Rosa

For en utrolig flott tur til Kongsberg i morges. Jonsknuten og Ble badet i rosa lys, tørt på veien og P4 som forteller om køen på E18 inn til hovedstaden. Jeg kjeder mine omgivelser med skryt om turen min. Men uansett hvor lenge jeg bor i dette utkant av et land, blir jeg aldri lei av overraskelsen rundt neste sving, for å si det litt klossete.
Etter en liten krise i selvtilliten, jeg får dem av og til, bestemte jeg meg for å gå på Arnulvfesten allikevel. Jeg er bedt om å tale for Arnulv og synes det er en ære å bli spurt og et privilegie å få anledning til å si noe i anledning hans avgang i koret etter så mange år. Han har gitt meg så mye spennende og moro innenfor musikken. Jeg har fått lov til å delta i konserter med kunstnere av øverste klasse og jeg er heldig nok til å kunne ha et kjempegodt personlig forhold til han. Han har sannelig vært der og gjort det. Problemet har vært at jeg bryr meg litt mye om de få i koret som er opptatt av at man ikke skal synes eller stikke seg fram. Jeg later som om det ikke betyr noe, og stort sett gjør det ikke det, men når slike anledninger byr seg, føler jeg stikkende blikk og hører hvisking som gjør at gleden jeg ønsker å formidle og dele blir sur og oppgaven har lett for å mislykkes. Et lite sukk, men de som gir støtte (og vet å motta det) teller så utrolig mye når jeg sitter i det mørke rommet.
Og Hillary har klart å ta igjen fordelen Barak erobret nylig, etter resultatene i Ohio og Texas. Det blir vanskelig å finne ut av hvem jeg ønsker som ny president. Hva angår det meg, forresten? Dumt spørsmål. Og folkavstemning om Lisboaavtalen vekker svær debatt hjemme. Dette er enda et skritt vekk fra demokratiet som EU demonstrerer til stadighet. Hvorfor er våre ledere redde for at folket skal si sin mening om en såpass viktig sak? Blair klarte å ro unna hele tida, feig som han var og redd for å miste ansikt over euroen. Brown er tydligvis ikke noe bedre. Her ligger min prinsipielle motstand mot EU medlemskap, tror jeg. Men om UK hadde vært utenfor, ville ikke de samme tendensene gjort seg gjeldende fra London? Fremskrittspartiets/Sveits/Californias måte å avgjøre saker er nok å gå for langt i demokratiets ånd, folket kan jo ikke uttale seg om allting til enhver tid, men slike saker som Maastricht og nå Lisboa fortjener bredere avslutning før de kan være forankret i folkets samvittighet som noe vi går for.
Straks er det to timer i VG2. Oppsummering av stilskriving og en titt på Animal Farm er på dagsordenen for klassen.
Jeg ser fra pulten min ut vinduet over Lågen og jernbanebrua (Glasses yndlingsutsikt for tida) og ser at himmelen er blitt grå. Værmeldinga er for overskyet, mulig snø og det ser ut til å gå den veien. Og Unni B er sykemeldt. Ikke bra. Enda en lærer borte, og selv om ikke alt skal legges ved døra til administrasjonen, er tendensene klare. Håper hun er straks på plass igjen.