Søndagsro

Det er søndagskveld og jeg så månen og et par stjerner nettopp. Det er kanskje ikke første gangen snøen stopper siden vi fikk Robin i hus men det kan ikke være langt i fra. Så mye snø, og nå er det våt slapps overalt. Robin vokser og er blitt flink til å komme på fløyte eller kommando. Sitter og venter gjør han også. Hvis det ikke er noe som er mer spennende å finne på da.
Garasjetaket måtte måkes. Jeg tok det i går, tidlig på morgenen og trodde hjerteinnfarktet var bare et øyeblikk unna. Men det gikk bra bortsett fra at ryggen er totalt ødelagt. Det blir ei stund før jeg kan rette meg opp uten å stønne og det er ved sånne anledninger alderen melder seg. Men det er godt å se at taket er ryddet for snø og at mange andre har mye mer enn jeg har!
Det var morsomt med Drammensfilmen, en liten lesejobb fredag der jeg tjener bra og blir verdsatt av oppdragsgiveren. Det var en film som selger byen med alle de opplagte bildene fra stranden, torget og Union. Hva er en film om Drammen uten Ypsilonbrua? Og med en engelsk stemme tett inntil mikrofonen, intimiteten og nærhet! Javel, det er det de vil ha. Og jeg synes selv det hørtes bra ut.
Begge bikkjene ligger på gulvet og drømmer foran peisen. Varmt og lunt inne, et glass single malt på stuebordet og piping og beinslag ut i tomme lufta. De er artige dyr, Kevin og Robin. Løper videre i søvnen. Bare synd at Kevin er såpass blind at han er begrenset når vi er ute. Snart er det leggemegtid. Mandag er ofte en lang dag og det er viktig med z'ene, som jeg forteller ungene på skolen. De har forresten meldt mer snø. Flott.