It's a funny old Monday, foggy and raining on the road over the hill from Drammen, but still an enjoyable thirty five minutes drive, and the first thing to meet me is a group of third years who have slept on the doorstep at school as part of their "russ" celebrations. These words are difficult to translate into English...Anyway, school looks like being quiet today but there is always enough to do. Paperwork and correcting grow like barnacles on the bottom of a boat. Constant scraping.
Yesterday's concert went surpisingly well with the expected hiccups. Steffen conducted very well indeed and had it not been for the disagreements in tempi between him and the organist who was sitting a cricket pitch away in the organ loft, things would have been even better. It is also good that E is talking and showing a bit of pleasantness. I appreciate her company and it doesn't have to mean any more than that! As for the undertaker, I still don't get why he is so friendly. Beware of Greeks bearing gifts, say I!
It's also good to hear John enjoying life. He rang from the ferry over to Molde on his way to see Godset. Pity they only drew.
I must get abreast of exams and tests in my classes today. Several of them have preparation time and the first year electro class will be having their's when I am in Greece. There is a fair amount to organise and not having so much teaching doesn't mean there is nothing to do. And two days in an Oslo hotel really does not appeal! OK, the company, Randi and Trine is fine, and the KK exam questions we must make up is an interesting enough job, but I do not relish having to stay in that hotel in the centre of Oslo. Would you??
John rang and wants me to look at a car he has his eye on in Oslo. A Mitsubishi Eclipse, black, of course. I have had a search on Google and it is exactly what I would fear. A little sports car, a cross between a Paki gangsta automobile and an egg with a big front. I will have trouble getting into it, let alone getting to it in the course of the next twenty four hours, which is the deadline he has got to make an offer. And cousin Sue left an sms, which must be a big step for her! I asked about the Rutter Requiem, which she obviously knows, and recommends. We will be looking at it for the first time at practise this evening. Good to hear from her and I'm looking forward to seeing her in the summer. The weather has sorted itself out now, it is drying up and the sky is a lot brighter.
Not like the horrible story coming out of Austria where a 70 something man has been keeping his daughter and three children he has had by her prisoners in a cellar in his house for twenty four years. The crazy thing is that his wife and other three "grandchildren", who live in the house, know absolutely nothing about it. Even though he must have been a froghtening disciplinarian in keeping them away from his secret, an electronically locked cellar with an entrance hidden behind shelving. It makes my flesh creep and I can't understand the wickedness involved in this. I suppose he will be given some sort of psychiatric diagnosis, but it won't do, will it? This is a situation where society, not to mention his poor family and these victims, deserve more than just a whitewash. This man is a criminal, and after the similar story we heard last year, it makes you wonder what is going on in that country. There are obviously plenty of questions to be asked here, and the treatment given to the victims will probably never match up to the irreparable damage that has been done. By the way, the Jersey children's home story is still as quiet as death. I hope those words are not too true.
28/04/2008
25/04/2008
Chasing my tail?
Fascinating day yesterday, as expected. Papirbredden in Drammen was a positive experience, too. There were three lectures, the first was a teacher from Drammen vgs talking about second year English and internet sources but he soon lost the plot and started doing film analysis which is a subject all young jet-setters like to talk about. Hanne N was there and it was nice to chat and hear her take on things. We both wondered how much relevance this had for our own teaching. Not much. Second up was a post doc from Blindern who gave us a run through of British politics from Thatcher until today. He seemed to know his subject, at least as well as I do, and he was interesting and pleasant with it. He said he had read Thatcher and Sons but when we talked about it, it proved that he hadn't. But altogether a good lecture. Number three was Per Egil Hegge who was both a disappointment and an enjoyable ninety minutes. He was totally unprepared for his talk about English in the world news, something I feel I know a certain amount about. But regrettably, he wandered off at several tangents and we got a sort of series of amusing anecdotes, mostly about stuff he had read about or seen on the net. He was either being polite or he was a bit off his bike when I spoke to him and he said he remembered listening to me on the radio. Nice of him though!
Today is a long one. I will be listeneing to oral presentations, and have already got three messages saying they can't come in for different reasons from
3PBB. Probably genuine, these messages are symptomatic of this gang of skivers who generally expect something for nothing in my lessons.
Time is of the essence at the moment. There is far too much to pack into far too little time and I must sit down and sketch out what is happening every day before and after the Greece trip in a fortnight's time. There are so many changes to my timetable, classes are having exams, the staff have to go to Vestfossen for this Ped Platform thing which looks like being a waste of valuable time, and I am afraid of forgetting something important. The news that the IB course is being kept is good, of course, and if I understood the news correctly yesterday, there will be another class set up here in the autumn. These are positive pieces of information in a sea of confusion which is making life a bit hectic. When am I going to get the warning lamp in the car seen to? What about the script for Allen's film about Ålesund? And if Odfjell ring up now, what am I going to say to them?
And the choir has a concert on Sunday with a final rehearsal tomorrow afternoon. This looks like being a shambles in more ways than one, but I feel strangely detached from it. I think I know the music and can follow the conductor's changes of tempo. Can the others? We'll see.
And this afternoon, I can report that there were as many as eight messages cancelling the English presentation in 3PBB but those who were there did a fair job. And the warning light in the car is now out. It was a valve in the exhaust cleansing system which will be fixed early in June, so that's OK. So now I think we can go into the weekend with no worries other than those associated with Cæciliaforeningen. And reindeer meat for dinner, it smells good already!!
Today is a long one. I will be listeneing to oral presentations, and have already got three messages saying they can't come in for different reasons from
3PBB. Probably genuine, these messages are symptomatic of this gang of skivers who generally expect something for nothing in my lessons.
Time is of the essence at the moment. There is far too much to pack into far too little time and I must sit down and sketch out what is happening every day before and after the Greece trip in a fortnight's time. There are so many changes to my timetable, classes are having exams, the staff have to go to Vestfossen for this Ped Platform thing which looks like being a waste of valuable time, and I am afraid of forgetting something important. The news that the IB course is being kept is good, of course, and if I understood the news correctly yesterday, there will be another class set up here in the autumn. These are positive pieces of information in a sea of confusion which is making life a bit hectic. When am I going to get the warning lamp in the car seen to? What about the script for Allen's film about Ålesund? And if Odfjell ring up now, what am I going to say to them?
And the choir has a concert on Sunday with a final rehearsal tomorrow afternoon. This looks like being a shambles in more ways than one, but I feel strangely detached from it. I think I know the music and can follow the conductor's changes of tempo. Can the others? We'll see.
And this afternoon, I can report that there were as many as eight messages cancelling the English presentation in 3PBB but those who were there did a fair job. And the warning light in the car is now out. It was a valve in the exhaust cleansing system which will be fixed early in June, so that's OK. So now I think we can go into the weekend with no worries other than those associated with Cæciliaforeningen. And reindeer meat for dinner, it smells good already!!
23/04/2008
St George's Day and dragon slaying.
I know I've said this many many many times before, but it bears repetition here. The drive over the hill from Drammen to Kongsberg is half an hour of enjoyment for a foreigner like me in this country. Today, a low sun was reflected in the snow on the surrounding hills and the mountains in the distance were a pink shade the lipstick producers can only dream about. A bit nippy, but absolutely lovely, and how people, one or two of whom I know have a look at these meanderings now and again, can say they like their journeys to work in the nation's capital, not to mention having to be there all day before reversing the exercise later on in the afternoon, simply defeats my logic.
It's St George's Day today and as a true Englishman , I am wondering which dragon I should go and challenge. I can't see any smoke anywhere so maybe all the firebreathing dragons are on there way in to Oslo to thump their scaly tails down the litter-strewn streets elbowing their way between East European beggars, drug-addicts with plastic cups, Nigerian prostitutes and roadworks blocking the pavements. I would probably convert to being a dragon if my day was like that!
