Last thoughts before leaving.

Not long now. Kevin and I will be off tomorrow morning and we are both looking forward to getting away. St Abbs looks like being a pleasant place to stay, all we need is some pleasant weather to go with it, not that I need sunshine and over twenty degrees. It would be nice not to have to drag an umbrella round everywhere, that's all. One mor job this morning, this Partnair film project which I am doing a bit of stuff on. The script was already translated but has required some major work to make it readable and to make it more than holiday English. I notice with these things that translators don't have the vocabulary which makes a script take on new life. Creating instead of making opportunities is one apt example.
The Zimbabwe story is going from bad to worse with Tsvangirai, who Sky News call Changirai being holed up (AmE) in the Dutch Embassy and the UN saying all the right things but doing nothing. The up and coming president in South Africa seems to be getting it right though. Mr Zuma may be a bit of a gangster, but he doesn't like what is happening in Zimbabwe. The present incumbent, Mbeki (try saying that without your teeth in) is totally useless, but not surprising I suppose seeing the history he has had with Mugabe. Mugabe is the classic melagomaniac, almost funny in a way had it not been for the suffering hi is inflicting on the people of the country. If they discover oil under the bush, the Americans will find their conscience quicker than Hillary paying off her election campaign debts. But that is not to be, according to the news. She owes a colossal amount of money spent on an unsuccessful dream.
Good to go on holiday with my relationship with E on an even plane. She is happy with her tests, something about a job at an Italian cultural mission. Good luck to her, even though it won't sort out the finances. I have said it before and I say it again, I admire people who put their wishes and daily cultural happiness top of the list and money lower down. The trouble is of course, that this is an impossible situation to be in. In order to achieve number one, number two has to be more or less in place first. It's all about pragmatism and idealism, these are natural opposites. Quality of life is dependent on food in the larder, paper on the toilet roll and bills paid on time. Otherwise life contains no quality, it is simply a struggle to make ends meet. E knows this, but then we get to the bit I don't understand...
Well, bags are packed, the car is filled and clean, Kevin seems happy and everything in the garden is lovely, as they say. So have a good summer everybody, and don't waste your time...enjoy it!

Mild forventning.

Søndagsettermiddag og etter en fin start på dagen, regner det igjen. Jeg er i en merkelig aktivitetsvakuum etter skoleslutt. Det er som om jeg burde ha holdt på med noe viktig, men alt er gjort. Nå er det ferie.
Det var en hyggelig grillkveld hos Stig igår kveld. Det var også hyggelig å dele tid sammen med E på en avslappet måte. Og RE var enda en gang merkelig vennlig. Jeg holder avstand! Steffen K og datter satte på hjem og han bidro til det musikalske på en energisk måte. Sangen Rosa på ball blir aldri helt det samme etter at han uttalte det Rosa på bål. Jeg måtte selvsagt skyte inn at det var Jeanne d'Arc som fikk den skjebne, ikke en svensk trubadurs jente.
Jeg hadde på meg T-skjorta jeg fikk av klassen min, det ble selvsagt lagt merke til og jeg takker dem nok en gang for en kjempe positiv tanke som ligger for dagen i en slik gave.
Vi var innom A her i blokka. Hun er svak etter slaget og koblet opp mot en maskin som gir henne surstoff. Dømt til det forholdet resten av livet. Hun er ei tøff gammel dame som ikke bukker under men hun er også klar over at hun har mistet bevegeligheten for alltid. Det er dumt, leit og urettferdig.
Bare tre dager til jeg drar nedover til Hoek van Holland og fergen til England. Jeg gleder meg til turen, spesielt nå som bilen er i orden og Kevin er i tipp topp form. Det burde bli en fin ferie hvis været ikke er dårlig hele tiden. To jobber igjen, en innlesing i Drammen og en annen i Fredrikstad slik at jeg blir ikke lei mens jeg venter. Når har jeg kjedet meg sist?

Teblader og spådomskunst.

