Forventinger og skuffelser

En kald, sur morgen med bilen på på veksted for dynamoskift og en liten kjerre, Opel Kaputt eller noe sånt ute på parkeringen her på skolen. Bare ei uke igjen før jeg er tilbake i Norge med Robin og følelsene er veldig blandet, gleder meg for å få en ny hund inne i huset men gruer meg til alt det ekstra det innebærer. Jeg håper virkelig jeg kan gi han nok til å kunne bli en like fin hund som gamle Kevin fortsatt er. Det blir litt av en tur med fly til Edinburgh, leiebil til Newcastle, Darlington og Manchester før flyet returnere mandagsmorgen. Men med tirsdagen hjemme alene med dem, bør han få iallefall en dag pluss onsdagen til å bli vant til liv uten mamma og brødrene sine.

Jeg er forbannet og oppgitt over situasjonen i Gaza hvor det ser ut som om Israels propagandamaskin er i gang med å latterligjøre og minimalisere hva som har skjedd der. Bare for å ha sagt det, fra å være en israelvenn, er jeg blitt sterkt skuffet og føler et svik fra et folk vi har tradisjonelt vært tilhengere av. Kort sagt, det går ikke an å behandle folk på den måten. Det er gode grunner for at raketter blir skutt mot nybyggerområder i sør Israel. Landet er gradvis blitt overtatt og tvunget ut av hendene på de opprinnelige innbyggerne med en svart bok som "lov". Det er som om Joshua og filistrene fortsatt kriger, bare nå er det med våpen som er delvis forbudt av FN og ellers ødeleggende på en måte jeg begynner å mene ligner på folkemord. Sidsel Wold hadde en flott reportasje (hun har stort sett sånne) der en eller annen intellektuell i USA sa at Israel (les jødene, de gjør jo det selv) tror fortsatt at de er ofrene. De har ikke forstått at siden 1973 er de blitt undertrykkerne. Dette var en god observasjon som forklarer mye av mentaliteten bak hva en rabiat religiøs stat, nei, ikke Iran, holder på med. Jeg reagere også på anklagene om anti-semitisme hver gang noen sier noe som er imot israelske interesser...er kritisk altså. Kåre Willoch fikk sitt pass påskrevet (for et uttrykk) av Mona Levin da han sa bl a at Israel ikke følger FN vedtak. Hun skjelte han ut og hans reaksjon var typisk Willoch. Saklig, snakket han om person og argumentasjon. Mona Levin er også en skuffelse. Hun er en kjempehyggelig og intelligent kvinne jeg har hatt gleden av å møte og prate med flere ganger for en god stund siden. Hun virker å ha mistet helt virkelighetssans når det gjelder hva vi har sett fra Gaza. Nei, det går ikke an å behandle mennesker på den måten.

Men til dagen, som er litt uforberedt og halvveis. Voksenopplæringsgruppa først, og vi skal se på etterdønningene av Obamas overtagelse i USA, og senere KK klassen, der Slum Dog Millionaire skal være gjenstand for litt kulturteoretiske samtaler, håper jeg. Her gjelder for læreren å være flink i første fase slik at elevene får noe å gripe fatt i. Da pleier de å løse samtaleoppgaven selv og jeg må være forsiktig å blande meg inn bare så mye at jeg kan evaluere og veilede. Jeg gleder meg til hva er som oftest, morsomme og lærerrike timer, også for meg. Matildas årvåkenhet i å kapre Øivind Dahl til kk seminaret neste uke var godt gjort. Hun klarer å bevege seg fort når hun må og dette var et lite kupp. Bra. Jeg regner med en interessant dag, som også jeg skal bidra til. Uffda.