And now I have dealt with a couple of miscreants (note the Middle Ages style of language, all very St George's Day) who bunked off from two lessons and a test yesterday. Contrite and asking forgiveness, this was of course granted. I have been pleased with the efforts put in by the second year electro class today and last week. Oral presentations which were not too bad at all, a couple of them were in fact very good. This cheers me up no end and today is a good day after the slight downward turn I experienced yesterday. Life's like that.
What about the upcoming president of South Africa, Zuma or something, a Zulu chieftain anyway, who has condemned Mugabe and the way he has taken over the election in Zimbabwe. Excellent news which I hope will be followed up later. The Chinese trying to fly weapons into the country in the face og port embargos says it all about a Chinese leadership who know everything about democracy, human rights and freedom. Good on 'im!
It's St George's Day today and as a true Englishman , I am wondering which dragon I should go and challenge. I can't see any smoke anywhere so maybe all the firebreathing dragons are on there way in to Oslo to thump their scaly tails down the litter-strewn streets elbowing their way between East European beggars, drug-addicts with plastic cups, Nigerian prostitutes and roadworks blocking the pavements. I would probably convert to being a dragon if my day was like that!
And now I have dealt with a couple of miscreants (note the Middle Ages style of language, all very St George's Day) who bunked off from two lessons and a test yesterday. Contrite and asking forgiveness, this was of course granted. I have been pleased with the efforts put in by the second year electro class today and last week. Oral presentations which were not too bad at all, a couple of them were in fact very good. This cheers me up no end and today is a good day after the slight downward turn I experienced yesterday. Life's like that.
What about the upcoming president of South Africa, Zuma or something, a Zulu chieftain anyway, who has condemned Mugabe and the way he has taken over the election in Zimbabwe. Excellent news which I hope will be followed up later. The Chinese trying to fly weapons into the country in the face og port embargos says it all about a Chinese leadership who know everything about democracy, human rights and freedom. Good on 'im!
22/04/2008
Det klør et eller annet sted.
Jeg sitter med en merkelig følelse av ambivalens i dag. Været er fantastisk flott, veien til Kongsberg var like fin å kjøre som vanlig og dagen i dag lover bare positive opplevelser. Det er heldagsprøver i 3. klassene slik at det er bare min egen klasse som jeg trenger å møte i og ellers har jeg tenkt å sparke i gang elevsamtaler. Nei, det har nok noe med i går kveld å gjøre da E sa noe som jeg oppfattet som sårende. Det er ikke lurt for norsktalende nordmenn som E å bruke engelske gloser uten å forstå hvordan det høres ut på den som er målet for det og i og med min litt følsomme tilstand akkurat nå, bommet E ganske åpenbart. Men jeg begynner å miste lysten til å si noe mer om det til vedkommende og det er et godt tegn.
Korøvelsen opplevde jeg ellers som givende selv om dirigenten virket litt nedfor på grunn av damestemmene. Det er jo slik at flere damer har ikke vært på så mange øvelser og nå hører vi resultatet av dette. Steffen har rett i at det dumt når de ikke ser på ham fordi de ikke kan musikken godt nok. Han kommer til å ta det som det går i denne omgangen men hintet om nye takter ved neste korsvei. Bassene virker å ha tatt oppgaven alvorlig og cd'ene mine har blitt kopiert og brent slik at de aller fleste kan lære tingene ordentlig. Det virket som om de hadde gjort det i går.
En annen grunn til min mollstemte uttrykk er nyhetene fra Zimbabwe. Det er lett å si at det bare går en kort stund til Mugabe dør og situasjonen blir løst der nede, det er vel det styrer utenomverdenens holdning til ikke å gripe inn. Men dagens situasjon for de stakkarene som må bo under et slikt styre men en diktator som ikke aksepterer spillereglene må være tøft. Når mannen forsøker å kjøpe våpen fra Kina(en annen kjent menneskerettighets forkjemper!) som skal brukes mot befolkningen i landet, sier det egentlig alt. Det er en viss paradoks i at Mugabe prøver å sette Storbritannia på plass med prat om kolonitiden mens han opererer som en diktator fra det forrige århundre selv.
Men, nå er det tid til engelsk i 1STE. Da er smilet aldri langt unna. Det går nok bra...
...og jeg hører at IB linja her ved Kongsberg er i fare. Jeg har søkt ko-ordinatorjobb der men det blir nokså meningsløst hvis hele linja blir lagt ned. Av de 22 søkere, er jeg den eneste herifra. Det er visstnok utlendinger som er ute etter et norgesopphold som dominerer lista. Torsdag som kommer faller avgjørelsen.
Korøvelsen opplevde jeg ellers som givende selv om dirigenten virket litt nedfor på grunn av damestemmene. Det er jo slik at flere damer har ikke vært på så mange øvelser og nå hører vi resultatet av dette. Steffen har rett i at det dumt når de ikke ser på ham fordi de ikke kan musikken godt nok. Han kommer til å ta det som det går i denne omgangen men hintet om nye takter ved neste korsvei. Bassene virker å ha tatt oppgaven alvorlig og cd'ene mine har blitt kopiert og brent slik at de aller fleste kan lære tingene ordentlig. Det virket som om de hadde gjort det i går.
En annen grunn til min mollstemte uttrykk er nyhetene fra Zimbabwe. Det er lett å si at det bare går en kort stund til Mugabe dør og situasjonen blir løst der nede, det er vel det styrer utenomverdenens holdning til ikke å gripe inn. Men dagens situasjon for de stakkarene som må bo under et slikt styre men en diktator som ikke aksepterer spillereglene må være tøft. Når mannen forsøker å kjøpe våpen fra Kina(en annen kjent menneskerettighets forkjemper!) som skal brukes mot befolkningen i landet, sier det egentlig alt. Det er en viss paradoks i at Mugabe prøver å sette Storbritannia på plass med prat om kolonitiden mens han opererer som en diktator fra det forrige århundre selv.
Men, nå er det tid til engelsk i 1STE. Da er smilet aldri langt unna. Det går nok bra...
...og jeg hører at IB linja her ved Kongsberg er i fare. Jeg har søkt ko-ordinatorjobb der men det blir nokså meningsløst hvis hele linja blir lagt ned. Av de 22 søkere, er jeg den eneste herifra. Det er visstnok utlendinger som er ute etter et norgesopphold som dominerer lista. Torsdag som kommer faller avgjørelsen.
20/04/2008
Sol.
Søndager har noe for seg. Jeg er ikke som mange andre, som utnytter søndags morgenen til å sove lenge og som spiser frokost på senga. Dette er kanskje noe å prøve om vinteren men på en dag som i dag er det dødsynd. Vi har allerede vært en lang tur i skogen og Kevin har vist at selv om han er en gammel cocker, så er han langdryg! Og for et liv det er ute nå. Med knallsol, mild luft, ennå ikke blader på trærne og isen endelig borte, er dette min favoritt tid å være på skogen. Ikke noen insekter og de lengst trekkende fuglene ikke ankommet, jeg hørte trost, begge slag, bokfink, svart trost, grønnfink, alle meisene selvfølgelig og ganske mange nøtteskriker som gjør seg mindre ved sangen, mer ved utseende, lista er lang. Og med mår, rådyr og Kevin, vi kan vel si at dyreverdenen er godt representert.
