Litt forvirring før heldagsprøven. Min makker Jan S er ikke kommet ennå men det er greitt i og med det er hans elever som går først og jeg er sensor. Mine begynner etter matfri. De andre svirrer rundt og skal starte med skriftlig nå. Jeg tar en titt innom om et øyeblikk for å se hvordan de har det. Jenta med privatproblemer hjemme er på plass men ser trett ut. Stakkar. Jeg føler for henne. Hun har vært åpent med meg og det er godt å kunne gi noen støttende ord selvom tingene må løses av henne selv. Foreldre er noen tullinger, er vi ikke det? Og plutselig forteller en av guttene at han er innom nettopp det samme. Det er ikke lett for dem samtidig som vi legger press på innsats her på skolen.
Kari S sendte melding i går kveld. Hun slutter i jobben sin og er borte et par uker på plasser i inn og utlandet som er kjent for snø og slalombakker. Godt for henne det. Vi kommer helt sikkert til å treffes etter hun er tilbake. Hun har mye å fortelle meg om sier hun. I like måte!!
Dagens gjøremål er over. Jeg er hjemme og god og sliten. Det blir chilli con carne til middag, rester fra i går med en boks med fløytebær oppe i ++. Det blir godt med solid mat. Jeg er svært fornøyd med innsatsen til elevene i dag. Og da Jan sa det var bra stemning, varmet det. Det er viktig for meg at elevene føler en trygghet og opplever det positivt når de blir utsatt for en stressituasjon sammen med lærer'n.
Nå kommer en helg med diverse jobber, den viktigste er vel å få på plass KK foredraget jeg må holde på tirsdag. Da Astrid fortalte at 32 elever hadde søkt KK faget, oppsto et nytt problem, men denne gangen et positivt et. De skal løse det de som er betalt for det! Hun var til og med innom tanken på to klasser. Vel...
Francis Pym er død i dag. En av Margaret Thatchers "wets". Tida går og hun har ikke så lenge selv, den rustne jernkvinnen.
Det har vært en del reaksjoner på Bøckmanns utspill om nedskjæringer i lønnsbudsjett samtidig som hun ønsker sosialt samvær. Hva var det? Aketurer og låveball, begge før sommerferien? Her mangles det bakkekontakt og/eller finger i jorden eller hva de nå sier på norsk! Folk rister på hodet, det blir ikke noe av sånne ting.
Og nyhetene fra Jerusalem er deprimerende. En eller annen palestiner har skutt opp en jødeskole og drept flere. Denne volden løser selvsagt ingenting men israelerne ser ikke ut til å forstå at de skylder palestinerne både land og genuin ordentlig behandling. FN har jo vedtatt flere ganger ting som Israel bare ikke følger opp. Jeg støtter selvfølgelig ikke Hamas' strategi. Men Israel, kanskje bør jeg skrive jødene, ønsker ikke fred, men seier. Det er ikke mulig å opprette noe annet enn Sparta/Heloter, Svarte/hvite i Sør Afrika eller muslimer/hinduer i India/Pakistan (du forstår hva jeg mener) med andre ord evig hat mellom mennesker, før partene forstår at de er nødt til å prate sammen med gode, ærlige hensikter. Dette koster mye, men hva er alle disse livene egentlig verdt? Irland har vist oss at det er mulig. OK, løsningen er ikke 100% for noen part, men det er bedre enn det uløselige hatet vi ser i Israel for tida. Jeg er pessimistisk. Så lenge Vår Herre er part i saken, kommer det aldri til noe forsoning. Ironien er nedslående og israelitter og filistere slåss videre, som de alltid har gjort. Nok nå. Dagsrevyen er i gang og viser siste episode foreløpig i denne "bli fiender" følgetongen.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)

No comments:
Post a Comment