Wheels and roundabouts

And like a bad dream come true, DFDS announce they are closing the Newcastle - Bergen connection from September. This isn't the first time the big companies have elbowed into this route, not worked at it hard enough, left it to the locals in Bergen to start up again, wait until things are going well again and then come once again to milk off the profit. Fred Olsen, Kosmos, Color Line and DFDS have all done this at the expense of the old Bergen Line, slaughtered by Cosmos, Norway Line, squashed by Color Line, and Fjord Line, dealt with by Color Line and DFDS. OK, I have always liked DFDS and they have probably done what they can...and they are not either a Norwegian-based or even a Bergen-based company. So I see their point in this case. It will be interesting to see how the ever-active locals in Bergen and Stavanger react to this. Is there any available ship to put in, apart from Bergensfjord, ex-Atlantic Traveller, ex-Bergen, ex-Duchess of Scandinavia? It puts the kybosh on my planned trip over in November...so far at any rate. This is obviously a story which has not seen its conclusion.
As has the Jersey childrens home story which I have been following with difficulty because there has been practically nothing to report. Sky told us more bones and teeth have been found and there is clearly a lot of work being done on the site and thus more to tell at a later date.
It was a bit of a head-hit-wall experience starting at school this week after two lovely weeks away in Greece...paid by the school let it be said. There is a total lack of communication between the different departments and I am expected to be at meetings in one place and teach classes somewhere else at the same time. It gives me a guilty conscience for a situation I have no power to do anything about.
But the weather is continuing fine and sunny, and the temperature is rising, it's almost Athens round here! Without the traffic. So we can't complain, can we?!!

Hellas

Tilbake fra en varm og solfylt og opplevelsesrik tur til Santorini og Aten. Det har skjedd for mye til å kunne gi en fyldig rapport her og jeg har heller ikke tid til å gjøre det, men turen var vellykket på alle måter. Jeg slappet av samtidig som jeg var med på utrolig mye lærerrikt og nyttig, ikke minst i forhold til retorikken og kk timene neste skoleår. Oppholdet på Ia var spesielt, en utsikt over stedet, kaldera og havet med skip som kom og gikk, vin, god mat og stillhet, bortsett fra varebiler som kjørte med høytalere som ropte om behov for å selge amforaer, frukt og vennligst gi blod, bare for å nevne noe.
Hook Bar i Kamari var som det alltids er, hyggelige mennesker og god mat. Fira var full av turister og ikke verdt mer enn en halvtime denne gangen, mens Pyrgos, øverst på øya, var blåst for folk og et flott sted å besøke. Turen over til øya Thirasia var også spesiell, med få fremmede og fantastiske utsikter.
Aten var en ny opplevelse. Jo, det er mye trafikk der, og fotgjengere er ikke fredet vilt. Trafikken har ikke vikeplikt for vanlige dødelige som forsøker å krysse gata. Men området rundt Akropolis var gjort om til fotgjengersone og var rent og pent. Det var en fornøyelse å få tre dager til egen forsking slik at jeg kunne sette meg inn i stemningen. OK, Partenon var jo fint, men turistene fra Carnivals cruiseanløp gjorde at plassen ble fort trang (where's the lift?) et alvorlig spørsmål fra en svært overvektig amerikansk kvinne. Men Pnyx var tomt, og agora var en nydelig sted der jeg vandret og slappet av blant ruinene. Det er jo egentlig ikke det du ser som er tingen, oppdaget jeg, heller hva som har foregått på de stedene og stemningen. Det er det som teller for meg.
Arkeologiske museum var flott og jeg fikk en liten tåre i øyet ved synet av Octavians bronse.
Dagen i Delfi var også spesiell, og jeg lærte svært mye om ting jeg vet litt om fra før, bestandig en god opplevelse.
Retorikk kurset var bra, med to gode foredragsholdere, Jonas Bakken og Øivind Andersen, begge blant Norges ypperste på feltet, og hyggelige å ha med å gjøre med på kjøpet. I det hele tatt, det var vel verdt pengene og tiden og Astrid V må ha takk for at jeg fikk være med.
Vel tilbake og været har fulgt meg hit fra Hellas. Det er varmt og godt ute. Kevin virker trøtt og gammel etter kenneloppholdet og trenger noen dager å komme til hektene igjen, ser det ut som. Jeg håper det går bra, men han ser ikke godt nå og virker åndsfraværende og vil helst ligge og sove. Joda, det går den veien med oss alle, det gjelder å fylle dagene med noe meningsfylt slik at tiden ikke bare renner vekk mellom fingrene på oss. Jeg tror jeg er ganske flink til å finne på ting som interesserer meg og det er sjeldent jeg kjeder meg. Undervisning i klassen min er morsom nå. Elevene behandler meg pent, de jobber forholdsvis greitt med stoffet selvom skoleåret snart er over. Jeg har et håp om at noen av dem kommer opp til muntlig engelsk eksamen. De kan faktisk gjøre det bra men det er klart at streik og sensormangel gjør sjansene mindre for at det skjer.