Sangere gjorde seg gjeldende på korfesten for Arnulv Hegstad på fredagskveld også. Jeg hadde mine motforestillinger før jeg dro, men kvelden var vellykket. Maten var bra og jeg satt sammen med morsomme mennesker. Kari S til bords og hun var både god å se på og god å prate med. Hun er nok en av de få av mine venner som er ærlig med meg og ikke redd for å si ting jeg kanskje ikke vil høre. Det virker som om vi har det bra begge to og jeg gleder meg til å høre mer om hva hun holder på med. Takk Gunnar M for bordplasseringa. Jeg hadde jo forberedt en tale for kveldens mann og det er alltid slik at det blir vanskelig å slappe av før det blir unnagjort. Det gikk jo over alle forventninger og jeg må innrømme en liten selvgod følelse da mange har kommet etterpå og sagt at det var morsomt og underholdende. Men blant gode venner er det vanskelig å bomme! Nei, i det hele tatt, fredag var en vellykket kveld. E var pen og hyggelig og jeg satte pris på å kunne prate med henne enn litt anstrengt. Begravelsesagenten overgikk seg selv i å fortelle meg at han syntes talen min var morsom og at han skulle overrekke en hilsen fra Smiffy, en lærlingprest nå, som var en meget hyggelig elev på Åssiden. Rasmus E hadde visst ledd noe ordentlig under talen, jeg er positivt overrasket og det gleder meg. Noen hadde gravd fram noen gamle bilder av Arnulv og koret som ble vist på en skjerm. Jeg tror dette var et høydepunkt for meg, og hilsenen fra David B, ambassadør i Kosovo (den første altså!) var også noe som gledet meg veldig. Jeg har ennå ikke avgjort hvordan framtida blir i Cæciliaforeningen, men med Kjell R og Kari S der for å passe på meg, ser det ut som om det er et godt sted å være inntil videre.
I ettermiddag har vi enda en spennende kamp på TV'en, Newcastle hjemme mot erkefienden Sunderland. Det er vel sesongens øyeblikk. Vi bør kunne slå Sunderland og stemninga blir hundre prosent. Jeg håper min gamle far og Alistair er til stede og at været er bra. King Kev fortjener å vinne denne kampen også. Det er rart at en av fotballs mørkeste menn, Roy Keane, er manager i Sunderland, mens Kevin Keegan leder Newcastle ut av sumpen de havnet i tidligere i sesongen. Jeg gleder meg til kampen!
Og nå er det kveld og Michael Owen sørget for to mål. Sunderland klarte ingenting og ansiktet til Roy Keane var en fornøyelse å se. John ringer og sier Godset har snudd det mot Lyn og det ser ut til å gå riktig vei på alle måter. For en flott solrik dag dette har vært!
Sangere gjorde seg gjeldende på korfesten for Arnulv Hegstad på fredagskveld også. Jeg hadde mine motforestillinger før jeg dro, men kvelden var vellykket. Maten var bra og jeg satt sammen med morsomme mennesker. Kari S til bords og hun var både god å se på og god å prate med. Hun er nok en av de få av mine venner som er ærlig med meg og ikke redd for å si ting jeg kanskje ikke vil høre. Det virker som om vi har det bra begge to og jeg gleder meg til å høre mer om hva hun holder på med. Takk Gunnar M for bordplasseringa. Jeg hadde jo forberedt en tale for kveldens mann og det er alltid slik at det blir vanskelig å slappe av før det blir unnagjort. Det gikk jo over alle forventninger og jeg må innrømme en liten selvgod følelse da mange har kommet etterpå og sagt at det var morsomt og underholdende. Men blant gode venner er det vanskelig å bomme! Nei, i det hele tatt, fredag var en vellykket kveld. E var pen og hyggelig og jeg satte pris på å kunne prate med henne enn litt anstrengt. Begravelsesagenten overgikk seg selv i å fortelle meg at han syntes talen min var morsom og at han skulle overrekke en hilsen fra Smiffy, en lærlingprest nå, som var en meget hyggelig elev på Åssiden. Rasmus E hadde visst ledd noe ordentlig under talen, jeg er positivt overrasket og det gleder meg. Noen hadde gravd fram noen gamle bilder av Arnulv og koret som ble vist på en skjerm. Jeg tror dette var et høydepunkt for meg, og hilsenen fra David B, ambassadør i Kosovo (den første altså!) var også noe som gledet meg veldig. Jeg har ennå ikke avgjort hvordan framtida blir i Cæciliaforeningen, men med Kjell R og Kari S der for å passe på meg, ser det ut som om det er et godt sted å være inntil videre.
I ettermiddag har vi enda en spennende kamp på TV'en, Newcastle hjemme mot erkefienden Sunderland. Det er vel sesongens øyeblikk. Vi bør kunne slå Sunderland og stemninga blir hundre prosent. Jeg håper min gamle far og Alistair er til stede og at været er bra. King Kev fortjener å vinne denne kampen også. Det er rart at en av fotballs mørkeste menn, Roy Keane, er manager i Sunderland, mens Kevin Keegan leder Newcastle ut av sumpen de havnet i tidligere i sesongen. Jeg gleder meg til kampen!
Og nå er det kveld og Michael Owen sørget for to mål. Sunderland klarte ingenting og ansiktet til Roy Keane var en fornøyelse å se. John ringer og sier Godset har snudd det mot Lyn og det ser ut til å gå riktig vei på alle måter. For en flott solrik dag dette har vært!
17/04/2008
Inventing wheels.
What was it Ken Dodd used to start his act with? Oh what a beautiful day...for doing and then came a list of crazy things like knocking people off bicycles, barking at dogs or picking your neighbour's nose. Well, it's one of those days today, early morning so far, and even though I have no plans to execute any of the aforementioned activities, things like stripping down the car and giving it a wax and polish, finishing off correcting (by far the most of the day I expect) and knocking up some points for tomorrow's speech at the Arnulv Hegstad bash will keep me busy. No teaching today so no need to go to Kongsberg, not that I think that is necessarily a bad thing. On the contrary, I like my job very much, as this blog has probably bored any reader with ages ago. So, no guilty conscience about what M1 would call "hemmakontor".
I suppose getting older is not just a matter of feeling stiff in the morning...no need to misunderstand that, OK?...enjoying malt whisky or not enjoying, let alone understanding the latest modern music, not to mention the advent of nasal and aural hair and for some, the loss of the same from the apex of the skull. No, things happen to our perception of life around us. I suppose it all has to do with the fact that as we get older, we realise that we have seen it all before. At least until we get so old that we have forgotten it. And I think this might be what the powers-that-be exploit when they come with the absurdities we experience in life. After having been tricked into buying a new car last winter, by a Kristin Halvorsen who reduced taxes on diesel vehicles with particle filters in a play to get me to part with more of my money in this way, we are told yesterday in the news that new research has blown the environmentally based theories leading to her actions clean out of the water. Now, I am a polluter who must expect to pay more on annual road-tax, which isn't that anyway but that is another story isn't it, to pay for my contribution of nitrogen oxide gases resulting from the filter on my car. This is just the start. What about the schools minister, herr Solgjell/Solhjell?(I should know this) who says he is going to double the number of male teachers in nurseries and infants' schools in two years. He says that small children need male role models as much as female. Who is he kidding? Are they going to force men to work in these places? What about paying the girls who are there now proper wages first? This might help...in the long term. And how does this all square up to the current pressure which seems to be successful and is supported by Solhjell (I'll bet on that version)from the gay/les community that lesbian couples must be given artificial insemination on the state...human rights policy gone mad! What about the role models that these unfortunate youngsters will meet? I'm not talking about love or proper living conditions, simply the role model thing. There is a total lack of logical thinking which defies my belief. It doesn't demand a university degree in joined-up writing to see that the minister is trying to stand on two pieces of ice rapidly moving away from each other. Cold and wet will be the result.
The same can be said of lots of other stories we are being fed with and I notice I am gradually losing interest in news as it is presented now. The personification thing is another side of this of course, and I have neither time nor the inclination to spend on it here and now.
