Jahn Otto Johansen og en til hadde et godt innlegg om folkemord og Gaza i Dax 18 i går kveld. Det gjorde dagens andre tur til Kongsberg i en snørrfarget bil litt mer inspirerende. Begge var enige om at Israel hadde mye å svare for i forhold til befolkningen på Gaza men det var interessant å høre dem ta avstand fra folkemordbegrepet i denne sammenhengen. Ordet bør ikke brukes feil, mente de. Dette ville føre til utvanning og redusert slagkraft for ordet. Jeg synes jeg brukte ordet i forbindelse med Gaza en gang og skal passe meg for dette framover. De har jo helt rett. Folkemord er noe annet enn det Israel har gjort i Gaza, som ikke er (la oss i alle fall håpe det) et bevisst forsøk på å uttrydde alle sammen slik som nazistene under krigen eller tyrkerne i Armenia. Som en person som liker å tro at han har peiling på ord og kan bruke dem i en korrekt sammenheng, er det alltid nyttig å bli påminnet om det!
Men i dag er en ny dag og sola skinner etter hvert på en kald og snødekket Kongsberg. Det er virkelig et privilegium å kunne arbeide på denne måten når jeg tenker på lærere i engelske storbyer eller i norske storbyer for den saks skyld. Jeg tar ikke dette for gitt.
.................................................................................
Og nå er det gått et par dager siden sist. Det har vært mye skolearbeid og et par interessant journalistjobber. Alltid godt med litt variert aktivitet og andre ansikter og stemmer. Det er bikkjekaldt i dag og Kevin liker ikke bikkjekaldt, sier han. Han er jo fullstendig uvitende om at det er straks slutt med enerådigheten og at Robin blir en del av husholdningen fra mandagskveld. Det er spennende og betyr nok mye ekstra med trening og turer. Det er lett å falle for fristelsen når Kevin ser på meg og spør hvorfor vi absolutt må ut i kulden like før sengetid. Mye lettere å holde seg inne i varmen. Men fra neste uke av blir det noe annet. Ut, ut, ut...jeg ser det for meg.
Nerden i meg tok en tur til jernbaneklubben i går kveld. Det ble sent men dette er enda et sted det går an å treffe andre mennesker enn de jeg ser til daglig. Alt fungerte bra og det er godt å se de nyere og yngre medlemmene så ivrige og aktive. Det er et sunt miljø og selv om det er litt sært, synes vel noen, sære er vi alle sammen på hver vår måte. Og det er godt å bo alene av og til også. Det er ikke alltid like lett å måtte forholde seg til andre mennesker heller og å komme hjem sent, dumpe tingene og legge seg for å stå opp grytidlig igjen uten å gidde å re opp senga er et privilegie, er det ikke det?
28/01/2009
27/01/2009
Forventinger og skuffelser
En kald, sur morgen med bilen på på veksted for dynamoskift og en liten kjerre, Opel Kaputt eller noe sånt ute på parkeringen her på skolen. Bare ei uke igjen før jeg er tilbake i Norge med Robin og følelsene er veldig blandet, gleder meg for å få en ny hund inne i huset men gruer meg til alt det ekstra det innebærer. Jeg håper virkelig jeg kan gi han nok til å kunne bli en like fin hund som gamle Kevin fortsatt er. Det blir litt av en tur med fly til Edinburgh, leiebil til Newcastle, Darlington og Manchester før flyet returnere mandagsmorgen. Men med tirsdagen hjemme alene med dem, bør han få iallefall en dag pluss onsdagen til å bli vant til liv uten mamma og brødrene sine.