For en hektisk uke, og det skulle være fredelig og rolig. Bilen var på verksted på onsdag for å få orden på egeerventilen, noe som har med avgassutslipp å gjøre. Da jeg kjørte hjem etterpå, virket bilen helt daff og den trakk ikke i det hele tatt. Jeg våget ikke foreta forbikjøringer. Så det var tilbake til Kongsberg torsdagsmorgen for hjelp. Det fikk jeg. Autopartner er et hyggelig sted å ha bilen og en god reklame for Saab. Nå er bilen bedre enn best. Så var det tilbake til Kongsberg fra Drammen på kvelden for å være sammen med klassen min på pizza på Jonas Gundersens. (Jeg har forstått dette med å droppe navn i reklameøyemed, ikke sant?) Det var meget hyggelig å være sammen med disse positive ungdommene som jeg tror kan bli ganske ordentlige mennesker etter hvert. Det er den positive viljen jeg er mest glad i hos dem, tror jeg, de ser det gode i hva jeg prøver å få til. Jeg lo av enkelte historier de fortalte om hvordan de hadde mobbet lærerne sine før i tiden. Det høres ut som om det var mange år siden men kan ikke være mer enn ett eller to. Allikevel, det ga meg trøst og tro på at en god tradisjon som var en så viktig del av min egen skoletid, for førti pluss år siden, blir holde så godt i hevd. Jeg husker hvordan stakkars C. Hookway, (historie) ga seg til slutt og ble fengselsbetjent istedet. Vi var rett og slett ondskapsfulle og det er for sent å være skamfull nå. Det sier noe om å være egnet til jobben kanskje. En betingelse i alle fall, må være at en lærer må kunne identifisere seg med mer enn bare fag og klasseromformaliteter, men også med elevene. Det er bestandig en øyåpner når elevene prater fritt og jeg ser hva de driver med utenfor klasserommet. Julies pasta og vann/brus i går kveld er et typisk eksempel. Hun er aktiv idrettsjente og må tenke bevisst på hva hun spiser. Dette åpner perspektiver om et liv fullt av alt mulig som ikke angår skolen eller meg. Ikke alle er klare over dette, som Michael Caine ikke sa det.
Men, det er godt å prate. Jeg går med mange ubesvarte spørsmål angående neste skoleår. Det virker som om ledelsen er mest opptatt av å avslutte dette året først og jeg ser logikken i det. Men planlegging av kk faget ligger fortsatt på beddingen. Jeg er for så vidt klar, men hvordan blir gruppeinndelingen, blir det to forskjellige grupper med hver sin lærer? Hva har de to andre lærerne tenkt? Dette er bare starten. Jeg blir visst klassestyrer i en første klasse, men sammen med hvem? Det blir sett på som byrdefullt å ha ansvar for tretti elever alene, noe dette året har motbevisst i forhold til meg og min nåværende gruppe. Det er selvsagt avhengig av hvem min kollega blir som jeg eventuelt deler en klasse med. Hvis vi tenker noenlunde likt, går det bra, hvis ikke det skjer, blir det en skikkelig belastning med potensiale for konflikter. Jeg gruer meg litt allerede.
Og ledelsen har fortalt at vi skal dra til Tønsberg i forbindelse med pedagogisk plattform de to førte skoledager i august. Vi skal overnatte i dobbeltrom. Hvem klarer det sammen med meg sånn som jeg snorker? Dette er selvsagt ikke aktuelt og jeg kommer til å spare skolen for hotellpenger og kjøre Drammen-Tønsberg begge dagene. Men så mye annet som er så mye mer relevant og presserende jeg skulle gjort akkurat da! Dette er frustrerende og umotiverende og skoleåret har ikke kommet i gang. Anklager om at slike oppfatninger er negative og destruktiver faller på sin egen urimelighet. Hvem er mer positiv og arbeidslysten enn en lærer i starten av et nytt skoleår? Motiveringen blir spolert av slikt.
Men det må gå an å tenke på noe annet nå. Jeg er bedt om å bidra med manus og innlesing av en film om Partnair ulykken som National Geographic er interessert i å gjøre noe med. En fascinerende jobb om en sak jeg husker som nyhetsjournalist. Og Gunnar B i Fredrikstad har også gitt meg mer enn nok å gjøre. Og torsdag til uka, drar den gjenopplivete Kevin og jeg til Rotterdam og Harwich med ankomst i St Abbs lørdagskveld. Jeg gleder meg, men hadde jeg måtte kjøre en Opel Safira som den jeg lånte på onsdag, ville kjøringa fortone seg som et mareritt. Så nå er det gode tider i vente. Jeg har ingen teblader nederst i koppen som kan fortelle meg om detaljene men har tro på at ferien blir bra.