The voice-over job I had on Monday afternoon was interesting though. It appears that the Bosnians colluded with the Serbs and the USA in the massacre at Srbrenica in 91, wasn't it? This was the event where Dutch UN peace keepers did just that. Kept their peace and let the butchers get on with killing innocent people in what was supposed to be a safe area, a Major idea if I remember correctly. These journalists in NRK had unearthed this story and needed my dulcet tones to make the promo understandable for potential buyers at the Toronto film fair. It's jobs like this that keep me going intellectually and it is good to be appreciated by the trade, people who know how to make good programmes in a professional way and who have obviously learned by making mistakes but by not repeating them! That's the core of this I suppose. I hope I can be involved in this project if they sell the programme. And I must remember to send them a bill!! This age thing again. The more things change, the more they remain the same.
I suppose getting older is not just a matter of feeling stiff in the morning...no need to misunderstand that, OK?...enjoying malt whisky or not enjoying, let alone understanding the latest modern music, not to mention the advent of nasal and aural hair and for some, the loss of the same from the apex of the skull. No, things happen to our perception of life around us. I suppose it all has to do with the fact that as we get older, we realise that we have seen it all before. At least until we get so old that we have forgotten it. And I think this might be what the powers-that-be exploit when they come with the absurdities we experience in life. After having been tricked into buying a new car last winter, by a Kristin Halvorsen who reduced taxes on diesel vehicles with particle filters in a play to get me to part with more of my money in this way, we are told yesterday in the news that new research has blown the environmentally based theories leading to her actions clean out of the water. Now, I am a polluter who must expect to pay more on annual road-tax, which isn't that anyway but that is another story isn't it, to pay for my contribution of nitrogen oxide gases resulting from the filter on my car. This is just the start. What about the schools minister, herr Solgjell/Solhjell?(I should know this) who says he is going to double the number of male teachers in nurseries and infants' schools in two years. He says that small children need male role models as much as female. Who is he kidding? Are they going to force men to work in these places? What about paying the girls who are there now proper wages first? This might help...in the long term. And how does this all square up to the current pressure which seems to be successful and is supported by Solhjell (I'll bet on that version)from the gay/les community that lesbian couples must be given artificial insemination on the state...human rights policy gone mad! What about the role models that these unfortunate youngsters will meet? I'm not talking about love or proper living conditions, simply the role model thing. There is a total lack of logical thinking which defies my belief. It doesn't demand a university degree in joined-up writing to see that the minister is trying to stand on two pieces of ice rapidly moving away from each other. Cold and wet will be the result.
The same can be said of lots of other stories we are being fed with and I notice I am gradually losing interest in news as it is presented now. The personification thing is another side of this of course, and I have neither time nor the inclination to spend on it here and now.
The voice-over job I had on Monday afternoon was interesting though. It appears that the Bosnians colluded with the Serbs and the USA in the massacre at Srbrenica in 91, wasn't it? This was the event where Dutch UN peace keepers did just that. Kept their peace and let the butchers get on with killing innocent people in what was supposed to be a safe area, a Major idea if I remember correctly. These journalists in NRK had unearthed this story and needed my dulcet tones to make the promo understandable for potential buyers at the Toronto film fair. It's jobs like this that keep me going intellectually and it is good to be appreciated by the trade, people who know how to make good programmes in a professional way and who have obviously learned by making mistakes but by not repeating them! That's the core of this I suppose. I hope I can be involved in this project if they sell the programme. And I must remember to send them a bill!! This age thing again. The more things change, the more they remain the same.
15/04/2008
Depression or just low pressure?
Crap weather, I put on summer tyres and it started snowing on the way to Kongsberg. By the look of it, it will be wet by the time I wend my weary way back to Drammen this afternoon.
Teaching has been mediocre today as well. The inspired AMG is a bit tired and worn around the edges. Choir practice was OK last night, and it was good to see E back safe from the Eternal City where she had walked 60 000 steps in the three or four days she had been there, according to an sms she sent in response to my asking how she was.
I must admit that women are a continual riddle to me. Either they are clingingly interested, or they suddenly turn it on hot and cold like a bracing shower. I don't like that sort of shower. It would be nice to just accept the status quo and show all the potential interest the proverbial finger, and that is the sensible way forward. M1 is probably worth that. The list isn't much longer so who am I to make a big deal out of anything?
This cynicism is based on a compilation of reasons. The news is depressing, Zimbabwe looks like remaining a repressed banana republic being run by a Marxist megalomaniac being only one such story. Norway continues to produce news stories which hit top marks on the Richter's Scale of inanity, and I am generally losing my energetic keenness. I think I may have Friday's dinner for Arnulv on my mind, not an occasion I am looking forward to even though I will be speaking and will be expected to be humorous.
It's in moods like this that it is a good thing to look at what is positive in my daily round. I must admit that being with my class is time well spent and the little buggars always manage to raise my spirits. S has made me laugh by telling of her insisting that she be allowed to read and analyse a pornographic book in Norwegian. The wonderful thing is that her teacher let her do it after fifteen minutes nagging. S agreed with me that she would never have got away with it had it been me! I read a couple of lines out loud, it was cringingly, embarrassingly graphic in its description of a sex act a la chien, as the frogs would doubtless have expressed it. A little seventeen year old girl who can read that and nod in a familiar sort of way scares the s**t out of me, and I am not naive... I don't think!
Looking out of the window and over the river, I see the snow-mixed sleet slating across the scenery. That has definitely put the mockers on being cheery and upbeat!
And I am forced to smile when I am told that these ramblings are read by the powers that be and that I may not necessarily be taste of the month for voicing my viewpoint in this way. Flattery indeed! But I accept the point. I do not want to hurt anybody. Of course not. But I presume a professional attitude exists amongst the people I work and perhaps play with. It must be possible to voice disagreement or frustration without being dealt with personally for it. I will be more careful in future, particularly in not being careless with identification. Promise. I have started already!
There is a definite difference between being Norwegian and being foreign. This was underlined yesterday evening on the way home from Oslo when Steffen, a German, told me a story of how he is threatened with union action by people he supervises who don't get his sense of humour. And I think I have problems! This is something that is reflected elsewhere in this blog, obviously, and is not meant to be an excuse for what a reader may feel is wrongly put. But it is not easy to fit in with the locals when it comes to communication of tone and humour in a place where irony and sarcasm are regarded as being negatively charged words, and jokes must be explained so that they lose their meaning entirely. People may compliment me on my knowledge of Norwegian, and thank you for that, but knowing a language and a culture is never complete, as Steffen and other "foreign" friends would agree. Is it something to aim for? I don't think so. I feel this is a situation we must live with, being misunderstood, or more exactly put, being misinterpreted, sometimes on purpose, by the people around us. Goodness knows I have had bombs blow up in my face without even understanding the reason for it happening. Thank goodness everyone isn't like that or it would definitely be impossible to co-exist with the natives.
Teaching has been mediocre today as well. The inspired AMG is a bit tired and worn around the edges. Choir practice was OK last night, and it was good to see E back safe from the Eternal City where she had walked 60 000 steps in the three or four days she had been there, according to an sms she sent in response to my asking how she was.
I must admit that women are a continual riddle to me. Either they are clingingly interested, or they suddenly turn it on hot and cold like a bracing shower. I don't like that sort of shower. It would be nice to just accept the status quo and show all the potential interest the proverbial finger, and that is the sensible way forward. M1 is probably worth that. The list isn't much longer so who am I to make a big deal out of anything?
This cynicism is based on a compilation of reasons. The news is depressing, Zimbabwe looks like remaining a repressed banana republic being run by a Marxist megalomaniac being only one such story. Norway continues to produce news stories which hit top marks on the Richter's Scale of inanity, and I am generally losing my energetic keenness. I think I may have Friday's dinner for Arnulv on my mind, not an occasion I am looking forward to even though I will be speaking and will be expected to be humorous.