Jeg er forbannet og oppgitt over situasjonen i Gaza hvor det ser ut som om Israels propagandamaskin er i gang med å latterligjøre og minimalisere hva som har skjedd der. Bare for å ha sagt det, fra å være en israelvenn, er jeg blitt sterkt skuffet og føler et svik fra et folk vi har tradisjonelt vært tilhengere av. Kort sagt, det går ikke an å behandle folk på den måten. Det er gode grunner for at raketter blir skutt mot nybyggerområder i sør Israel. Landet er gradvis blitt overtatt og tvunget ut av hendene på de opprinnelige innbyggerne med en svart bok som "lov". Det er som om Joshua og filistrene fortsatt kriger, bare nå er det med våpen som er delvis forbudt av FN og ellers ødeleggende på en måte jeg begynner å mene ligner på folkemord. Sidsel Wold hadde en flott reportasje (hun har stort sett sånne) der en eller annen intellektuell i USA sa at Israel (les jødene, de gjør jo det selv) tror fortsatt at de er ofrene. De har ikke forstått at siden 1973 er de blitt undertrykkerne. Dette var en god observasjon som forklarer mye av mentaliteten bak hva en rabiat religiøs stat, nei, ikke Iran, holder på med. Jeg reagere også på anklagene om anti-semitisme hver gang noen sier noe som er imot israelske interesser...er kritisk altså. Kåre Willoch fikk sitt pass påskrevet (for et uttrykk) av Mona Levin da han sa bl a at Israel ikke følger FN vedtak. Hun skjelte han ut og hans reaksjon var typisk Willoch. Saklig, snakket han om person og argumentasjon. Mona Levin er også en skuffelse. Hun er en kjempehyggelig og intelligent kvinne jeg har hatt gleden av å møte og prate med flere ganger for en god stund siden. Hun virker å ha mistet helt virkelighetssans når det gjelder hva vi har sett fra Gaza. Nei, det går ikke an å behandle mennesker på den måten.
Men til dagen, som er litt uforberedt og halvveis. Voksenopplæringsgruppa først, og vi skal se på etterdønningene av Obamas overtagelse i USA, og senere KK klassen, der Slum Dog Millionaire skal være gjenstand for litt kulturteoretiske samtaler, håper jeg. Her gjelder for læreren å være flink i første fase slik at elevene får noe å gripe fatt i. Da pleier de å løse samtaleoppgaven selv og jeg må være forsiktig å blande meg inn bare så mye at jeg kan evaluere og veilede. Jeg gleder meg til hva er som oftest, morsomme og lærerrike timer, også for meg. Matildas årvåkenhet i å kapre Øivind Dahl til kk seminaret neste uke var godt gjort. Hun klarer å bevege seg fort når hun må og dette var et lite kupp. Bra. Jeg regner med en interessant dag, som også jeg skal bidra til. Uffda.
Jeg er forbannet og oppgitt over situasjonen i Gaza hvor det ser ut som om Israels propagandamaskin er i gang med å latterligjøre og minimalisere hva som har skjedd der. Bare for å ha sagt det, fra å være en israelvenn, er jeg blitt sterkt skuffet og føler et svik fra et folk vi har tradisjonelt vært tilhengere av. Kort sagt, det går ikke an å behandle folk på den måten. Det er gode grunner for at raketter blir skutt mot nybyggerområder i sør Israel. Landet er gradvis blitt overtatt og tvunget ut av hendene på de opprinnelige innbyggerne med en svart bok som "lov". Det er som om Joshua og filistrene fortsatt kriger, bare nå er det med våpen som er delvis forbudt av FN og ellers ødeleggende på en måte jeg begynner å mene ligner på folkemord. Sidsel Wold hadde en flott reportasje (hun har stort sett sånne) der en eller annen intellektuell i USA sa at Israel (les jødene, de gjør jo det selv) tror fortsatt at de er ofrene. De har ikke forstått at siden 1973 er de blitt undertrykkerne. Dette var en god observasjon som forklarer mye av mentaliteten bak hva en rabiat religiøs stat, nei, ikke Iran, holder på med. Jeg reagere også på anklagene om anti-semitisme hver gang noen sier noe som er imot israelske interesser...er kritisk altså. Kåre Willoch fikk sitt pass påskrevet (for et uttrykk) av Mona Levin da han sa bl a at Israel ikke følger FN vedtak. Hun skjelte han ut og hans reaksjon var typisk Willoch. Saklig, snakket han om person og argumentasjon. Mona Levin er også en skuffelse. Hun er en kjempehyggelig og intelligent kvinne jeg har hatt gleden av å møte og prate med flere ganger for en god stund siden. Hun virker å ha mistet helt virkelighetssans når det gjelder hva vi har sett fra Gaza. Nei, det går ikke an å behandle mennesker på den måten.
