Jeg så lyset!

...og endelig så jeg lys på himmelen i det jeg kjørte gjennom rundkjøringen ved Haug. Det går allikevel oppover. Som en dykker som holder på å måtte åpne de sviende lungene sine for saltvann på vei opp mot en aldrikommerden overflate, kommer lysere tider. En ting er snøen, en deprimerende hvit teppe over landskapet. Den er i alle fall ren her og ikke møkkete og full av griseri som jeg pleier å opplever den i hovedstaden. Jeg savnet ikke osloturen i går kveld. Nei...lyset betyr jo alt og det er ikke lenge til sola står der klokka seks, veiene er tørre, skogen er åpen for oss alle sammen og vi er ute av denne lange vintertunnelen. De må selvsagt forsøke å utsette gleden ved å legge inn en times forskyvning på klokka snart, selvsagt. Men det klarer vi!
En kjempemorsom stand-up komiker Mike McIntyre på NRK 3 i går kveld fra Apollo i London. Jeg fikk ikke tak i navnet hans men Jo Brand hadde styringen og som vanlig, var hun grov i kjeften, morsom på sin egen fetite bekostning og ga meg noe å le av. Selve stjernen var gos på det som denne sjangeren er til for å gjøre, observere vanlige dagligdagse ting og gi en personlig vri. Motbydeligheter om å nyse slimete snørr utover mens han er på fest var godt gjort. Jeg må forsøke å finne lenker til han. Det var godt med en latter, jeg synes det er tungt for tiden.
Det virker som om elevene har det tungt også. Gårsdagens engelsk i 2. klassen var som å røre i syrup. De gjør jo det de skal, men det tar sååååå lang tid og dermed blir det kjedelig. I hvert fall for meg. Og et par av dem begynner å bli litt frekk. Det er dumt når jeg må stoppe opp og be dem om å tenke på hva de sier. Det ødelegger en stemning jeg føler har tatt lang tid å få etablert og det er sårende når det er elebver jeg setter spesielt pris på og som jeg har forsøkt å gjøre det lille ekstra for. Men de er jo fortsatt barn på en måte, og noen mennesker blir aldri mer enn det de er på noen områder forstår jeg etter hvert. Jeg har selv stoppet opp i min utvikling er det sikkert noen som hevder, med rette. Men på hvilket område? Aner ikke. Jeg håper lysere tider betyr lysere sinn og at dette jeg merker nå blir en vinter 2009 dsak som blir glemt til våren. Det er ofte slik.
Min egne klasse derimot blomstrer og dette bare viser hvordan vi lærere opplever hverdagen som variert og givende. Et priviligert yrke.