It's in moods like this that it is a good thing to look at what is positive in my daily round. I must admit that being with my class is time well spent and the little buggars always manage to raise my spirits. S has made me laugh by telling of her insisting that she be allowed to read and analyse a pornographic book in Norwegian. The wonderful thing is that her teacher let her do it after fifteen minutes nagging. S agreed with me that she would never have got away with it had it been me! I read a couple of lines out loud, it was cringingly, embarrassingly graphic in its description of a sex act a la chien, as the frogs would doubtless have expressed it. A little seventeen year old girl who can read that and nod in a familiar sort of way scares the s**t out of me, and I am not naive... I don't think!
Looking out of the window and over the river, I see the snow-mixed sleet slating across the scenery. That has definitely put the mockers on being cheery and upbeat!
And I am forced to smile when I am told that these ramblings are read by the powers that be and that I may not necessarily be taste of the month for voicing my viewpoint in this way. Flattery indeed! But I accept the point. I do not want to hurt anybody. Of course not. But I presume a professional attitude exists amongst the people I work and perhaps play with. It must be possible to voice disagreement or frustration without being dealt with personally for it. I will be more careful in future, particularly in not being careless with identification. Promise. I have started already!
There is a definite difference between being Norwegian and being foreign. This was underlined yesterday evening on the way home from Oslo when Steffen, a German, told me a story of how he is threatened with union action by people he supervises who don't get his sense of humour. And I think I have problems! This is something that is reflected elsewhere in this blog, obviously, and is not meant to be an excuse for what a reader may feel is wrongly put. But it is not easy to fit in with the locals when it comes to communication of tone and humour in a place where irony and sarcasm are regarded as being negatively charged words, and jokes must be explained so that they lose their meaning entirely. People may compliment me on my knowledge of Norwegian, and thank you for that, but knowing a language and a culture is never complete, as Steffen and other "foreign" friends would agree. Is it something to aim for? I don't think so. I feel this is a situation we must live with, being misunderstood, or more exactly put, being misinterpreted, sometimes on purpose, by the people around us. Goodness knows I have had bombs blow up in my face without even understanding the reason for it happening. Thank goodness everyone isn't like that or it would definitely be impossible to co-exist with the natives.
11/04/2008
Naivitet.
Enda ei uke overstått og jeg føler jeg ikke har utrettet noenting. Kan hende det er tilfelle! Allikevel, fikk vi VIP besøk i klassen i formiddag, en PPT mann og en kvinnelig lege. Jeg var egentlig ganske skuffet. De virket interesserte og forsøkte å vekke engasjement hos ungene men det hele falt ganske flatt trass i gode forsøk fra Remi og Sunniva. De var flinke til å ta utfordringer og til å bringe sakene videre men gjestene var dessverre ikke flinke nok til å ta i mot ballen og spille videre, for å bruke et uttrykk. Jeg forsøkte å ikke blande meg inn, men klarte det ikke. Jeg tror jeg må ta en liten samtale i klassen for å finne ut hva det var som ikke fungerte.
Jeg var stolt av Suzanne og Line H som imponerte Fredrik Svendsen fra NHO på kino-opplegget klassen ellers ikke fikk være med på. Han sa et eller annet om pizza, og jentene virket fornøyd også, det er moro når de fikser tingene og vinner annerkjennelse for det.
Dagen har vært bra, værmessig, etter en grå start. Sola klarte å brenne av tåka og nå er det blitt en pen pm disig kveld. De har meldt regn for i morgen! Jeg ser at E har regn i Roma og det er synd. Hun fortjener bedre, endelig kommer hun vekk en stund, hun fungerer visst som en slags reiseleder i kraft av språkkunnskaper, og så gir den hellige staden henne det glatte laget. Håper hun spiser godt i alle fall, antageligvis mye hvitløk og da er det godt å ikke måtte være i nærheten! M1 er fornøyd med jobb intervju i skoledepartementet der 133 søkere ble spisset ned til 12 intervjuobjekter. Jeg tror hun har en god sjanse og det blir bra for henne med nye utfordringer, spesielt på den samepolitiske planen.
Det er skuffende å følge nyhetene fra Zimbabwe og fra Kina der det ser ut til at menneskeverd og menneskerespekt ikke står høyt i hevd hos de som styrer. Zimbabwe er muligens på vei mot en løsning. Mugabe er tross alt gammel, om ikke så grå, og det virker ikke som om han har lot noen andre "sterke" menn komme i en slags kronprinsrolle. Når han dør, blir det som å ta av kjettingene og gir folket frihet. Kina, derimot, er nok mer ommfattende og uløselig. Det er ikke å forvente at de høye herrene der er villige til å høre på dialog, som mange her i Norge formulerer det. Denne naiviteten er litt skremmende, og IOC skulle egentlig aldri har lokalisert lekene der hvis de mente noe om menneskerettigheter etc. Dialog om frihet med Kinas ledelse må være en paradoks. Jeg aner ikke hva lederen heter, som journalist er ikke det så rart, men det gjør jo ikke noe forskjell allikevel. Når han går, blir han erstattet av en klon som bærer arven videre. Ordet frihet har nok en annen definisjon der borte.
Hvis været ikke blir for bløt i morgen, finner jeg sommerdekkene fram og bytter hjulene på Saaben. Det er slutt på vinterføre nå, eller er det enda et eksempel på min naivitet? Ute å reise selv snart. Jeg gleder meg.
Jeg var stolt av Suzanne og Line H som imponerte Fredrik Svendsen fra NHO på kino-opplegget klassen ellers ikke fikk være med på. Han sa et eller annet om pizza, og jentene virket fornøyd også, det er moro når de fikser tingene og vinner annerkjennelse for det.
Dagen har vært bra, værmessig, etter en grå start. Sola klarte å brenne av tåka og nå er det blitt en pen pm disig kveld. De har meldt regn for i morgen! Jeg ser at E har regn i Roma og det er synd. Hun fortjener bedre, endelig kommer hun vekk en stund, hun fungerer visst som en slags reiseleder i kraft av språkkunnskaper, og så gir den hellige staden henne det glatte laget. Håper hun spiser godt i alle fall, antageligvis mye hvitløk og da er det godt å ikke måtte være i nærheten! M1 er fornøyd med jobb intervju i skoledepartementet der 133 søkere ble spisset ned til 12 intervjuobjekter. Jeg tror hun har en god sjanse og det blir bra for henne med nye utfordringer, spesielt på den samepolitiske planen.
Det er skuffende å følge nyhetene fra Zimbabwe og fra Kina der det ser ut til at menneskeverd og menneskerespekt ikke står høyt i hevd hos de som styrer. Zimbabwe er muligens på vei mot en løsning. Mugabe er tross alt gammel, om ikke så grå, og det virker ikke som om han har lot noen andre "sterke" menn komme i en slags kronprinsrolle. Når han dør, blir det som å ta av kjettingene og gir folket frihet. Kina, derimot, er nok mer ommfattende og uløselig. Det er ikke å forvente at de høye herrene der er villige til å høre på dialog, som mange her i Norge formulerer det. Denne naiviteten er litt skremmende, og IOC skulle egentlig aldri har lokalisert lekene der hvis de mente noe om menneskerettigheter etc. Dialog om frihet med Kinas ledelse må være en paradoks. Jeg aner ikke hva lederen heter, som journalist er ikke det så rart, men det gjør jo ikke noe forskjell allikevel. Når han går, blir han erstattet av en klon som bærer arven videre. Ordet frihet har nok en annen definisjon der borte.
Hvis været ikke blir for bløt i morgen, finner jeg sommerdekkene fram og bytter hjulene på Saaben. Det er slutt på vinterføre nå, eller er det enda et eksempel på min naivitet? Ute å reise selv snart. Jeg gleder meg.
