Sol.

Søndager har noe for seg. Jeg er ikke som mange andre, som utnytter søndags morgenen til å sove lenge og som spiser frokost på senga. Dette er kanskje noe å prøve om vinteren men på en dag som i dag er det dødsynd. Vi har allerede vært en lang tur i skogen og Kevin har vist at selv om han er en gammel cocker, så er han langdryg! Og for et liv det er ute nå. Med knallsol, mild luft, ennå ikke blader på trærne og isen endelig borte, er dette min favoritt tid å være på skogen. Ikke noen insekter og de lengst trekkende fuglene ikke ankommet, jeg hørte trost, begge slag, bokfink, svart trost, grønnfink, alle meisene selvfølgelig og ganske mange nøtteskriker som gjør seg mindre ved sangen, mer ved utseende, lista er lang. Og med mår, rådyr og Kevin, vi kan vel si at dyreverdenen er godt representert.
Sangere gjorde seg gjeldende på korfesten for Arnulv Hegstad på fredagskveld også. Jeg hadde mine motforestillinger før jeg dro, men kvelden var vellykket. Maten var bra og jeg satt sammen med morsomme mennesker. Kari S til bords og hun var både god å se på og god å prate med. Hun er nok en av de få av mine venner som er ærlig med meg og ikke redd for å si ting jeg kanskje ikke vil høre. Det virker som om vi har det bra begge to og jeg gleder meg til å høre mer om hva hun holder på med. Takk Gunnar M for bordplasseringa. Jeg hadde jo forberedt en tale for kveldens mann og det er alltid slik at det blir vanskelig å slappe av før det blir unnagjort. Det gikk jo over alle forventninger og jeg må innrømme en liten selvgod følelse da mange har kommet etterpå og sagt at det var morsomt og underholdende. Men blant gode venner er det vanskelig å bomme! Nei, i det hele tatt, fredag var en vellykket kveld. E var pen og hyggelig og jeg satte pris på å kunne prate med henne enn litt anstrengt. Begravelsesagenten overgikk seg selv i å fortelle meg at han syntes talen min var morsom og at han skulle overrekke en hilsen fra Smiffy, en lærlingprest nå, som var en meget hyggelig elev på Åssiden. Rasmus E hadde visst ledd noe ordentlig under talen, jeg er positivt overrasket og det gleder meg. Noen hadde gravd fram noen gamle bilder av Arnulv og koret som ble vist på en skjerm. Jeg tror dette var et høydepunkt for meg, og hilsenen fra David B, ambassadør i Kosovo (den første altså!) var også noe som gledet meg veldig. Jeg har ennå ikke avgjort hvordan framtida blir i Cæciliaforeningen, men med Kjell R og Kari S der for å passe på meg, ser det ut som om det er et godt sted å være inntil videre.
I ettermiddag har vi enda en spennende kamp på TV'en, Newcastle hjemme mot erkefienden Sunderland. Det er vel sesongens øyeblikk. Vi bør kunne slå Sunderland og stemninga blir hundre prosent. Jeg håper min gamle far og Alistair er til stede og at været er bra. King Kev fortjener å vinne denne kampen også. Det er rart at en av fotballs mørkeste menn, Roy Keane, er manager i Sunderland, mens Kevin Keegan leder Newcastle ut av sumpen de havnet i tidligere i sesongen. Jeg gleder meg til kampen!

Og nå er det kveld og Michael Owen sørget for to mål. Sunderland klarte ingenting og ansiktet til Roy Keane var en fornøyelse å se. John ringer og sier Godset har snudd det mot Lyn og det ser ut til å gå riktig vei på alle måter. For en flott solrik dag dette har vært!