Likegyldighet

Vi er midt oppe i konserttid igjen i Cæciliaforeningen, Händel denne gangen, og flott musikk. Det er mye som skjer, nemndmøter torsdag og fredag, konserten hele helgen og fagforeningsmøte på Hønefoss mandag og tirsdag. Jeg er sliten og ryggen min er vond etter å ha falt på isen og nå midt i en kiropraktor/massasje/nåler behandling som hjelper mye men er vanskelig.
Jeg kom på at vennskap er noe vi priser for lavt. Dette ble tema fordi jeg merker hvor lite interessert E er i hva jeg holder på med og dette understreker hvor lite dybde var i den personen. Jeg satset mye på å være engasjert i hva vedkommende var opptatt av, kunsthistorie, kultur, Italia, litt familie greier osv og jeg vet at det var verdsatt. Men å ikke ha evnen til å vise gjensidig interesse er giften som drepte det vennskapsforholdet der stein død. Nå er hei hei litt meningsløst og hvordan har du det enda tommere. Dette er i grell kontrast til mitt forhold til min basskollega K som stiller spørsmål, reagerer på hva jeg forteller og kommer med kommentarer. Han forstår hva dette går ut på. Kommunikasjon er noe som skal skape noe nytt, har vi funnet ut i KK klassen min i Kongsberg. Likegyldighet er giftig og skaper grunnhet, mistenksomhet og ulyst. Dette gjelder også mitt forhold til et par kolleger på jobben min der problemer med å snakke sammen er påfallende. Atmosfæren blir negativ og destruktiv. Jeg spør meg selv om jeg er ansvarlig men finner ut at jeg er det også, fordi jeg ikke er likegyldig. Det skal være en feil å reagere. "Gi blaffen, ikke bry deg om sånn eller sånn" er rådet jeg får fra mine gode venner og det er jo klokt å ikke ta innover seg manglende interesse, intelligens eller engasjement. Allikevel, fordi jeg er et engasjert menneske, reagerer jeg negativt på slik oppførsel og det gjennomsyrer min måte å reagere på og følgene blir selvsagt bare verre. En nedbrytende kjedereaksjon.
Men for guds skyld, sola skinner, bikkjene skal ut i skogen og jeg gleder meg veldig til en flott konsert med et orkester, Det norske Barokkorkester, som spiller Händel som om musikken var skrevet i går. Fantastisk!