserkongenes slekt. At den hellige gralen (Er dette korrekt norsk?) skulle ligge på Sandsøy innenfor Runde og at Møre var en avart av ordet "mer" og betyr hav, var fascinerende å høre og prate om. Det sier seg selv at ingen har vært og funnet noe skatt på Sandsøy, men det ligger i sakens natur at akkurat den skatten ikke skal finnes! Tvetydighet gjør det enda mer interessant. Jeg gleder meg til å få tid til å sette meg ned for å lese historiene igjen. Det er bøker som denne, en annen er "Tales of the Greek Heroes", som gjorde lesing til noe morsomt i de svunnene dagene da TV ikke var å finne i alle hus, ikke i våres, og ikke i farge, og barne- radio het "Childrens' Hour" der det eneste vi så på var den grønne lampa som lyste ut av det store radioapparatet. Bildene så vi i hodet mens vi lå på gulvet og hørte på Larry the Lamb og Jennings i genuin BBC stil, ikke noe NRK kopi. Dette grunnlaget er jo uvurderlig nå, forstår jeg, i forhold til å vekke interessen for det ukjente.

En grå dag som varsler mildere vær. Kanskje drister jeg å bytte bildekk til helgen. Gjett hvem sine dekk jeg ikke kommer til å skifte!

Og det er første april i dag og jeg holdt på å glemme det, kanskje fordi de fleste andre dagene i dette landet fortoner seg som første apriler.

Så, hvordan gikk det, da?

Så hvordan gikk det i dag? Litt av hvert, selvsagt. American Gothic opplegget var vellykket i den forstand at påbyggingselevene gjorde noe og så ut til å synes det var morsomt. Mer om det en annen gang. Psykotimene ble til det de ble, jeg pratet, elevene jobbet med et hefte og jeg så at flere syntes som meg, at dette var overflødig og at vi gjerne kunne brukt timene til mer meningsfylt aktivitet. Jeg lot det skinne gjennom, antageligvis. Men nå er det overstått, i alle fall mitt bidrag. Fredagstimene er jo ikke mine men jeg må allikevel være til stede. Jeg må huske å gi elektrogutta beskjed.
Og korøvelsen var jo hyggelig. Bassene var møtt fram i nesten komplett antall og vi sang Dvorak. Opptakten til dirigenten er forvirrende og jeg må nok jobbe med å bli vant til slåinga hans, men han er nok dyktig. Jeg pratet med E2, hun undersøker forholdene rundt et par kor i Asker som kunne være aktuelle dersom jeg gir meg i Cæciliaforeningen til sommeren. Programkomiteen var faktisk litt spennende, med gode forslag fra dirigenten. Jeg lo da han foreslo Alexander's Feast. Det er tross alt mitt forslag fra forrige møte.
Og M2 tror jeg slutter neste uke og kanskje reiser til Australia! Det var nesten rørende og den personen, som har vært oppe i så mye rart, har jeg mer og mer tid til overs for. Det gjelder å holde tunga rett i munnen også her! Nei, det sosiale rundt CF er nokså komplekse greier. Godt at Knut J og Stig er der og holder meg på plass i notebildet.
Jeg sendt en sms til John i dag tidlig og spurte om han hadde det bra, det hadde jeg. Hans svar fikk meg til å le: det var lenge siden han hadde hatt en så god mandag! Så lite må til for å gjøre oss glassene glade, en seier til NUFC! Livet er tross alt bra i Keegan's Wonderland.