Pludring på en fin kveld som denne...

For en nydelig dag, niende i niende null ni, bursdag til broren min og et par elever, og sola skinner, temperaturen er 24' med føhnvind fra fjellene og resten av uka er en lek. Jeg fikk båten til klubben ferdig i ettermiddag, navn til formannen behørig skrevet på rumpa og en stygg farge gjort enda verre med møkk og rust plassert forsiktig men "tilfeldig". Jeg tror den ble bra. Håper gutta mener det samme.
Det var oppmuntrende å høre enkelte kommentarer i min tredje klasse om Fremskrittspartiets forenkling av politikken. Billig bensin vil vi ha, men de raserer samfunnet hvis de kommmer til makta. Jeg har vært forsiktig med å ikke antyde meninger i timene, jeg må ikke bli stemplet som politisk, men det virker som om det er unødvendig. Men for all del, de må jo stemme som de vil, jeg har jo ikke stemmerett uansett og kan klage på tilværelsen så mye jeg vil men risikerer å bli sendt hjem! E har vært tøff og bestilt tur til Kanariøyne midt i november. Hun fant billigbillett på nettet og slo til. Den dama blir en håndfull for en eller annen mann en gang men hun viser selvstendighet og samtidig omsorg for sine nærmeste. Hun vet jeg vet hun vet at hun kan gjøre som hun vil hos meg i timene mine men det går en grense som hun spiller på til fullkommenhet.
Og mens jeg sitter og skuer utover Drammen fra vinduet her, kommer jeg på at jeg må være i Oslo ganske mye neste uke. Jeg gruer meg. Den byen byr meg imot etter hvert og det var ikke et savn at jeg ikke var der gjennom hele sommerferien. Mandag er det kor, og en engstelig dirigent som er redd for at han fornærmet meg med en kommentar...dette er ikke jeg vant til, det er jo det motsatte som er vanlig. Jeg har forsikret om at det er fritt fram med spydigheter fra ham, bare han kan ta imot mine i retur. Han dro fran Schütz siste mandag. Endelig noe som er sangbart, vanskelig men melodisk. Det blir moro med denne avvekslingen. Og så er det overnatting fra tirsdag til onsdag på Grand i embets medfør heter det. Om vurdering og nemndarbeid. Jeg gjesper allerede.
Santorinituren nærmer seg og jeg gleder meg. Det blir godt med varmt sjøvann, en iskald øl på Hook's Bar og det at jeg kjenner øya såpass godt og slipper å måtte finne ut av allting. Det blir som med E, lader opp batteriene etter en dårlig sommer slik at den lange mørke vinteren blir lettere å komme igjennom. Etter hvert som årene går, merker jeg mer og mer hvor slitsomt det er å være i Skandinavia mellom oktober og mars. Kulda er ikke noe problem, men mørke morgener og tidlige kvelder koster energi og går på overskuddet løs.
Dette innlegget er bare pludder, men jeg kan ikke holde på med sakligheter og vesentligheter hele tida. Og forøvrig har jeg glemt hvordan jeg skal laste opp bilder og lenker her-og jeg gidder ikke sette meg inn i det akkurat nå. Så hvis dette er kjedelig lesing, er det det da.