Men til dagen, som er litt uforberedt og halvveis. Voksenopplæringsgruppa først, og vi skal se på etterdønningene av Obamas overtagelse i USA, og senere KK klassen, der Slum Dog Millionaire skal være gjenstand for litt kulturteoretiske samtaler, håper jeg. Her gjelder for læreren å være flink i første fase slik at elevene får noe å gripe fatt i. Da pleier de å løse samtaleoppgaven selv og jeg må være forsiktig å blande meg inn bare så mye at jeg kan evaluere og veilede. Jeg gleder meg til hva er som oftest, morsomme og lærerrike timer, også for meg. Matildas årvåkenhet i å kapre Øivind Dahl til kk seminaret neste uke var godt gjort. Hun klarer å bevege seg fort når hun må og dette var et lite kupp. Bra. Jeg regner med en interessant dag, som også jeg skal bidra til. Uffda.
21/01/2009
A new start?
I talk to the kids about this communication thing and how much effort is put into people telling everybody else what they think of what is going on around them in blogs etc. And I ask the question, "Who is interested in reading this flood of personal and totally inane drivel? Well, I was told the other day that this blog is read and that "whom it may concern" is waiting for more outpourings from this fountain of wisdom. Sarcasm apart, I suppose I must pull out the proverbial finger and write a bit. Time has been at a premium and it is true that I have lost interest for the reasons mentioned above. Is blog-writing a kind of therapy? A sort of quiet and selfish little scream trying to raise interest in something no-one cares about? Probably. With a few exceptions, it is probably the person writing the blog who is the reason blogs are read rather than the writing itself. Although I must admit that one or two have been useful in my job as a teacher in the culture/communication subject I am involved in. There are a lot of intelligent and well thought through ideas for this subject to be found in blogs and Marita in Stavanger is a particularly good read. She is a shy and reflected person when you talk to her but seems to find a super way to express herself through blogging. So there is another good reason to do it!
The Obama acceptance speech was what we all expected, a brilliant piece of inspirational retorics which brought a tear to the eye of this cynical middle-aged fart. I have heard it all before, but this man seems to have what we are all in need of, a realistic optimism which opens our eyes to what is possible to achieve for the good of everyone. He gave Bushy Boy a vote of thanks in pure generosity before proceeding to slaughter the results of his eight year reign. I'm not sure if Bush grasped the point of what was being said by Obama. The sheepish look on his face didn't give away any clues. They seemed very chummy afterwards, too. The best scene had to be the ex vice-president being bundled into his limmo from a wheelchair. He had pulled his back the other day apparently. Seeing this gangster Chaney leaving public life in this way was a symbolic piece of theatre and the laughter on Obama and Bush's faces said it all.
Time has caught me up again. Instead of leaving this to dry, I will post straight away and see what happens.
The Obama acceptance speech was what we all expected, a brilliant piece of inspirational retorics which brought a tear to the eye of this cynical middle-aged fart. I have heard it all before, but this man seems to have what we are all in need of, a realistic optimism which opens our eyes to what is possible to achieve for the good of everyone. He gave Bushy Boy a vote of thanks in pure generosity before proceeding to slaughter the results of his eight year reign. I'm not sure if Bush grasped the point of what was being said by Obama. The sheepish look on his face didn't give away any clues. They seemed very chummy afterwards, too. The best scene had to be the ex vice-president being bundled into his limmo from a wheelchair. He had pulled his back the other day apparently. Seeing this gangster Chaney leaving public life in this way was a symbolic piece of theatre and the laughter on Obama and Bush's faces said it all.
Time has caught me up again. Instead of leaving this to dry, I will post straight away and see what happens.
Subscribe to:
Posts (Atom)
