Hva er viktig her i livet?

Det har vært en opprivende og travel tid. Selv om været er bra og det er t-skjorteforhold, ligger det en trist stemning over miljøet. Det er selvsagt Kristophers død som gjør det og det var faktisk vanskelig å holde tilbake en liten tåre da jeg kjørte forbi ullykkesstedet nå. Blomstene ligger der og det store arret i veikanten forteller nok sitt. Minnestunden i hallen i går var gripende og elevene var utrolig flinke. Kristopher fortjener dette. Jeg skulle hatt han i går og klassen tok stilletiende fri. Selvfølgelig. Jeg håper å rekke begravelsen på fredag.

Det er nå montert nytt kjøkken i heimen og det er fint. Men jeg rekker jo ikke rydde opp etter snekkeren. Glass, kopper og bestikk ligger fortsatt ute på stuebordet og jeg må ordne opp i ettermiddag. I går gikk til to lange intervju med pensjonerte sjefer i Kystdirektoratet med Allan bak linsene. Begge disse gubbene var gamle militære fra lenge siden og hadde det skarpe intelligente blikket som gjør at du må være skjerpet hele tiden hvis du skal få tingene å gli skikkelig. Men jeg opplevd å bli behandlet med respekt, og spesielt Svein Ording, kjent som litt av en busemann, var meget grei og forstå selvsagt hva jeg ville med spørsmålene. Han så mine underliggende hensikt langveisfra, og parerte elegant mine hentydninger til dampveivals og arroganse som noen mener han hadde som arbeidstil i forbindelse med moderniseringene i fyrvesenet og lostjenesten. Jeg må innrømme at jeg ikke opplevd han på den måten. Eirik Sire var også meget hyggelig og vi fokk en fin lunsj da vi komm inn. Og han bor bare et par hundre meter fra meg i Drammen! Det virker som Allan var tilfreds. Han fikk iallefall nok råstoff for en helaftens film, og jeg var med på den gamle svidd hjernestøv opplevelse som setter mandags Pedagogisk plattform dag i Vestfossen i sin rette perspektiv.