Teblader og spådomskunst.

For en hektisk uke, og det skulle være fredelig og rolig. Bilen var på verksted på onsdag for å få orden på egeerventilen, noe som har med avgassutslipp å gjøre. Da jeg kjørte hjem etterpå, virket bilen helt daff og den trakk ikke i det hele tatt. Jeg våget ikke foreta forbikjøringer. Så det var tilbake til Kongsberg torsdagsmorgen for hjelp. Det fikk jeg. Autopartner er et hyggelig sted å ha bilen og en god reklame for Saab. Nå er bilen bedre enn best. Så var det tilbake til Kongsberg fra Drammen på kvelden for å være sammen med klassen min på pizza på Jonas Gundersens. (Jeg har forstått dette med å droppe navn i reklameøyemed, ikke sant?) Det var meget hyggelig å være sammen med disse positive ungdommene som jeg tror kan bli ganske ordentlige mennesker etter hvert. Det er den positive viljen jeg er mest glad i hos dem, tror jeg, de ser det gode i hva jeg prøver å få til. Jeg lo av enkelte historier de fortalte om hvordan de hadde mobbet lærerne sine før i tiden. Det høres ut som om det var mange år siden men kan ikke være mer enn ett eller to. Allikevel, det ga meg trøst og tro på at en god tradisjon som var en så viktig del av min egen skoletid, for førti pluss år siden, blir holde så godt i hevd. Jeg husker hvordan stakkars C. Hookway, (historie) ga seg til slutt og ble fengselsbetjent istedet. Vi var rett og slett ondskapsfulle og det er for sent å være skamfull nå. Det sier noe om å være egnet til jobben kanskje. En betingelse i alle fall, må være at en lærer må kunne identifisere seg med mer enn bare fag og klasseromformaliteter, men også med elevene. Det er bestandig en øyåpner når elevene prater fritt og jeg ser hva de driver med utenfor klasserommet. Julies pasta og vann/brus i går kveld er et typisk eksempel. Hun er aktiv idrettsjente og må tenke bevisst på hva hun spiser. Dette åpner perspektiver om et liv fullt av alt mulig som ikke angår skolen eller meg. Ikke alle er klare over dette, som Michael Caine ikke sa det.
Men, det er godt å prate. Jeg går med mange ubesvarte spørsmål angående neste skoleår. Det virker som om ledelsen er mest opptatt av å avslutte dette året først og jeg ser logikken i det. Men planlegging av kk faget ligger fortsatt på beddingen. Jeg er for så vidt klar, men hvordan blir gruppeinndelingen, blir det to forskjellige grupper med hver sin lærer? Hva har de to andre lærerne tenkt? Dette er bare starten. Jeg blir visst klassestyrer i en første klasse, men sammen med hvem? Det blir sett på som byrdefullt å ha ansvar for tretti elever alene, noe dette året har motbevisst i forhold til meg og min nåværende gruppe. Det er selvsagt avhengig av hvem min kollega blir som jeg eventuelt deler en klasse med. Hvis vi tenker noenlunde likt, går det bra, hvis ikke det skjer, blir det en skikkelig belastning med potensiale for konflikter. Jeg gruer meg litt allerede.
Og ledelsen har fortalt at vi skal dra til Tønsberg i forbindelse med pedagogisk plattform de to førte skoledager i august. Vi skal overnatte i dobbeltrom. Hvem klarer det sammen med meg sånn som jeg snorker? Dette er selvsagt ikke aktuelt og jeg kommer til å spare skolen for hotellpenger og kjøre Drammen-Tønsberg begge dagene. Men så mye annet som er så mye mer relevant og presserende jeg skulle gjort akkurat da! Dette er frustrerende og umotiverende og skoleåret har ikke kommet i gang. Anklager om at slike oppfatninger er negative og destruktiver faller på sin egen urimelighet. Hvem er mer positiv og arbeidslysten enn en lærer i starten av et nytt skoleår? Motiveringen blir spolert av slikt.
Men det må gå an å tenke på noe annet nå. Jeg er bedt om å bidra med manus og innlesing av en film om Partnair ulykken som National Geographic er interessert i å gjøre noe med. En fascinerende jobb om en sak jeg husker som nyhetsjournalist. Og Gunnar B i Fredrikstad har også gitt meg mer enn nok å gjøre. Og torsdag til uka, drar den gjenopplivete Kevin og jeg til Rotterdam og Harwich med ankomst i St Abbs lørdagskveld. Jeg gleder meg, men hadde jeg måtte kjøre en Opel Safira som den jeg lånte på onsdag, ville kjøringa fortone seg som et mareritt. Så nå er det gode tider i vente. Jeg har ingen teblader nederst i koppen som kan fortelle meg om detaljene men har tro på at ferien blir bra.