Det demrer for noen, tror jeg.

Jeg forstår elevene når de sier de er trøtte. I dag er jeg i et slags spøkelsestilværelse, jeg vet jeg er kommet trygt på jobben og at timene er forberedte men jeg føler jeg er i en drøm. Ikke noe mareritt, bare en tilstand der jeg ikke kjenner ordentlig mine omgivelser. Jeg håper dette bedrer seg når det blir lyst. Det hjelper for hver dag som går, forresten, lyset kommer tilbake tidligere og tidligere for hver dag og dette er en av de flotte tingene ved å bo i Norge (joda, det finnes faktisk!) Trettheten er nok på grunn av korøvelsen i Oslo i går kveld. Det ble litt sent og det var ny musikk, det første store korverk skrevet i Norge...på tysk javel, men litt spesielt for det. Ikke vanskelig å synge men uten riktige briller ble det en anstrengende kveld. Dirigenten la merke til at jeg ikke hadde det så bra. S satte i bilen hjem til Drammen og kommenterte det og det er hyggelig at han ser. Jeg blåste jo i det men dette er enda et eksempel på det jeg har på hjerte for tiden. Det koster så lite å bry seg og gir så mye.

Det er en kjedelig tid i norske nyheter for tida og jeg aner ikke hvordan rapporten jeg sender over til avisa i London skal se ut. Er livet virkelig så innholdsløst her i landet? Eller er det noe konkurspreget over nyhetsformidlere som ikke klarer å finne saker som engasjerer folk? At SV må ut av regjeringssamarbeidet ved et eventuelt dårlig valgresultat var toppsaken men kan ikke tas alvorlig som toppsak vel? Det blir for fantasiløst, synes jeg. Kambodiarettssakene mot Røde Khmer ledere er absolutt mer gripende og Ole Torp i NRK hadde en god sak om det. Men det er ikke norske nyheter. Det må være en del nordmenn av litt rødere avstøpning som vrir seg litt i sine trange trusene når de husker hvordan de støttet ivrig opp om dette folkeesperimentet som drepte minst to millioner uskyldige mennesker. Og noen sier vi ikke skal kritisere kulturer som ikke er like "bra" som våres. Hvordan går det an å sitte på hendene på denne måten? Neste skritt er jo å bli en AKP'er av 70 talls støpning og uttrykke støtte og forståelse for folkemord i "menneskehetens ånd". Toleranse er vel og bra men må ikke bli en unnskyldning for ikke å mene at noe er riktig eller galt. Denne tanken kommer selvsagt ut av en interessant samtale med to elever i går og slike stunder gleder en gammel lærer som tror at intelligensen døde ut for 20 år siden. Det er godt å ta feil...enda en gang.