Snart midsommer og ferie!

Det regner i dag. Ordentlig, ærlig regn, og jeg hører trærne og plantene jubler. Det har vært fem uker siden jeg opplevd regn siste gang, en tordenbyge på Santorini.
Jeg har vært en tur i Stockholm og sett Kevin bli forvandlet fra en nærdøden opplevelse til sitt gamle jeg. Eller seg? Dette er et merkelig norsk uttrykk! En meget smertefull og hoven skulder, forårsaket av noe ingen forstår hva er, er blitt bra etter 24 timers behandling med antibiotika og smertestillende piller. Og kr 1600 hos veterinæren. Han er en kostbar hund men det er godt å vite at han har det bra, er kreftfri, dårlig syn, han er jo gammel, men at han er aktiv og glad i livet. Det er verdt pengene. Nå har vi englandsturen å glede oss til og han ser ut til å være klar, nyvasket og trimmet og med det gamle glimt i øyet.
Det er snart slutt på skolen og foreløpig har det vært problemfritt. Et par elever er skuffet over karaktersettingen og jeg har kanskje vært for positiv i min muntlig vurdering. Det er vanskelig å motivere svake elever med lave tall og selv om jeg forsøker å være realistisk i forhold til hvordan de skal vurderes, sier det seg selv at jeg skaper en optimistisk tone som lett kan tolkes feil av en forhåpningsfull elev. Klassen min har bedt meg ut i Kongsberg torsdagskveld, og den gamle 1. klassen som nå er 3. jeg hadde på Eiker har gjort det samme. På samme tidspunkt. Sånt er et kompliment og hyggelig. Dumt at jeg må si nei til Eikergjengen. De var også en flott sammensveiset gruppe. Men min egen klasse må prioriteres og de spurte først. Moro å være lærer av og til.
Vi prater fortsatt om streiken som falt sammen for over ei uke siden. Foreningen forsøker å få det til å se ut som om vi har oppnådd noe og det er godt mulig det. Men det har absolutt ingenting med streiken å gjøre. Her må vi se å skille mellom to saker. Lærerens rolle i samfunnet, status, rekruttering og lønnsnivå på den ene siden og streiken på den andre. Jeg mener streiken var helt feilslått og bare reduserte vårt ellers meget godt renomme og støtte blant befolkningen. Vi gikk ut med klare paroler om ikke noe prat, mer lønn, og la ned streiken med nettopp det motsatte. Det sammensatte utvalget som Hjetland skryter av er selvsagt enda en snakksnakk sak. Alle var jo enige om at dette måtte det bli orden på og regjeringen har jo uttrykt klare politiske mål for skolen og læreren. Det at KS er blitt vår motpart gjør saken bare mer vanskelig. Der er det jo ikke vilje eller penger som kan hjelpe skolen. Dette er en nasjonal anliggende som den enkelte fylkeskommune ikke er i stand til å gjøre noe med. Jeg går ut fra at dette kommer til å dø i løpet av sommeren og at vi starter det nye semestret med blanke ark. Brevet vi så fra Tom Martinsen til rektorene i Buskerud om hvordan de skulle spare inn et par prosenter i utgifter var et skudd for baugen som fylket har reagert på. Bra. Med slike holdninger ser det ikke bra ut for skolen, han ser ikke ut til å ha fått med seg hva resten av det styrende Norge har oppfattet allerede. Han er jo en sann pragmatiker. Men som med helsenorge, uten penger, hjelper det ikke med prat. Og derfor er foreningens seiershyl ganske meningsløst og dumt, synes jeg.
E fikk toppkarakter til eksamen. Hun er kry og det er hyggelig at innsatsen hennes ga uttelling. Jeg føler meg litt utnyttet men det er min egen skyld. Det er ikke så ofte jeg dveler ved tanken nå og livet går videre på en fin måte.
La oss glede oss til neste uke. Uventet sensoroppdrag på Sonans i Drammen og en oversettelse/innlesing for Gunnar i Fredrikstad er det som står på planen. Og ikke glem verkstedsbesøk med bilen. Egeerventil, sa de?