09/04/2008
Kvalitet.
Midt på dagen i Kongsberg, ferdig med undervisning og nå er det retting, annet papirarbeid, og møter. Alenehjemme tilværelsen er god å bruke som retrett. Jeg skal trekke meg tilbake med Kevin etter kl 4, tenker jeg. Værmeldingen er dessverre ikke så bra og himmelen virker lyst men med potensiale for å bli tyngere etter hvert. M1 er i Brussel nå, håper hun får bra temperatur og litt sol selv om hun er mye inne. Værmeldinga i Roma er ikke så bra og det ser ut til å bli regn der nede noen dager. Stakkars romafarere.
08/04/2008
Utlandet kaller.
Flott vær i dag etter en tåkete start. Gårsdagens korøvelse var en positiv opplevelse og jeg hygget meg, imot forventning og formodning. Dirigenten satte på hjem og han forteller villig vekk om hva han mener om koret, hva han ønsker å få til og det som han ikke liker. Han koser seg så langt og roser det sosiale miljøet. Bra.
Fikk en koselig melding fra E som understreker at vi er på forskjellige kloder. Men koselig for det og det satte jeg pris på. Ellers har Aten programmet kommet, jeg har ikke sett på det ennå men det gjør at jeg ser fram til Santorini, fergeturen og Aten med mer og mer glede. Jeg er redd for å glemme fotoapparatet, Thira og Oia er blant de mest pittoreske stedene jeg har sett på jorden. Ei jente i klassen min søker permisjon for en tur til Kreta i mai. Jeg anbafaler det, selvsagt og har fortalt om Samariaturen som vi var på i fjor høst. Hun virker interessert og ivrig etter å gjøre noe annet enn bare traske opp og ned Platanias skandinaviskbefolket hovedgate. Håper de fikser turen over til sørsiden av øya. Kreta er også et sted jeg liker men en leiebil er påkrevd. Når folk her spør meg om hvordan jeg våger å kjøre bil der, er replikken ganske opplagt. Jeg er jo vant til å kjøre i Norge!
M1 er i Brussel på EU bisniss. Flott at hun er så opptatt med det hun mener er interessante oppgaver. Jeg liker hennes interesse for høyere lønn også. Godt at hun vet å prioritere! Skatteoppgjøret var en positiv overraskelse. Ikke verst at jeg har betalt X000 kroner for mye i skatt i fjor. Pengene kommer godt med og er et bonus. Det mangler ikke på gode formål...
Fikk en koselig melding fra E som understreker at vi er på forskjellige kloder. Men koselig for det og det satte jeg pris på. Ellers har Aten programmet kommet, jeg har ikke sett på det ennå men det gjør at jeg ser fram til Santorini, fergeturen og Aten med mer og mer glede. Jeg er redd for å glemme fotoapparatet, Thira og Oia er blant de mest pittoreske stedene jeg har sett på jorden. Ei jente i klassen min søker permisjon for en tur til Kreta i mai. Jeg anbafaler det, selvsagt og har fortalt om Samariaturen som vi var på i fjor høst. Hun virker interessert og ivrig etter å gjøre noe annet enn bare traske opp og ned Platanias skandinaviskbefolket hovedgate. Håper de fikser turen over til sørsiden av øya. Kreta er også et sted jeg liker men en leiebil er påkrevd. Når folk her spør meg om hvordan jeg våger å kjøre bil der, er replikken ganske opplagt. Jeg er jo vant til å kjøre i Norge!
M1 er i Brussel på EU bisniss. Flott at hun er så opptatt med det hun mener er interessante oppgaver. Jeg liker hennes interesse for høyere lønn også. Godt at hun vet å prioritere! Skatteoppgjøret var en positiv overraskelse. Ikke verst at jeg har betalt X000 kroner for mye i skatt i fjor. Pengene kommer godt med og er et bonus. Det mangler ikke på gode formål...
07/04/2008
The Sky's the limit...or "put that light out!"
Helgen er overstått og trass i dårlig vær, har det vært fint. Newcastle vant igjen,
3 - 0 denne gangen, og Kev virker å ha snudd den fryktelige nedturen til noe helt annet. Ikke bare scorer laget mål men de spiller bra og underholdende. Selvsikkerheten er tilbake. Men noe som gleder meg kanskje like mye er måten Keegankritikerne får sitt. Han sier ikke så mye men demonstrerer på banen at han har tak på spillet, kan påvirke spillestilen og har en viktig rolle å spille.
Ellers sitter jeg i klassen i storefriminuttet og de som er her jobber med sakene. Det er American Gothic her også og det virker som om det egner seg godt i speedwriting sammenheng også. Jeg tror disse fem timene er interessante. Jeg trives som lærer i denne gruppa i alle fall.
Korøvelse i kveld. Jeg reagerte inne i meg sist da E titulerte meg "Mister Glasse". Jeg vet godt at det ikke ligger noe i det men får en følelse av å bli behandlet nedlatende og overfladiskt. Det er vel best å unngå slike situasjoner framover. E er sikkert enig, selv om jeg fortsatt ikke forstår årsakssammenhengen.
Morsomt på Sky News i går, Prince Philip har vært innlagt for et eller annet og ble skrevet ut. Sky prestere å si at han ble løslatt...released...og demonstrerer en ikkeoveraskende mangel på språkkunnskap. Jeg lurte nesten på hva mannen hadde gjort galt som hadde forårsaket innsperringa. Det er tydelig at Sky satser vel så mye på utseende til jentene som står på skjermen, noe som heter personlighet i dag men har mest å gjøre med blondinnefaktor. Jeg lurer på om personlighet er noe som kan måles. Er det snakk om å ha mye eller lite personlighet, god eller dårlig personlighet, eller hva? Elevene sier personlighet er en egenskap, ikke noe som ser ut. Jeg tror de har rett.
Men en ting Sky har dekket bra de siste dagene er fakkelstafetten. Kineserne har ikke tatt høyde for at de ikke kontrollerer befolkningene i London i går, og Paris i dag. Ti av ti for froskene som klarte å tvinge "myndighetene" til a slokke fakkelen fire (!) ganger i dag. Jeg tror dette bare er starten fordi San Francisco har en kinesisk befolkning som ikke nødvendigvis er Beijingvennlig, hvem vet, og andre storbyer i verden står for tur. Kinas gamle menn bryr seg ikke så mye om dette kanskje, men de bryr seg om status, og den får en grundig magespark med Skys bilder som går rundt om i verden. De som sier at politikk og idrett ikke hører sammen bør kanskje si det til kineserne som bruker OL for alt det er verdt i politisk øyemed. Å tvinge tibetanerne til å se dem løper gjennom Llasas gater i juni er en ondskapsfull provokasjon, er det ikke det?
3 - 0 denne gangen, og Kev virker å ha snudd den fryktelige nedturen til noe helt annet. Ikke bare scorer laget mål men de spiller bra og underholdende. Selvsikkerheten er tilbake. Men noe som gleder meg kanskje like mye er måten Keegankritikerne får sitt. Han sier ikke så mye men demonstrerer på banen at han har tak på spillet, kan påvirke spillestilen og har en viktig rolle å spille.
Ellers sitter jeg i klassen i storefriminuttet og de som er her jobber med sakene. Det er American Gothic her også og det virker som om det egner seg godt i speedwriting sammenheng også. Jeg tror disse fem timene er interessante. Jeg trives som lærer i denne gruppa i alle fall.
Korøvelse i kveld. Jeg reagerte inne i meg sist da E titulerte meg "Mister Glasse". Jeg vet godt at det ikke ligger noe i det men får en følelse av å bli behandlet nedlatende og overfladiskt. Det er vel best å unngå slike situasjoner framover. E er sikkert enig, selv om jeg fortsatt ikke forstår årsakssammenhengen.
