Å vekke minner.

Det er en givende tid i jobbsammenheng og jeg gleder meg til neste uke når det er sommerferieerstatningstur til Santorini. Og det blir besøk fra Norges representant i Mali og Madagascar uken etter ferien. Gleder meg til det også. Koret i går kveld, en hyggelig øvelse blant gode venner. Det var ekstra overraskende å bli praiet av doktor E som ville fortelle at hun skulle en lengre tur til India og være lege der. Kunne hun få e-mail adressa mi? Selvsagt. Og jeg ser kk muligheter der også. Den andre E'en så tafatt og trøtt ut. Jeg synes synd på henne, sikkert uten grunn, men da jeg måtte stoppe for henne på fotgjengerfeltet etterpå, så hun direkte pjuskete og lei seg ut. Ballen ligger definitivt hos henne vet hun selv, men det er spørs om jeg gidder slå den tilbake over nettet hvis den, i mot formodning, blir slått over i min retning. Det er merkelig hvordan følelser virker hos oss mennesker og jeg ser ungene på skolen lettere eller tyngre omslynget, det blir verre til våren, og vet at de kommer til å oppleve skuffelser, sorg og uforståelige situasjoner. Stakkars!! I dette tilfelle går årene veldig fort forbi og kvinner i en viss alder merker det mye tydeligere enn mannfolkene gjør, liker jeg å innbille meg.
Minnene fra en misbrukt ungdomstid kom flommende tilbake i går kveld i bilen hjem. En Abba cd vekket bilder av andre bilturer da Abba var aktuell første gang på slutten av sytti årene. Jeg husker da jeg haiket mellom Kragerø og Hamar på regelmessig måte før motorveiene ble til og bilene var hva dagens generasjon ville kallet veteranbiler. Jeg ble plukket opp utenfor Kløfta og kjørte opp til Hamar i en Folkvogn Beetle med Abba på full styrke ut fra en kassettspiller i dæsjen. Mørkt og kaldt, minnene har tydeligvis ligget bak der et eller annet sted for å bli gjenopplivet av en låt på cd spilleren i Saaben i mørket i går kveld. Og da kommer alle de andre turene jeg har kjørt ganske ofte, til og fra Rotterdam, Kiruna/Jokkmokk, opp og ned England, for det meste om natta, alene og med dempet lys i bilen og musikk av en eller an sort på anlegget. Bergen til Drammen i snøstorm over fjellet, nedover Romsdalen i månelys eller i Yorkshire på A1 ned eller opp mellom London og Newcastle. Det har vært mange mil, mye musikk og massevis av sovende minner.
Gamle venner fra NRK tiden er alltid hyggelig å ha kontakt med, ikke minst Marina T som jobber nå på UiO og trenger hjelp med en stemme til en infofilm om universitet. Den jobben tar jeg jo, selv om pengene ikke er så allverdens. Det begynner å bli en del år tilbake til da jeg pendlet inn til Marienlyst hver dag og jobbet med flinke mennesker i en levende redaksjon. Vi hadde ikke blitt skikkelig pc styrt da og folk hadde tid til å se sidelengs og prater sammen om saker istedenfor å bare stirre på pc'en og drive solospill med reportasjene. Verdien av å prate sammen virker å falle bort etterhvert og jeg skylder på pc samfunnet. Et verktøy erstatter en kultur. Det kan ikke bare være bra.
Tida renner ut. Min pc må sjekkes av datagutta fordi jeg får dårlig radiosignal på den. Og det er enda flere timer å ta før jeg peker bilen østover. Hva med hårklipp i dag? Dumt med hvit rand rundt ansiktet når jeg klipper meg etter santorinitur. Og optimisten regner med sol hver dag...