Tomhet og engasjement

Det er en merkelig tomhet over en solfylt, sommervarm Kongsberg i dette øyeblikket. Kristoffer Guren er nettopp blitt lagt til hvile, kirken var full og Jan S og jeg satt høyt oppe i balkongen og så ingenting. Det var jo selvsagt greitt. Et damekor sang a capella på et imponerende høyt kvalitetsnivå og sereminien var ellers meget bra og reflektert gutten på en flott måte. Jeg er glad jeg var til stede. Nå er skolen tom og jeg venter en halv time før jeg drar bort til KIS og intervjuet om jobben som IB koordinator. Akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg vil ha jobben hvis jeg skulle bli spurt og hvis jeg ikke får den, som er vel mest sannsynlig, tror jeg ikke jeg blir lei meg. Det tar tid fra undervisninga og elevene og det er jo der jeg trives mest. Muntlige høringer i klassen min i dag med de påstått svakeste, ikke nødvendigvis i kunnskap eller innsats men heller i selvtillit. De var veldig nervøse men jeg er stadig vekk slått ut av den grundige jobbingen de presterer, de tar oppgaven meget alvorlig og gjør at jeg får dårlig samvittighet for å ikke ha nok timer sammen med dem. De fortjener mer. Dette er elever som gjør en 100% innsats, selv om stoffet kanskje ikke engasjerer dem. Det er dette som er det viktige ved jobben her i sølvbyen.
Rart at Terje F og E har bursdag på samme dag. Et par og tyve års forskjell i alderen, men mai måned er fin for sånt noe!
Og nå er det bare å pakke kofferten og forberede meg til Santorini og Aten. Flyet går fra Rygge klokka seks om morgen, søndag. Det blir sikkert tett med trafikk på veien på det tidspunktet tenker jeg. Det blir vel til at jeg må opp og ut i tre tida.

Hva er viktig her i livet?

Det har vært en opprivende og travel tid. Selv om været er bra og det er t-skjorteforhold, ligger det en trist stemning over miljøet. Det er selvsagt Kristophers død som gjør det og det var faktisk vanskelig å holde tilbake en liten tåre da jeg kjørte forbi ullykkesstedet nå. Blomstene ligger der og det store arret i veikanten forteller nok sitt. Minnestunden i hallen i går var gripende og elevene var utrolig flinke. Kristopher fortjener dette. Jeg skulle hatt han i går og klassen tok stilletiende fri. Selvfølgelig. Jeg håper å rekke begravelsen på fredag.

Det er nå montert nytt kjøkken i heimen og det er fint. Men jeg rekker jo ikke rydde opp etter snekkeren. Glass, kopper og bestikk ligger fortsatt ute på stuebordet og jeg må ordne opp i ettermiddag. I går gikk til to lange intervju med pensjonerte sjefer i Kystdirektoratet med Allan bak linsene. Begge disse gubbene var gamle militære fra lenge siden og hadde det skarpe intelligente blikket som gjør at du må være skjerpet hele tiden hvis du skal få tingene å gli skikkelig. Men jeg opplevd å bli behandlet med respekt, og spesielt Svein Ording, kjent som litt av en busemann, var meget grei og forstå selvsagt hva jeg ville med spørsmålene. Han så mine underliggende hensikt langveisfra, og parerte elegant mine hentydninger til dampveivals og arroganse som noen mener han hadde som arbeidstil i forbindelse med moderniseringene i fyrvesenet og lostjenesten. Jeg må innrømme at jeg ikke opplevd han på den måten. Eirik Sire var også meget hyggelig og vi fokk en fin lunsj da vi komm inn. Og han bor bare et par hundre meter fra meg i Drammen! Det virker som Allan var tilfreds. Han fikk iallefall nok råstoff for en helaftens film, og jeg var med på den gamle svidd hjernestøv opplevelse som setter mandags Pedagogisk plattform dag i Vestfossen i sin rette perspektiv.

Skrekk

Har nettopp fått melding om at en elev er blitt drept i en bilullykke ved Darbu. Jeg er langt unna men det er viktig at jeg er med. Gutten var et kjempeflott menneske med en glitrende framtid foran seg. Det er ikke mulig å finne ord som passer denne fryktelige situasjonen. Her må vi finne styrke og støtter de som trenger det her og nå.