Morsomt på Sky News i går, Prince Philip har vært innlagt for et eller annet og ble skrevet ut. Sky prestere å si at han ble løslatt...released...og demonstrerer en ikkeoveraskende mangel på språkkunnskap. Jeg lurte nesten på hva mannen hadde gjort galt som hadde forårsaket innsperringa. Det er tydelig at Sky satser vel så mye på utseende til jentene som står på skjermen, noe som heter personlighet i dag men har mest å gjøre med blondinnefaktor. Jeg lurer på om personlighet er noe som kan måles. Er det snakk om å ha mye eller lite personlighet, god eller dårlig personlighet, eller hva? Elevene sier personlighet er en egenskap, ikke noe som ser ut. Jeg tror de har rett.
Men en ting Sky har dekket bra de siste dagene er fakkelstafetten. Kineserne har ikke tatt høyde for at de ikke kontrollerer befolkningene i London i går, og Paris i dag. Ti av ti for froskene som klarte å tvinge "myndighetene" til a slokke fakkelen fire (!) ganger i dag. Jeg tror dette bare er starten fordi San Francisco har en kinesisk befolkning som ikke nødvendigvis er Beijingvennlig, hvem vet, og andre storbyer i verden står for tur. Kinas gamle menn bryr seg ikke så mye om dette kanskje, men de bryr seg om status, og den får en grundig magespark med Skys bilder som går rundt om i verden. De som sier at politikk og idrett ikke hører sammen bør kanskje si det til kineserne som bruker OL for alt det er verdt i politisk øyemed. Å tvinge tibetanerne til å se dem løper gjennom Llasas gater i juni er en ondskapsfull provokasjon, er det ikke det?
04/04/2008
History in the making?
Friday morning, twenty past seven, sitting at my desk in Kongsberg, river outside, frosty and clear skies. The day looks promising. I'm tired after an evening in Oslo where a meal at a Jap restaurant with stimulating company gave me wind and a bad night. Today is the day two experts come in to my class to follow up the VIP session we held on Monday. A asked me yesterday whether I had dropped this. I couldn't understand her. I have dropped lessons both in my class and in others today to get this on the rails in as sensible way as I can and then get asked this question. She said she had been asked by someone (no names) because I had left the VIP meeting the other week before it was finished. What is the matter with these people? Some sort of inferiority complex? Maybe they need a bit of help. I will have to find them some expert to talk to. I will speak to the two who are turning up this morning and tell them what I think. I had two other meetings to go to at the time, both announced before the VIP meeting. And I organised getting all the necessary paperwork. Enough of being miffed now? I think so.
Good to talk yesterday. The problems in the choir looked smaller after chatting with M2 about them. M2 put things more in perspective. But I am still far from convinced.
I'm looking forward to the weekend, following news stories and going out with Kev. Mugabe looks like taking over Zimbabwe in a coup d'etat. It's like stepping back in time but I don't expect anyone will do anything about it. After all, Zimbabwe isn't sitting on top of an oil reservoir so who cares about human rights or democracy? There's the Chinese performance and the olympics to posture about isn't there? They're all black anyway! It's situations like this that reveal so much of the hypocricy in international politics. It makes me sick. I hope I am proved wrong by events this weekend.
Good to talk yesterday. The problems in the choir looked smaller after chatting with M2 about them. M2 put things more in perspective. But I am still far from convinced.
I'm looking forward to the weekend, following news stories and going out with Kev. Mugabe looks like taking over Zimbabwe in a coup d'etat. It's like stepping back in time but I don't expect anyone will do anything about it. After all, Zimbabwe isn't sitting on top of an oil reservoir so who cares about human rights or democracy? There's the Chinese performance and the olympics to posture about isn't there? They're all black anyway! It's situations like this that reveal so much of the hypocricy in international politics. It makes me sick. I hope I am proved wrong by events this weekend.
02/04/2008
Basket cases?
I've got a headache after a long day. It meant bunking off the meetings/courses at the end of ordinary school today. I must make up some message or something if any boss should call me in. "Bunking off" reminds me of my own school times and all this ties in to the links I have added to this blog. I was at St. Marylebone Grammar School for about seven years. It was a good school in many ways, opening up perspectives and providing a certain amount of knowledge, but was also a miserable place to be at times. All the growing pains of being a teenager were not made any easier while I was there and I still think back with shock at some of the tricks some teachers pulled. Things like that would never be countenanced today, of course, because times change. But even then, I remember feeling hurt by Colin Bosely hanging Nigel Hart up on the wall bars by his feet and castigating him for having a yellow stripe down his back because he was afraid of doing a handstand in the gym. Horwood's French teaching, continued by McNeal, convinced me at the time that I was not made out to speak a foreign language. I have laid that one to rest anyway, and the way Dr. Rose forced Bob Donald to strip when he couldn't answer questions in history was a classic case of a teacher breaking a boy's spirit by using the ridicule of the rest of the class as a weapon. A cowardly way to behave. On the other hand, George Hartshorne's geography lessons were inspiring to me, even though he wouldn't admit it himself. He is the teacher who gave me my first interest in the sea after taking me down to the Millwall Docks for an onboard visit aboard Clan Matheson. Aggie Greenwood frightened me in the first year, but I grew to like and respect him. Going down to his home in Kent with Nigel Lyons and Rick Bull to do up his garden and and enjoy dinner with his wife and daughter (I wish I could remember her name) were really fun times. Such a pity he died so early.
The pictures here bring back fond and not so fond memories. They remind me of what life might be like for the kids I happen to be responsible for today, and how much our behaviour, in the detail things, can mean so much to them later on. It is a little bit awe-inspiring to wield such a constructive or destructive weapon and I can only hope that being conscious of it makes me a teacher most children will look back on with kind memories when my time is done. The ultimate accolade I suppose, a cliche, but worth more than the money or the supposed status.
Enough maudlin' talk! The current poor weather with winds from the south west seems to have brought the first migratory birds back this part of Southern Norway. The lone blackbird singing in the dark of pre-dawn has been joined by more. I have also heard yellowhammers, song thrushes and other singers I can't place. No robins yet though. They are my favourite, a minor key, often at night, and alone. A very special sound in the Scandinavian woods. And this all presages spring which we are looking forward to keenly round here!
I have been following the vote counting in the current Zimbabwe elections with interest. It looks as though Robert Mugabe is finally going to get the push but I will be surprised if he goes without a struggle. He has managed to bankrupt his country, a country known for its natural resources and productive agriculture for so many years, but turned into a famine and poverty stricken place by a man with an -ism mentality. The usual thing again, a megalomaniac basing his ideas on political theory and not on human beings. We've seen it so many times before. It need not be repeated here. But one thing I fail to register in the news today is the way in which he gained power back in the early eighties, I think it must have been. After Smithy was forced to go, there were four names who were candidates to run the country. Does anyone remember Joshua Nkomo, Ndabaningi Sithole (this is spelt right), or the Rev, Abel Muzorewa? And Moscow University, East Germany inspired Mugabe of course. The other three are all dead. Let us hope the future will be peaceful for the people of this African bread-basket. It all looks very doubtful at present. More like a basket case, as the opposition rather aptly put it.
The pictures here bring back fond and not so fond memories. They remind me of what life might be like for the kids I happen to be responsible for today, and how much our behaviour, in the detail things, can mean so much to them later on. It is a little bit awe-inspiring to wield such a constructive or destructive weapon and I can only hope that being conscious of it makes me a teacher most children will look back on with kind memories when my time is done. The ultimate accolade I suppose, a cliche, but worth more than the money or the supposed status.