Pleasant surprises

It's a funny ol' world. School is just about finished, and I am missing it already. Surprise surprise! The teaching bit i mean. We must be there tomorrow for a meeting and then I am at Sonans in Drammen on Wednesday after which I am having an evening out with my class. I'm looking forward to that and will probably have to accept a lot of cheekiness meant in a very positive way from a gang of kids it's pleasure to spend time with. I am still a novice when it comes to the data registration of absence and when Marte and Elin et al come and ask me to change lessons into days, I feel as if they are asking Jesus to change water into wine, the only difference being that Jesus knew how to do it. I'll have to get our IT man to open the class pages so I can do this. The reason is not the kids, eesentially it is teachers who haven't filled in absence which makes it look as if the kids have bunked off lessons.
And another surprise was the offer of a journalist job in Norsk Hydro which came through on the phone this afternoon. A tempting offer indeed, at least as far as the money is concerned. But it is not a journalist job in the sense of following news, more a writer job distributing NH propaganda and a lot of the time saying things I would have trouble supporting. This makes me sound like a prisoner of conscience, or at least a potential one, and I have perhaps demonstrated how stupid I can be in that regard already. But an offer is an offer and it will be given due consideration. It can't be denied that I feel a bit flattered as well. Who wouldn't be?
Choir practice tonight, and another couple of hours struggling with Stravinsky, the music world's answer to Strindberg or Edvard Munch. There are no harmonies which appeal to the ear and conductor Steffen has a hard time convincing me that this is nice music. It isn't. It is offensive music. I must remember to have a Handel cd with me in the car to play on the way home. A sort of cleansing of my musical senses experience, music with logical harmonious chords and a proper start and stop.
Life goes on...

Snart midsommer og ferie!

Det regner i dag. Ordentlig, ærlig regn, og jeg hører trærne og plantene jubler. Det har vært fem uker siden jeg opplevd regn siste gang, en tordenbyge på Santorini.
Jeg har vært en tur i Stockholm og sett Kevin bli forvandlet fra en nærdøden opplevelse til sitt gamle jeg. Eller seg? Dette er et merkelig norsk uttrykk! En meget smertefull og hoven skulder, forårsaket av noe ingen forstår hva er, er blitt bra etter 24 timers behandling med antibiotika og smertestillende piller. Og kr 1600 hos veterinæren. Han er en kostbar hund men det er godt å vite at han har det bra, er kreftfri, dårlig syn, han er jo gammel, men at han er aktiv og glad i livet. Det er verdt pengene. Nå har vi englandsturen å glede oss til og han ser ut til å være klar, nyvasket og trimmet og med det gamle glimt i øyet.
Det er snart slutt på skolen og foreløpig har det vært problemfritt. Et par elever er skuffet over karaktersettingen og jeg har kanskje vært for positiv i min muntlig vurdering. Det er vanskelig å motivere svake elever med lave tall og selv om jeg forsøker å være realistisk i forhold til hvordan de skal vurderes, sier det seg selv at jeg skaper en optimistisk tone som lett kan tolkes feil av en forhåpningsfull elev. Klassen min har bedt meg ut i Kongsberg torsdagskveld, og den gamle 1. klassen som nå er 3. jeg hadde på Eiker har gjort det samme. På samme tidspunkt. Sånt er et kompliment og hyggelig. Dumt at jeg må si nei til Eikergjengen. De var også en flott sammensveiset gruppe. Men min egen klasse må prioriteres og de spurte først. Moro å være lærer av og til.
Vi prater fortsatt om streiken som falt sammen for over ei uke siden. Foreningen forsøker å få det til å se ut som om vi har oppnådd noe og det er godt mulig det. Men det har absolutt ingenting med streiken å gjøre. Her må vi se å skille mellom to saker. Lærerens rolle i samfunnet, status, rekruttering og lønnsnivå på den ene siden og streiken på den andre. Jeg mener streiken var helt feilslått og bare reduserte vårt ellers meget godt renomme og støtte blant befolkningen. Vi gikk ut med klare paroler om ikke noe prat, mer lønn, og la ned streiken med nettopp det motsatte. Det sammensatte utvalget som Hjetland skryter av er selvsagt enda en snakksnakk sak. Alle var jo enige om at dette måtte det bli orden på og regjeringen har jo uttrykt klare politiske mål for skolen og læreren. Det at KS er blitt vår motpart gjør saken bare mer vanskelig. Der er det jo ikke vilje eller penger som kan hjelpe skolen. Dette er en nasjonal anliggende som den enkelte fylkeskommune ikke er i stand til å gjøre noe med. Jeg går ut fra at dette kommer til å dø i løpet av sommeren og at vi starter det nye semestret med blanke ark. Brevet vi så fra Tom Martinsen til rektorene i Buskerud om hvordan de skulle spare inn et par prosenter i utgifter var et skudd for baugen som fylket har reagert på. Bra. Med slike holdninger ser det ikke bra ut for skolen, han ser ikke ut til å ha fått med seg hva resten av det styrende Norge har oppfattet allerede. Han er jo en sann pragmatiker. Men som med helsenorge, uten penger, hjelper det ikke med prat. Og derfor er foreningens seiershyl ganske meningsløst og dumt, synes jeg.
E fikk toppkarakter til eksamen. Hun er kry og det er hyggelig at innsatsen hennes ga uttelling. Jeg føler meg litt utnyttet men det er min egen skyld. Det er ikke så ofte jeg dveler ved tanken nå og livet går videre på en fin måte.
La oss glede oss til neste uke. Uventet sensoroppdrag på Sonans i Drammen og en oversettelse/innlesing for Gunnar i Fredrikstad er det som står på planen. Og ikke glem verkstedsbesøk med bilen. Egeerventil, sa de?

