Tomhet og engasjement

Det er en merkelig tomhet over en solfylt, sommervarm Kongsberg i dette øyeblikket. Kristoffer Guren er nettopp blitt lagt til hvile, kirken var full og Jan S og jeg satt høyt oppe i balkongen og så ingenting. Det var jo selvsagt greitt. Et damekor sang a capella på et imponerende høyt kvalitetsnivå og sereminien var ellers meget bra og reflektert gutten på en flott måte. Jeg er glad jeg var til stede. Nå er skolen tom og jeg venter en halv time før jeg drar bort til KIS og intervjuet om jobben som IB koordinator. Akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg vil ha jobben hvis jeg skulle bli spurt og hvis jeg ikke får den, som er vel mest sannsynlig, tror jeg ikke jeg blir lei meg. Det tar tid fra undervisninga og elevene og det er jo der jeg trives mest. Muntlige høringer i klassen min i dag med de påstått svakeste, ikke nødvendigvis i kunnskap eller innsats men heller i selvtillit. De var veldig nervøse men jeg er stadig vekk slått ut av den grundige jobbingen de presterer, de tar oppgaven meget alvorlig og gjør at jeg får dårlig samvittighet for å ikke ha nok timer sammen med dem. De fortjener mer. Dette er elever som gjør en 100% innsats, selv om stoffet kanskje ikke engasjerer dem. Det er dette som er det viktige ved jobben her i sølvbyen.
Rart at Terje F og E har bursdag på samme dag. Et par og tyve års forskjell i alderen, men mai måned er fin for sånt noe!
Og nå er det bare å pakke kofferten og forberede meg til Santorini og Aten. Flyet går fra Rygge klokka seks om morgen, søndag. Det blir sikkert tett med trafikk på veien på det tidspunktet tenker jeg. Det blir vel til at jeg må opp og ut i tre tida.