Enough maudlin' talk! The current poor weather with winds from the south west seems to have brought the first migratory birds back this part of Southern Norway. The lone blackbird singing in the dark of pre-dawn has been joined by more. I have also heard yellowhammers, song thrushes and other singers I can't place. No robins yet though. They are my favourite, a minor key, often at night, and alone. A very special sound in the Scandinavian woods. And this all presages spring which we are looking forward to keenly round here!
I have been following the vote counting in the current Zimbabwe elections with interest. It looks as though Robert Mugabe is finally going to get the push but I will be surprised if he goes without a struggle. He has managed to bankrupt his country, a country known for its natural resources and productive agriculture for so many years, but turned into a famine and poverty stricken place by a man with an -ism mentality. The usual thing again, a megalomaniac basing his ideas on political theory and not on human beings. We've seen it so many times before. It need not be repeated here. But one thing I fail to register in the news today is the way in which he gained power back in the early eighties, I think it must have been. After Smithy was forced to go, there were four names who were candidates to run the country. Does anyone remember Joshua Nkomo, Ndabaningi Sithole (this is spelt right), or the Rev, Abel Muzorewa? And Moscow University, East Germany inspired Mugabe of course. The other three are all dead. Let us hope the future will be peaceful for the people of this African bread-basket. It all looks very doubtful at present. More like a basket case, as the opposition rather aptly put it.
01/04/2008
King Arthur rides again.
Fiskesuppe med laks til middag og M1 kommer til å være her snart slik at vi kan slappe av sammen i kveld. Det har vært en lang dag men merkelig lite har skjedd. Vi avrunder McCarthy's Bar i klassen min og engelsk i tredje klassen gikk greitt unna med American Gothic analysis og satiriske variasjoner. Det er sikkert i går kveld som henger igjen og gjør meg søvnig nå. Men jeg har klippet håret hos Thommassen. Du verden så mye sølv det var på duken. Årene gjør seg gjeldende selvsagt. Hvor ender det? Hvit som et fjelltopp? Hvis jeg beholder det selvsagt. Det er det samme egentlig, vi får det håret vi får, eller mister. Det er lite å hisse seg opp over.
Heldagsprøve for gutta i andre klassen i morgen. Jeg har gitt dem liten forberedelsestid, med hensikt. Hvorfor noen gir ut forberedelsesdelen ei uke før er forståelig men bidrar ikke til en bedre jobb, tror jeg. Jeg håper jeg har rett.
Det er morsomt at skoleledelsen har tatt tilbake de to dagene vi ble pålagt i forbindelse med skoleferien. Jeg lurer på taktikken i dette men da jeg traff rektoren i morges, spurte jeg selvsagt ikke noe om det. Hun er ei hyggelig og intelligent kvinne som ser seg selv som budsjettbehandlernes forlengede arm. Dessverre. Hadde hun representert skolen, ville det vært lettere å få skviset vekk det som kommer i veien for god undervisning. Jeg har dårlig samvittighet på grunn av de store åpningene i timeplanen som gjør progresjonen så veldig tilfeldig. Det er lite å gjøre med dette annet enn å si fra på en ordentlig måte slik at ståa er konstatert nå.
I går kom Roger Lancelyn Green's bok "King Arthur and the Knights of the Round Table", boka som jeg leste gud vet hvor mange ganger som unge. En fantastisk måte å lære på, en historie som betyr så mye for vår kultur og samtidig har så mange forgreininger til andre emner. Jeg husker godt hvordan Jarle Vadseth på Runde fortalte om forskinga rundt Arthurs stamtavle og hvordan han passet inn i sakserkongenes slekt. At den hellige gralen (Er dette korrekt norsk?) skulle ligge på Sandsøy innenfor Runde og at Møre var en avart av ordet "mer" og betyr hav, var fascinerende å høre og prate om. Det sier seg selv at ingen har vært og funnet noe skatt på Sandsøy, men det ligger i sakens natur at akkurat den skatten ikke skal finnes! Tvetydighet gjør det enda mer interessant. Jeg gleder meg til å få tid til å sette meg ned for å lese historiene igjen. Det er bøker som denne, en annen er "Tales of the Greek Heroes", som gjorde lesing til noe morsomt i de svunnene dagene da TV ikke var å finne i alle hus, ikke i våres, og ikke i farge, og barne- radio het "Childrens' Hour" der det eneste vi så på var den grønne lampa som lyste ut av det store radioapparatet. Bildene så vi i hodet mens vi lå på gulvet og hørte på Larry the Lamb og Jennings i genuin BBC stil, ikke noe NRK kopi. Dette grunnlaget er jo uvurderlig nå, forstår jeg, i forhold til å vekke interessen for det ukjente.
En grå dag som varsler mildere vær. Kanskje drister jeg å bytte bildekk til helgen. Gjett hvem sine dekk jeg ikke kommer til å skifte!
Og det er første april i dag og jeg holdt på å glemme det, kanskje fordi de fleste andre dagene i dette landet fortoner seg som første apriler.
Heldagsprøve for gutta i andre klassen i morgen. Jeg har gitt dem liten forberedelsestid, med hensikt. Hvorfor noen gir ut forberedelsesdelen ei uke før er forståelig men bidrar ikke til en bedre jobb, tror jeg. Jeg håper jeg har rett.
Det er morsomt at skoleledelsen har tatt tilbake de to dagene vi ble pålagt i forbindelse med skoleferien. Jeg lurer på taktikken i dette men da jeg traff rektoren i morges, spurte jeg selvsagt ikke noe om det. Hun er ei hyggelig og intelligent kvinne som ser seg selv som budsjettbehandlernes forlengede arm. Dessverre. Hadde hun representert skolen, ville det vært lettere å få skviset vekk det som kommer i veien for god undervisning. Jeg har dårlig samvittighet på grunn av de store åpningene i timeplanen som gjør progresjonen så veldig tilfeldig. Det er lite å gjøre med dette annet enn å si fra på en ordentlig måte slik at ståa er konstatert nå.
I går kom Roger Lancelyn Green's bok "King Arthur and the Knights of the Round Table", boka som jeg leste gud vet hvor mange ganger som unge. En fantastisk måte å lære på, en historie som betyr så mye for vår kultur og samtidig har så mange forgreininger til andre emner. Jeg husker godt hvordan Jarle Vadseth på Runde fortalte om forskinga rundt Arthurs stamtavle og hvordan han passet inn i sakserkongenes slekt. At den hellige gralen (Er dette korrekt norsk?) skulle ligge på Sandsøy innenfor Runde og at Møre var en avart av ordet "mer" og betyr hav, var fascinerende å høre og prate om. Det sier seg selv at ingen har vært og funnet noe skatt på Sandsøy, men det ligger i sakens natur at akkurat den skatten ikke skal finnes! Tvetydighet gjør det enda mer interessant. Jeg gleder meg til å få tid til å sette meg ned for å lese historiene igjen. Det er bøker som denne, en annen er "Tales of the Greek Heroes", som gjorde lesing til noe morsomt i de svunnene dagene da TV ikke var å finne i alle hus, ikke i våres, og ikke i farge, og barne- radio het "Childrens' Hour" der det eneste vi så på var den grønne lampa som lyste ut av det store radioapparatet. Bildene så vi i hodet mens vi lå på gulvet og hørte på Larry the Lamb og Jennings i genuin BBC stil, ikke noe NRK kopi. Dette grunnlaget er jo uvurderlig nå, forstår jeg, i forhold til å vekke interessen for det ukjente.
En grå dag som varsler mildere vær. Kanskje drister jeg å bytte bildekk til helgen. Gjett hvem sine dekk jeg ikke kommer til å skifte!
Og det er første april i dag og jeg holdt på å glemme det, kanskje fordi de fleste andre dagene i dette landet fortoner seg som første apriler.
Subscribe to:
Posts (Atom)