Idling.

Seven o'clock in the morning, it's Monday and I am sitting at my desk in Kongsberg. Kevin is better, the weather is more reasonably cool but still no rain, and even though I have promised my classes teaching today, no-one expects anything out of the ordinary. We are gradually winding down to holiday, just a few meetings left and being here is enough. As someone else wrote on a blog somewhere close by, I don't mind to admit that I envy myself my situation at the moment. It is soon time to sum up and a preview would have to be something of the "This has been a 90% good year" sort. It has, so far, and there are just a few things to tweak and the residual ten should sort itself out. There is no catering for the unexploded mines which may be hidden in the road ahead but let's not do the pessimistic Lutheran thing here. It's not my style.
One job I must get on with is the detailed plan for kk. This must be done this week so that I am not caught with my trousers down when the others waken up and start their versions off. We'll see!
The football is on, European Cup games are on every evening and although my interest is limited because no home nations or even Norway are in it, half the Premier League is involved anyway, and the Norwegian ref for yesterday's game between the Poles and the Krauts did an excellent job. Not like the Dutch fellow in the Croat/Austria game who didn't dare send off a patently violent Austrian left back early on in the game. Justice was done when the Croats won it one-nil anyway. Two essentially fascist nations going at it hammer and tongs. I will miss the Itie/Holland match this evening, (M thanking God) because I will be at choir practice, receiving Stig's thanks for singing at his bash on Friday...it went very well...and admiring M2's new bustual profile from my position at left back, (no comparison with violent Austrian ball kickers) and she sings right wing. With the sun coming through the window at the right angle, this may well make the trip to choir practice worth while. I have perhaps written about this already. Sorry for the repeat but it does rather let on what is dominating my focus of interest at the moment!!

Sol, kvinner og sang.

For en flott dag igjen. Det er nok til å gi bøndene skikkelige bekymringer nå med 30' og uavbrutt solskinn. I går var jeg på tur med klassen og geografilæreren rundt omkring i Kongsbergområde. For et terreng. Fossen der vi stoppet var et nydelig sted og elevene var også svært godt selskap. Det er ingen av dem som forsøker å være noe annet enn det de er, og det er hyggelig. De er vennlige og morsomme å være sammen med. Kevin var med og gjorde sitt vanlige hjerteknusende inntrykk. Men det viktige var jo at han virker frisk igjen. Han travet gjennon skogen som en liten helt og sov som en stein da han fikk sjansen. Det er godt å se.
I dag er det karaktersetting og annet forfallende arbeid. Jeg begynner å bli engstelig i forhold til forberedelse av KK faget for neste skoleår. Mange har valgt dette programfaget og det må være en ordentlig plan på plass før vi slutter til ferien, synes jeg. De to andre som skal undervise dette, (to kvinner), virker ikke spesielt interesserte. Det kan bli problemer i samarbeidsformer her frykter jeg, vi er veldig forskjellige. Jeg tror jeg må sette meg ned og lage en plan for det jeg skal gjøre sjølstendig av dem. Hvis Astrid Vs antydninger om at jeg får ei gruppe alene og de andre får den andre gruppa, blir det på mange måter enklere å få ting til på det timeplantekniske nivået. Men innholdet i opplegget er nødt til å være fattigere. Jeg kan jo ikke ta alle emnene og de andre lærerne har jo spesialiteter som må inn. Det motsatte gjelder også, selvsagt. Dette lover ikke godt slik som situasjonen er nå og jeg håper virkelig vi kan få et tilbud fram til ungene som gjør at de lærer noe og får utbytte av opplegget.
Og i kveld synger vi i overraskelsesfest for Stig. Jeg gleder meg. Knut J har gjort en god innsats i å samle guttene og øve oss inn. Det blir ikke dårlig, tror jeg. Håper Stig er enig!

Lettere i hodet...

Jeg ser lyset mellom trærne og vet at vi er snart ferdig med skolesemestret, skogen ligger bak meg og det er bare noen få busker som må forseres før jeg er ute i sollyset. Ikke for det, jeg har ikke sett annet enn sola siden ei uke før Hellas. Fire uker altså. Det som er igjen er karaktersetting og avslutninger. Jeg gidder ikke være kontroversiell nå, prestisjen og profesjonaliteten henger ikke sammen lenger og jeg begynner å føle alderen som tynger litt pent på mine brede skuldre!!
Men det er synd å ikke kunne fortsette med den fine gjengen som heter 1STE. De er en gruppe ungdom som har utviklet seg veldig bra i løpet av året og jeg har hatt altfor lite tid til å være sammen med dem. Timene har blitt borte, det er for mye som må inn i for trange rammer...joda, den gamle historien.
Sitter på skolen, pusler med litt av hvert og har Terry Wogan på øret. OK, jeg har en enkel sans for humor, men det er godt å høre på tullingen og ler litt. Det er slike ting jeg kunne ønske vi fikk mer tid til. Jeg maser om referanser i klassen, bakgrunnskunnskap som gir oss forståelse for hva vi leser og prater om. Nå fikk han inn en melding fra Mike O'Lesterol som resulterte i Margaret Thatcher karakterisert som "Mad as a box of biscuits". Denne nye irske metaforen dekker bildet perfekt, ville ungene klart å få med seg dette? Ingenting overrasker meg nå, og det er absolutt mulig! Gårsdagens forsøk på å dra dem inn i banaljournalistikken virket forholdsvis bra, plutselig var timen over og ingen la merke til det før fem minutter over tiden. Sånt er artig for en lærer. The Sun og Big Brother må rangere blant de mest innholdsløse sakene vi blir presentert med, på linje med Hillary/Obama, Eurovision Song Contest eller EM i fotball der hverken England (eller noen andre hjemmeland) eller Norge er med denne gangen. Skal vi ikke heller se på gresset vokser ute i hagen for å få litt spenning i hverdagen? Ungene i klassen min gleder seg til ferien og de fortjener tid til seg selv, til godt vær, til kjærligheten som virker å oppta dem mer og mer, og til å kunne glemme skolen en stund. De er nok der neste år også, da som stammen i nye grupperinger jeg kommer til å treffe i annen klassene jeg får under nesen min til høsten.
Kevin er bedre. Merkelig den hunden. Han ser ut til å ha resignert, å ha bestilt kula og nei, jeg vil ikke gå tur, vil ikke løpe, la meg sove, og plutselig finner han ut at livet er verdt å leve igjen. Halen...hele hunden er helt propell og han virker som om han ikke er 12+ år men så vidt ferdig med hvalpdom. For å si det sånn. Mer etterpå. 2AUA (au) kaller.

Hot hot hot

My goodness, it's hot! I seem to have brought the 30' weather back to Norway from Greece. The weather experts say it will continuing next week. Let's hope the trend keeps going when we are over in Britain.
Kevin is giving cause for concern. He was i a kennel while I was away and apparently had a worry session, not eating. He is happy enough now but very weak and doesn't want to go for walks. He is moving slowly and I just hope a protein diet will build him up again, at least until we go to England together. John saw him this morning. I drove down to Sannidal and we stopped off home on our way to Gardermoen. All this so he could go to a wedding and see Ålesund against his beloved Strømsgodset in Ålesund. We managed it!
I have finished reading the Greek history and it has been very interesting refreshing old knowledge and putting it into the context of my trip to Santorini, called Thira at the time, and to Athens. The trip to Delphi is even more fascinating after having read even more about how it worked. No tea-leaf reading there! Politics pure and simple, as well as a treasure chest for the cities. It is always rewarding to increase meagre knowledge!
Which is what some of the students in my English class will have to do next year. I am correcting (feel snowed under by it to be honest) and must admit to being a bit disappointed by some of their efforts. They don't read the questions, and when asked to explain grammatical errors using terminology, seem to base their answers more on a Delphi-like oracle than on what has been going on in my lessons. But this job means this sort of let-down now and again. They are really an amazingly pleasant bunch and I enjoy teaching them as well as their company. OK, the question in mind is unnecessarily difficult, and irrelevant to learning English as a foreign language, but this stuff is in the plan as they say, and we can't get round it.